– Tidligere forskning på matomgivelser har mest fokusert på fysiske steder som butikker, skoler og restauranter, og i mindre grad på digitale steder eller teknologiens roller i fysiske steder, forteller Sabrina til inn.no.
Det har hun gjort. Studien kartlegger rett og slett hvordan digitalisering påvirker matomgivelsene våre.
Det gjør den ved å utvikle begrepet digitale matomgivelser, i tillegg til å komme med et teoretisk rammeverk som forklarer hvordan det fungerer. Alt sammen er basert på intervjuer med unge kvinner mellom 18 og 24 år i Norge, og en omfattende gjennomgang av eksisterende forskningsdata.
Studiet viser at digitalisering påvirker matpraksiser i ulik grad, men at digital teknologi er tett integrert i kvinnenes daglige matpraksiser.
– Noen ting er fortsatt analoge, som tilberedning av mat, mens andre er blitt mer digitale, som å finne oppskrifter i sosiale medier eller bestille mat via apper. I noen tilfeller overlates nesten hele beslutningen til teknologi, for eksempel når man bruker KI til å lage en måltidsplan, sier stipendiaten.
Samtidig forteller de unge kvinnene at mange opplever press knyttet til kropp og urealistiske forventninger skapt av matrelatert inhold i sosiale medier.
– De rapporterte også at de ble utsatt for digital markedsføring av usunn mat, og at det var vanskelig å skille pålitelig ernæringsinformasjon fra feilinformasjon, forteller Sabrina Ionata de Oliveira Granheim.
De digitale matomgivelsene der folk lever og ellers bruker sin tid på, påvirker hva folk gjør med mat og hvordan de gjør det. Selv om folk kan ta egne matvalg, påvirkes disse valgene av omgivelsene rundt dem, der sosiale, kommersielle og politiske krefter spiller inn.
– Maktdynamikker i denne sammenhengen er forsterket med digitalisering fordi store kommersielle aktører innen både teknologi og mat er en del av digitale matomgivelser. Digitalisering har potensial til å bidra til sunnere kosthold, så lenge det innføres tiltak som prioriterer folkehelse fremfor kommersielle eller teknologiske interesser, sier ph.d.-kandidaten på INN.
Tittelen på avhandlingen er «Et teoretisk rammeverk for digitale matomgivelser». Doktorgraden har hun tatt på ph.d.-programmet Helse og velferd ved Universitetet i Innlandet.
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Sabrina Ionata de Oliveira Granheim 5. juni 2026
- Here you can find more information about Sabrina Ionata de Oliveira Granheim´s defence the 5th of June, 2026
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Digital teknologi er nå en sentral del av hverdagslige matpraksiser (altså: alt vi gjør som handler om mat), og påvirker hvordan folk søker informasjon, velger mat, handler, bestiller måltider og ellers forstår helse og ernæring.
- Avhandlingen utvikler begrepet digitale matomgivelser, som beskriver et utvidet rom der sosiale og materielle matpraksiser finner sted, medierte, forsterket, muliggjort eller erstattet av digital teknologi, med konsekvenser for matforbruk, ernæring, helse og sosiale ulikheter.
- Studien viser at matpraksiser er digitalisert i ulik grad, blant annet:
- Analoge matpraksiser, som å lage og spise mat.
- Digitalt forsterkede matpraksiser, der teknologi endrer opplevelsen på viktige måter. For eksempel er ikke matleveringsapper nøytrale media som forbrukere bestiller mat gjennom, de bruker varsler, rabatter og design som oppmuntrer til hyppigere kjøp og ofte styrer valgene mot energitett mat med lav næringsverdi. Andre eksempler i denne kategorien er netthandel av mat og digitale bestillingsløsninger i restauranter (som digitale kiosker).
- Digitalt erstattede matpraksiser, der teknologi overtar oppgaver som tidligere ble gjort av mennesker. Dette ser vi blant annet i bruk av kunstig intelligens, for eksempel til å analysere forbrukeratferd og målrette matreklame automatisk, eller når generativ KI brukes til personlig kostholdsveiledning.
- Folk opplever ikke digitale matomgivelser likt. Tilgang til teknologi, digitale ferdigheter, sosial posisjon og alder er blant de faktorene som påvirker hvem som får gode muligheter og hvem som blir mer sårbare.
- Siden digitale matomgivelser former matvaner, preferanser og oppfatninger av hva som er lett og ønskelig å spise, utfordrer dette ideen om at matvalg først og fremst er en individuell sak.
- Samtidig har folk handlingsrom. Dette kom til uttrykk da unge kvinner tok aktive grep for å beskytte seg, for eksempel ved å velge hvem de følger i sosiale medier, slutte å følge influensere og blokkere innhold som påvirket dem negativt. Over tid ble mange mer bevisste på hvordan algoritmer virker, og tilpasset innholdet de så for å få inspirasjon uten så mye feilinformasjon eller negativ påvirkning. Dette viser at det er mulig å få tilbake noe kontroll over egne matvaner.
- Likevel er matvalgene sterkt påvirket av sosiale, kommersielle og digitale strukturer, særlig markedsføring og algoritmer som styres av aktører med hovedmål om profitt, ikke helse.
Digitalisering kan bidra til et sunnere kosthold, for eksempel gjennom bedre tilgang til informasjon, inspirasjon, enklere planlegging og tilgang til mat. For at det skal skje, trengs tydelige rammer og politikk som sikrer at teknologisk utvikling støtter folkehelse og sosial rettferdighet, og ikke forsterker eksisterende ulikheter eller fremmer usunne matvaner.