I avhandlingen sin undersøker Ødegården Aanstad tid filosofisk, teoretisk og på en småbarnsavdeling i en barnehage.
– Tid er familiært og allment, og tid har ulike betydninger for mennesker. Tid angår oss som samfunn, i institusjoner og som enkeltindivider, og berører oss på forskjellig vis med ulike virkninger, skriver hun til inn.no.
Tid angår også barnehagen som pedagogisk institusjon, ifølge Ødegården Aanstad, som forteller at i dagens pedagogiske landskap er barnehager og skoler ofte orientert mot kompetansesamfunnet og en målorientert pedagogikk.
Tid forstått som noe som kan effektiviseres og styres, fratar mennesker i utdanningsinstitusjoner noe av mulighetene til å utvikles som hele mennesker.
Gjennom studiens utforskning av tid har Camilla Helén satt søkelyset på en helhetlig tid, hvor hun har pekt på tidens ulike bestanddeler. Tid kan være organiserende, tid kan være en indre tid i mennesket, og tid kan være heldige øyeblikk som kan vokse seg store av betydning.
– Hvis alt skal gå fort, og rettes mot kompetanseutvikling for fremtiden uten å ta hensyn til at sakte lek med en bil, latter på et fang eller «humming» når en brødskive smaker godt kan ha en dypere betydning for mennesket, kan de små hendelsene gå tapt for et pedagogisk blikk, forteller hun.
– Ved å ta menneskers tid på alvor, bør pedagogikken, og dermed også barnehagen, forholde seg til tid.
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Camilla Helén Ødegården Aanstad 25. april 2025
- Here you can find more information about Camilla Helén Ødegården Aanstad´s defence on the 25th of April, 2025
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Tid er usynlig for det blotte øyet, og kan forstås på forskjellige måter både i filosofi og teori. I sammenheng med pedagogiske praksiser på en småbarnsavdeling trer tiden frem som mangfoldig og kompleks. Den komplekse tiden har forskjellige virkninger for menneskene på småbarnsavdelingen.
- Kronostid er den ytre tiden, ofte organiserende for hva som kan gjøres når. Denne tiden gir trygghet i sammenheng med hva som kommer når, og den gir struktur til hverdagen. Vi trenger noe som kan peke bakover og fremover når det gjelder tid. Samtidig kan kronostiden frata andre tider mulighet til å være virksomme for mennesker.
- Aiontid er den indre tiden forstått som mangfoldige bevissthetsstrømmer. Denne tiden er evig i det den skjer og er verdifull for at vi skal kunne utvikles som hele mennesker. I denne tiden bygges minner, erfaringer og følelser. Aiontiden er preget av et fravær av andre tider for å kunne oppstå og utfolde seg, men aiontiden kan aldri være det eneste målet for pedagogikken. Aiontid er en del av et hele i et vidt tidsperspektiv.
- Kairostid er de heldige øyeblikk som kan vokse seg store i betydning. Man må ha flaks for å få oppleve kairostid, samtidig ser det ut til at kairostid oftere kan oppleves når fjern eller nær fortid bringes inn i nået.
- De tre tidene utfyller hverandre og gir forskjellig preg på pedagogikken. Med det gir de også barn ulike muligheter til å være hele mennesker, og ikke bare er et offer for en styrende tid.
- Gjennom å trekke tid frem fra det ureflekterte og det tatt forgitte, slik studien er et bidrag til kunnskapsutvikling for barnehager og andre pedagogiske institusjoner, kan lyset rettes mot tid, slik at tiden blir synlig. På den måten kan personer som arbeider i pedagogiske institusjoner ta hensyn til tid i sine pedagogiske praksiser.
Camilla Helén Ødegården Aanstad har gjennomført doktorgradsarbeidet sitt på ph.d.-programmet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling.
Tittelen på avhandlingen er: «Tidens virkninger: En studie av tid i filosofi, teori og på en småbarnsavdeling».