English version of this page

Hvordan involvere brukere som opplever maktesløshet på best mulig måte?

Ane Bast har i etableringen av en såkalt «demenslandsby» undersøkt hvordan nye tjenester kan utvikles for og sammen med brukere i sårbare situasjoner. 20. mars forsvarer hun doktorgradsarbeidet sitt.

Portrettbilde av en ung dame med svart genser mot en trevegg

Ane Bast disputerer 20.03.2026.

Foto: Privat
Av Ole Martin Ringlund, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 6. mars 2026 09:18 - Sist endret 17. mars 2026 10:54

Ane Bast sin avhandling har fått tittelen «Design av offentlige tjenester rettet mot sårbare brukere: En casestudie av en 'demenslandsby'».

I dette arbeidet har hun utforsket tjenestedesign som verktøy for innovasjon av offentlige tjenester. Tjenestedesign kan beskrives som en kreativ og samskapende metode der tjenester utvikles gjennom prøving og justering i samarbeid med brukerne.

Studien tar utgangspunkt i etableringen av en «demenslandsby» i en norsk kommune. 

– Målet med tilbudet er å legge til rette for at demensrammede kan leve mest mulig slik de er vant til, innenfor trygge rammer, sier Ane Bast. 

Konseptet er inspirert av en modell fra Nederland, men er oversatt og tilpasset norske forhold. Forskningen har fulgt planlegging og gjennomføring over fem år.

– Personer med demens kan ha begrenset evne til å uttrykke egne behov, noe som gjør det krevende å inkludere dem i utviklingen av tjenestene de skal bruke. Jeg har undersøkt hvordan slik involvering kan gjennomføres, ansattes rolle i prosessen og hvilke problemstillinger som oppstår når nye løsninger skal tilpasses eksisterende rammer, forteller Bast. 

Den viser også at design- og utviklingsarbeidet fortsetter etter oppstart av tilbudet dersom nye løsninger skal bli en del av praksis. 

– Funnene har relevans for andre områder der brukere står i avhengige eller asymmetriske forhold til tjenestesystemet, som NAV, barnevern og integrering, mener Ane Bast.

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

Styrker ved tjenestedesign:

  • Tjenestedesign gir rom for refleksjon og felles læring. Prosessene bidro til at ansatte og ledere stilte spørsmål ved etablerte rutiner og måter å organisere arbeidet på, og utviklet en felles forståelse av hva god omsorg innebærer.
  • Sårbare brukere kan inkluderes i tjenestedesign når prosesser og metoder tilpasses deres forutsetninger, og når det etableres trygge relasjoner.
  • Studien synliggjør den sentrale rollen ansatte som står brukerne nærmest, har som bindeledd mellom brukere og organisasjonen. De tolket behov, representerte brukernes perspektiver og bidro til å omsette erfaringer i praksis.
  • Tjenestedesign kan styrke sammenhengen mellom utvikling og gjennomføring, når designarbeidet videreføres i implementeringen av nye løsninger.

Begrensninger ved bruk av tjenestedesign:

  • Fordi tjenestedesign forutsetter refleksjon og aktiv deltakelse, kan ulik kognitiv og sosial kapasitet føre til at enkelte brukere får mindre innflytelse i prosessene.
  • Representasjonen av brukerne kan bli skjev. Når ansatte eller pårørende formidler behov på vegne av brukere, kan enkelte perspektiver bli mer fremtredende enn andre.
  • Lover, budsjetter og beslutningsstrukturer setter rammer som kan begrense handlingsrommet i tjenestedesignprosesser.
  • Studien viser at designarbeidet ofte er konsentrert i planleggingsfasen. Når metodikken ikke videreføres i implementeringen, kan nye løsninger miste retning eller forankring i praksis.
Emneord: demenslandsby, disputas