English version of this page

Fritidsboliger og distriktsutvikling

Det å satse på utvikling av fritidsboliger i distriktene blir sett på som viktig i utviklingen av bygdene våre. Men hvor viktig rolle spiller dette egentlig? Dette er noe av det Merethe Lerfald har sett på i sitt ph.d.-arbeid som hun forsvarer 29. mai.

Dame på trappa til et stabbur om vinteren med boblejakke og skjerf

Merethe Lerfald disputerer 29.05.2026.

Foto: Ole Martin Ringlund/INN
Publisert 15. mai 2026 09:13 - Sist endret 18. mai 2026 01:07

Distriktsområder i Norge og ellers i den vestlige verden gjennomgår omfattende strukturelle endringer. Endringene er knyttet til avindustrialisering, globalisering, endrede mobilitetsmønstre og demografisk tilbakegang. 

Disse utviklingstrekkene har forsterket regionale ulikheter og redusert mange distriktsområders evne til å opprettholde sysselsetting og bosetting samt skape ny næringsutvikling. 

– I denne sammenhengen har fritidsboligutvikling fått økt betydning som strategi for distriktsutvikling, særlig i fjellområdene i Sør-Norge, men dens faktiske bidrag til regional utvikling er fortsatt omdiskutert og utilstrekkelig forstått, forteller Merethe Lerfald.

Med utgangspunkt i tidligere fritidsboligforskning og perspektiver fra økonomisk geografi mener Lerfald avhandlingen hennes gir tre hovedbidrag. 

For det første viser den at tett og konsentrert fritidsboligutvikling skaper utvidede muligheter. For det andre viser den at kommunene spiller en sentral rolle i å sikre forutsigbarhet og legge rammer for utviklingen. For det tredje utvikler avhandlingen en ny konseptuell modell som viser hvordan tett og konsentrert fritidsboligutvikling kan skape mer kontakt mellom folk, men også hvordan effektene ofte begrenses.

Merethe Lerfald har vært del av ph.d.-programmet programmet Innovasjon i tjenesteyting i offentlig og privat sektor. Tittelen på avhandlingen hennes er: «Agency patterns and actor composition in rural second-home development».

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  1. Stor og konsentrert fritidsboligutvikling skaper utvidede mulighetsrom som tiltrekker et mangfold av næringsaktører, og utfordrer dermed et skille mellom endogen og eksogen utvikling.
  2. Disse mulighetsrommene formes kollektivt på tvers av aktører og skalaer gjennom stedsbasert lederskap, der kommunene spiller en sentral rolle i å sikre forutsigbarhet og legge rammer for utviklingen.
  3. En konseptuell modell for hvordan fritidsboligbefolkningen påvirker samfunnskapital, og videreutvikler begrepet "displaced buzz" ved å vise hvordan tett og konsentrert fritidsboligutvikling kan skape potensial for interaksjon, samtidig som utviklingseffektene ofte begrenses av svak institusjonell forankring utover fritidsboligen i seg selv.
Emneord: disputas