Med tilbakekomsten av store rovdyr som ulv og bjørn i Norge står bøndene overfor økende utfordringer med å beskytte storfe på utmarksbeite.
– I doktorgradsarbeidet mitt har jeg undersøkt hvordan storfe reagerer på rovdyr ved hjelp av små sensorer, en slags aktivitetsklokker for dyr, som registrerer bevegelse og hjertefrekvens, forteller Laura Jeanne til inn.no.
I arbeidet med doktorgraden sin har hun sammen med andre utviklet en modell som automatisk gjenkjenner kuers atferd basert på bevegelsesdata fra halsbåndene deres.
Og dataene de har fått tilbake gjør oss klokere på hva som skjer med kyr når for eksempel rovdyr nærmer seg. Og ikke minst – de kan være med på å løse en stor konflikt.
– Slike sensorer hjelper oss å forstå hvordan kyr oppfører seg under stress, noe som kan føre til bedre dyrevelferd og redusere konflikter mellom husdyrhold og rovdyrforvaltning.
Niccolai er glad i å formidle forskningen sin og har i løpet av arbeidet med ph.d.-en blant annet laget en tegneserie av en av forskningsartiklene hun fikk publisert:
- Les om det her: Lager tegneserie av forskning
Stipendiaten forteller til inn.no at hun har lært mye av dette. Hun har også fått et utvidet perspektiv på hva forskning på slike ting hun har drevet med kan bety.
– Gjennom denne reisen har jeg fått nye perspektiver på hvordan vitenskap kan bygge bro mellom forskere og bønder, og mellom forskning og praksis. Jeg har sett med egne øyne hvor vanskelig sameksistens kan være når politikk og økologiske realiteter ikke stemmer overens.
Tittelen på avhandlingen til Laura Jeanne Niccolai er: «Norwegian Forest Face-Off: Behavioral and physiological responses of free-ranging cattle to carnivores». Hun har gjennomført doktorgraden sin på ph.d.-programmet Anvendt økologi og bioteknologi.
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Laura Jeanne Niccolai 13. juni 2025
- Here you can find more information about Laura Jeanne Niccolai´s defence on the 13th of June, 2025
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Vi fant en sterk sammenheng mellom kuers bevegelse og hjertefrekvens. Det betyr at vi kan estimere kuenes fysiologiske reaksjoner på rovdyr kun ved hjelp av bevegelsesdata, uten behov for ekstra sensorer.
- Kyr som ble eksponert for rovdyr brukte lang tid på å roe seg ned, spesielt etter å ha luktet ulv eller bjørn. Dette viser at de fortsatt gjenkjenner disse truslene.