English version of this page

En forestilt hjemkomst til et frigjort Palestina

Hvilke filmatiske bilder kan oppstå når man forestiller seg et frigjort Palestina, og har spekulativ "non-fiction" evnen til å gjøre verden mer håpefull? Dette er noen av spørsmålene Dalia AlKury har undersøkt i sitt doktorgradsprosjekt som hun forsvarer 27. september.

Portrett av Dalia AlKury med en oransje bakgrunn. Hun smiler bredt og har på seg et oransje skjerf.

Dalia AlKury disputerer 27.09.2024. Foto: Jónína Guðbjörg Guðbjartsdóttir

Av Hedda Smedbold
Publisert 13. sep. 2024 09:00 - Sist endret 16. sep. 2024 11:04

AlKurys Ph.D., "Imagining Liberation", er et praksisbasert kunstnerisk forskningsprosjekt gjennomført i doktorgradsprogrammet Kunstnerisk utviklingsarbeid i film og beslektede audiovisuelle kunstformer ved Den norske filmskolen på Høgskolen i Innlandet.

– I prosjektet iscenesetter jeg min egen hjemkomst til et frigjort Palestina i forskjellige former, fra skriving til filming. Det inkluderer uretter om historisk og nåværende vitnesbyrd om kolonivold og etnisk rensing av mitt folk, samt personlige erfaringer med tapet av et hjemland, skriver AlKury til inn.no.

Interessen for å iscenesette simulerte fortider i hennes tidligere dokumentarer, og deretter iscenesette spekulasjoner om fremtiden under hennes praksisbaserte forskning, stammer fra en dyp frustrasjon over mangelen på kunst som forestiller seg en verden hun håper er mulig.

– Begge praksiser – iscenesetting i dokumentar og spekulativ non-fction – er dypt forankret i å stille spørsmålet: "Hva om?" for å tilby en annen mulig verden eller narrativ. Arbeidet mitt kombinerer disse tilnærmingene i realiseringen av min egen metode i spekulativ multitemporal non-fction, forklarer AlKury.

Visningen vil vise hennes kortfilmer, videodagbøker og narrative eksperimenter gjennom forskningen. Når Dalia vender tilbake til Palestina, møter hun etiske dilemmaer som setter spørsmål ved hennes egen selvsensur, representasjonen av "andre", og rollen til filmatisk katarsis.

Når hun blir spurt om betydningen av filmpraksisen hennes i en større sammenheng, sier AlKury følgende:

– Jeg prøver å engasjere meg politisk med verden ved å gi stemme til personer som er påvirket av krig og andre undertrykkende situasjoner. Mitt bidrag til hybridfilm utforsker hvordan iscenesetting av fantasier og aspirasjoner hos dokumentardeltakere kan svare på deres desperate behov for rettferdighet og reparasjoner. Jeg utforsker temaer som dekolonialitet og frigjørende måter å bygge et bilde som kan styrke stillestående historier gjennom forskjellige spekulative, narrative verktøy.

Hovedprosessen i doktorgradsarbeidet:

AlKury sier at det som er viktig i spekulativ non-fiction, er at når en kunstner har laget filmarbeid som konfronterer ugunstige realiteter og forestiller alternative fremtider, begynner verden å føles mer håpefull. Å gjøre muligheten for en bedre verden kjent er å bringe den ett skritt nærmere, og kan også indirekte kritisere status quo.

Her er de presise trinnene hun har tatt for å skape kunstprosjektet:

  • Finn temaet.
  • Finn personen som personifiserer det temaet (noen ganger finner de deg).
  • Etabler "fakta" om temaet med personen.
  • Kast faktaene til side og forestill deg hvordan ting kan fungere bedre, i et ideelt scenario.
  • Skriv de forestilte scenariene og finn øyeblikk av sannhet og skjønnhet.
  • Abstraher det fra ord og dialog, og gjør det til en følelse, helst en kompleks følelse.
  • Mediter over denne følelsen (med personen og alene, dvs. gjennom din foretrukne kunstneriske metode).
  • Lag et visuelt bilde der essensen av den følelsen blir synlig.
  • Film det og gi nok rom slik at det omdirigerer deg eller karakteren, forhåpentligvis belyser det en dypere sannhet.

Kontaktinformasjon:

/forskning/doktorgradsutdanning/disputaser/disputassaker-2024/disputas-fiktivt-fritt-palestina/index.html, 141:3: $​{include:contact}: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/dalia-alkury.html?vrtx=vcf does not exist