Innfanging og merking av dyr er en nøkkelmetode for å studere viltpopulasjoner rundt om i verden. Biologer overvåker en rekke dyrearter på denne måten - pattedyr, fugler, reptiler, amfibier og fisk.
Data fra innfangete og merkete dyr gir omfattende informasjon om bevegelser, adferd og bestander som er viktige for bevaring og forvaltning av de ulike artene.
Innfangingen kan påføre dyrene stress, men vi vet fortsatt lite om hvordan ulike fangst- og merkemetoder påvirker individenes fysiologi, forskningsresultater og forståelsen av deres biologi.
Nå vet vi litt mer. Alexandra Thiel har nemlig evaluert korttids- og langtidseffekter av ulike metoder for fangst, merking og prøvetaking på skandinaviske brunbjørner i ph.d.-arbeidet sitt.
– Jeg har funnet ut at fangst, merking og prøvetaking hadde en rekke korttids- og langtidseffekter på bjørnenes bevegelser, adferd, fysiologi, kondisjon og reproduksjonssuksess, skriver Thiel til inn.no.
Thiel undersøkte også sesongmessige biologiske rytmer hos bjørnene og utviklet en metode for å oppdage tap av ungekull.
Studier av potensielle effekter av fangst og merking inngår sjelden som et viktig formål i forskningsprosjekter.
– En årsak til dette kan være at det er vanskelig å studere slike effekter, blant annet fordi man mangler en kontrollgruppe å sammenligne forsøksdyrene med. Hvordan monitorerer man dyr som ikke har blitt innfanget og monitorert? sier Thiel.
Ulike forskningsmetoder påvirker imidlertid dyrene i forskjellig grad og dette gir muligheter for å sammenligne metoder.
– Denne studien viser viktigheten av å forstå effektene av ulike monitoreringsmetoder på dyrevelferd og forskningsresultater, og gir robust informasjon for forbedring av fanstprotokoller, forteller Alexandra Thiel.
Tittelen på avhandlingen er «Effects of capture in Scandinavian brown bears».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Alexandra Thiel 16. mai 2025
- Here you can find more information about Alexandra Thiel´s defence on the 16th of May, 2025
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Fangst av bjørner i hiet om vinteren resulterte i mindre bevegelser etter at de forlot hiet påfølgende vår, og dette vedvarte til sent på sommeren.
- Mer invaderende prøvetaking og merkemetodikk, og høyere anestesidoser resulterte i lengre tid til normalisering etter fangsten.
- Fangst av unge bjørner hadde langtidseffekter på kondisjon og reproduksjon.
Ph.d.-prosjektet til Thiel var en del av Det skandinaviske bjørneprosjektet som ledes av Norsk institutt for naturforskning, og som primært finansieres av Naturvårdsverket i Sverige og Miljødirektoratet i Norge.
Fysiologiske sensorer (hjerte- og temperaturloggere) ble finansiert av Miljødirektoratet og Medtronic Inc.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- alexandra.thiel@inn.no