English version of this page

Unge har lav digital helsekompetanse

Unge folk i Norge sliter med utilstrekkelig digital helsekompetanse. Det er et av funnene i doktorgradsarbeidet til Christopher Le. 28. mars blir han den første som disputerer på det nye doktorgradsprogrammet Helse og velferd på Universitetet i Innlandet.

Christopher Le står i et rom med rosebuketter og to store skjermer i bakgrunnen

Christopher Le disputerer 28.03.2025

Foto: Privat
Av Ole Martin Ringlund, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 14. mars 2025 08:21 - Sist endret 28. mars 2025 12:21

Doktorgradsprosjektet til Christopher Le undersøker ulike aspekter av helsekompetanse blant unge i alderen 16–25 år i Norge.

Funnene er ikke særlig oppløftende, og kan få negative konsekvenser for disse unge.

– Høy generell helsekompetanse har betydning for helserelatert livskvalitet og kan føre til redusert antall fastlegebesøk, og god evne til å bruke digitale helsetjenester eller digital helsekompetanse kan føre til redusert antall spesialistbesøk, forteller Le.

Han sier videre at digital helsekompetanse spiller en viktig rolle for unge personers evne til å navigere i helsesystemet, samtidig som det er avdekket at evnen til å bruke digitale helsetjenester varierer betydelig mellom aldersgrupper, kjønn og utdanningsnivåer.

– Samlet sett bidrar denne forskningen til å tette kunnskapsgapet knyttet til helsekompetanse blant unge personer. I tillegg introduserer dette doktorgradsarbeidet flere kvalitetssikrede måleinstrumenter samtidig som det etterspør en ny tilnærming til måling av helsekompetanse i forhold til dagens digitale transformasjon av helsetjenester, ifølge Christopher Le.

Studien konkluderer med at organisatorisk helsekompetanse eller helsekompetansevennlige helsetjenester kan bidra til å bedre unge personers digital- og helsekompetanse.

Funnene gir nye innsikter og kan bidra til å utforme fremtidens strategiutvikling, praksis og forskning innen helsekompetanse.

Tittelen på Christopher Les avhandling er: «Digital- and health literacy in young people aged 16-25. A secondary analysis of HLS19 data collected in Norway»

Hovedfunn i doktorgradsarbeidet:

  • Det finnes en viss grad av sosial gradient for helsekompetanse blant unge i Norge.
  • Alle typer helsekompetanse som ble undersøkt har varierende grad av positiv innvirkning på bruken av helsetjenester.
  • Flertallet av unge i Norge mangler flere nøkkelferdigheter som kan forventes av dem som brukere innenfor konseptet «pasientens helsetjeneste».
  • Unge i Norge sliter med utilstrekkelig digital helsekompetanse, og noen har vanskeligheter med å få tilgang til kvalitetshelseinformasjon digitalt.
  • Unge personers generelle helsekompetanse er positivt assosiert med helserelatert livskvalitet og negativt assosiert med antall fastlegebesøk.
  • Digital helsekompetanse er positivt assosiert med unges evne til å navigere i helsesystemet.
  • Unge personers evne til å bruke digitale helsetjenester er negativt assosiert med antall spesialistbesøk.

 

Emneord: disputas, digital helsekompetanse