Nytt forskningsprosjekt skal styrke returordning i verdikjeden

Hvordan får man flere kunder, forhandlere og samarbeidspartnere til å delta i en returordning? Det er spørsmålet Lilleseth Kjetting nå ønsker å finne svar på gjennom et nytt forskningsprosjekt.

Gruppebilde av prosjektdeltakerne

Fra venstre: Hans Olaf Delviken (Universitetet i Innlandet), Garbiel Linton (Universitetet i Innlandet), Stian Gulli Hanssen (Klosser Innovasjon), Marthe Ødegaard (Lilleseth Kjetting) og Ingvild Fuglerud (Lilleseth Kjetting)  

Foto: Jørgen Flint / Universitetet i Innlandet
Av Jørgen Flint
Publisert 20. mai 2026 11:16 - Sist endret 20. mai 2026 12:17

Prosjektet er et samarbeid mellom Klosser Innovasjon og Universitetet i Innlandet. Nylig fikk selskapet innvilget et FORREGION-prosjekt med støtte fra Innlandet fylkeskommune. Prosjektet har et totalbudsjett på over en halv million kroner og skal gjennomføres det kommende året. 

Målet er å skape ny kunnskap om hvordan returordninger fungerer i praksis, og hvordan flere aktører i verdikjeden kan motiveres til å delta.

Bygger videre på tidligere prosjekt

Bakgrunnen for satsingen er et tidligere utviklingsprosjekt der Lilleseth Kjetting etablerte en returordning for brukt kjetting. I prosjektet ble det blant annet utviklet en digital løsning som skulle gjøre returprosessen enklere for brukerne.

– Dette bygger videre på et prosjekt vi tidligere hadde, der vi utviklet en returordning for gammel kjetting og hvor utviklingen av en app for kjettingretur sto sentralt. Nå ønsker vi å lære mer om hvordan ordningen faktisk fungerer ute hos kundene og samarbeidspartnerne våre, sier Ingvild Fuglerud, økonomi- og HR-sjef i Lilleseth Kjetting.

I det nye prosjektet skal forskerne undersøke hvordan kunder, forhandlere og andre samarbeidspartnere opplever returprosessen i dag.

– Nå ønsker vi å forstå bedre hvordan ordningen oppleves av dem som faktisk bruker den. Vi skal kartlegge hvordan returordningen fungerer i praksis i dag, samtidig som vi tester konkrete tiltak som kan bidra til økt deltakelse, sier Fuglerud.

Lokalt forskningssamarbeid i Kongsvinger

Forskerne fra Universitetet i Innlandet mener prosjektet kan gi viktig kunnskap om hvordan bærekraftige returordninger kan utvikles i tett samarbeid med næringslivet.

– Et sentralt utgangspunkt for prosjektet er at de ulike aktørene i ordningen ikke nødvendigvis verdsetter det samme. For noen kunder handler retur først og fremst om bærekraft og om å bidra til noe meningsfullt. For andre er den økonomiske rabatten på ny kjetting avgjørende. Og for noen handler det rett og slett om at det er praktisk å kvitte seg med brukt kjetting på en god måte, sier førsteamanuensis Gabriel Linton.

Sammen med universitetslektor Hans Olaf Delviken deltar han i prosjektet gjennom CREDS – Senter for digitalisering og bærekraft ved Handelshøgskolen Innlandet, Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap.

– Forhandlerne er de som møter kunden i kjøpsøyeblikket. Det er i stor grad opp til dem om returordningen i det hele tatt blir nevnt og forklart. Samtidig vet vi for lite om hvilken nøkkelrolle de spiller for at kundene faktisk skal levere inn brukt kjetting, og hva som motiverer dem til å engasjere seg, sier Linton.

Klosser Innovasjon koordinerer prosjektet

Prosjektet koordineres av Klosser Innovasjon i Kongsvinger, som har vært en viktig pådriver for å få forskningssamarbeidet på plass.

– Det er viktig at næringslivet tar i bruk forskningen og ikke lar den bli liggende i en rapport. Målet er å utvikle løsninger som faktisk fungerer i praksis og som gjør det enklere å delta i returordningen, sier prosjektleder Stian Gulli Hanssen i Klosser Innovasjon.

Han mener prosjektet er et godt eksempel på hvordan samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører kan bidra til både innovasjon og grønn omstilling.

5 menesker rundt et konferansebord
Fra et arbeidsmøte. Foto: Jørgen Flint / Universitetet i Innlandet