.jpg)
14 unge voksne som fikk en autismediagnose i barndommen har blitt dybdeintervjuet av Elisabeth Øverland.
Og de 14 har åpnet seg opp om både positive og utfordrende ting.
– De forteller hvor viktig nære relasjoner til både mennesker og dyr var, og at det betydde mye å kunne fordype seg i meningsfulle aktiviteter og interesser. Samtidig pekte de på miljømessige barrierer som utfordret god livskvalitet, blant annet sensorisk overbelastning, mobbing og utfordringer i kommunikasjon med helsepersonell og lærere, sier Øverland.
I avhandlingen sin har hun undersøkt hva som fremmer god livskvalitet hos autistiske personer i tidlig voksenliv ved å sammenstille deres erfaringer med perspektiver fra erfarne klinikere.
Basert på disse erfaringene delte 20 klinikere fra spesialisthelsetjenesten sine refleksjoner i fokusgruppeintervjuer, der de vektla behovet for langsiktig og individuelt tilpasset oppfølging.
– De framhevet den uvurderlige rollen pårørende har som støttepersoner gjennom hele livsløpet til personer med autisme, og understreket at oppfølging må tilpasses kontinuerlig i tråd med endringer i livsfaser, forteller stipendiaten.
Et sentralt tema i avhandlingen er deltakernes tilbakeblikk på en utviklingsprosess der de beskriver en bevegelse fra å streve med å «passe inn» i ungdomstiden, til gradvis å akseptere egen annerledeshet i tidlig voksenliv.
Øverlands funn utfordrer tradisjonelle forestillinger om uavhengighet.
– Støtte fra andre beskrives som en stabiliserende faktor som gjør selvstendighet mulig, ikke som et tegn på svakhet. Gjensidig avhengighet blir dermed beskrevet som en viktig faktor for økt livskvalitet gjennom hele livet, forteller hun.
Elisabeth Øverland har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Helse og velferd. Avhandlingen har tittelen «Exploring life with Autism: Quality of life and daily functioning from childhood to emerging adulthood».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Elisabeth Øverland 11. september 2026
- Here you can find more information about Elisabeth Øverland´s defence the 11th of September, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Mange av deltakerne med autisme ga uttrykk for at livskvaliteten bedret seg over tid, fra ungdomsårene og inn i ung voksen alder.
- Nære relasjoner til både mennesker og dyr ble beskrevet som sentrale for trivsel og livskvalitet.
- Muligheten til å fordype seg i egne interesser fremsto som en viktig ressurs som kan fungere som kompass for utdanning og yrkesvalg.
- Overgangen fra ungdom til voksenliv innebærer ofte en bevegelse fra et ønske om å «passe inn» og være som alle andre, til større selvinnsikt, selvaksept og stolthet over å være seg selv.
- Autistiske personer møter betydelige barrierer som sensorisk overbelastning, mobbing og sviktende kommunikasjon i møte med skole og helsevesen.
- Klinikerne ønsker å gi god oppfølging, men opplever det krevende å finne god kommunikasjonsform og etterlyser mer strukturerte, langsiktige og individuelt tilpassede tjenester.
- Pårørende og andre nære støttespillere har en uvurderlig rolle gjennom hele livsløpet.
- Å motta støtte fra andre framstår som en forutsetning for reell selvstendighet.