I moderne svineavl kan man raskere øke genetisk framgang dersom man bruker yngre råner til sædproduksjonen og inseminasjon.
Utfordringen er at rånene må bli kjønnsmodne for å produsere sæd, og spermiene må ha god kvalitet for å gi god fruktbarhet i felt.
– Det kan være vanskelig å bestemme når rånen skal begynne å brukes for sædproduksjon. I dag brukes standardtester for spermiekonsentrasjon, svømmedyktighet og morfologi, men det er behov for flere analysemetoder for å øke kunnskapen, forteller Shrestha til inn.no.
Forskningen til Asmita Shrestha hadde som mål å kartlegge molekylære og funksjonelle endringer i rånesæd i forbindelse med kjønnsmodning.
– Vi fulgte unge Duroc-råner fra de begynte å produsere sæd og over tid, og analyserte sæden med avanserte metoder. Metabolomikk ble brukt for å identifisere endringer i metabolitter, transkriptomikk for å forstå molekylære mekanismer, og funksjonelle tester for å vurdere spermiekvalitet.
Studien identifiserte nøkkelmetabolitter i sæd, som glutamat, alanin, aspartat, kolin og taurin, hvis konsentrasjon endret seg med alderen og kan fungere som potensielle biomarkører.
– Vi fant også at mer kjønnsmodne råner viste betydelige forbedringer i spermienes motilitet, levedyktighet, DNA-integritet og toleranse for å lagre sæddosen over tid, forteller Shrestha.
Arbeidet legger et grunnlag for å utvikle nye molekylære biomarkører som kan bidra til å bestemme optimalt tidspunkt for når unge råner skal starte å produsere sæddoser for bruk i avl.
– Dette kan bidra til å gjøre norsk svineproduksjon enda mer effektiv og akselerere genetisk framgang, ifølge stipendiaten på Universitetet i Innlandet.
Tittelen på avhandlingen til Asmita Shrestha er «Undersøkelse av biomarkører for kjønnsmodning i rånesæd ved hjelp av metabolomikk-, transkriptomikk- og spermiekvalitetsanalyser».
- Her finner du mer informasjon om disputasen til Asmita Shrestha 11. desember 2025
- Here you can find more information about Asmita Shrestha´s defence the 11th of December, 2025
Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:
- Vi identifiserte sentrale metabolitter (glutamat, alanin, aspartat, kolin) som potensielle biomarkører for kjønnsmodenhet. Konsentrasjon av de ulike metabolittene bidrar til å beskrive den reproduktive utviklingen hos unge råner.
- Vi kartla det metabolske fingeravtrykket i sæd under kjønnsmodning og identifiserte flere sentrale metabolske veier (f.eks. porfyrin-, taurin/hypotaurin- og glyserolipidmetabolisme) som endrer seg betydelig under kjønnsmodning.
- Vi fant at den funksjonelle sædkvaliteten forbedres med alderen. Modne råner viste bedre sædmotilitet, forbedret DNA-integritet og høyere lagringstoleranse for sæddoser, og at de fleste parametre for spermiekvalitet stabiliserte seg fra 8 måneders alder.
- Vi karakteriserte det transkriptomiske landskapet i sædceller og identifiserte komplekse regulatoriske nettverk. Dette gir en dypere forståelse av de biologiske prosessene som i forbindelse med kjønnsmodning hos råner.