English version of this page

Skogen - fremtidens "gull"?

Kan vi erstatte olje med skog? Med en økende etterspørsel etter bærekraftige, fornybare materialer, står skogbruket foran en spennende endring. Kan treet, en gang brukt til å bygge hus og lage papir, også bli en løsning på vår voksende plast- og oljeavhengighet?

En gruppe studenter følger med på undervisning ute i skogen.
Publisert 22. jan. 2025 14:09 - Sist endret 24. okt. 2025 09:14
Vi har sett nærmere på hvordan skog kan bli en del av løsningen for en grønnere framtid, og hvordan studenter i skogbruk opplever å være med på denne omstillingen.

Kan skog erstatte olje? 

Svaret er mer positivt enn mange tror. Med et økende fokus på bærekraftig ressursforvaltning, er det allerede flere produkter som kan erstattes med tre.

Stora Enso, en av verdens største produsenter av trebaserte produkter, er blant de ledende på området. Selskapet utvikler produkter som kan erstatte plast, som for eksempel engangsbestikk, plantepotter og emballasje laget av trefiber. 

Men det er ikke bare engangsprodukter som kan lages av tre. Skogen kan også bidra til å erstatte fossile brensler med biobrensel, som trepellets og flis. Videre er det store muligheter for å bruke tre i byggebransjen med innovative materialer som krysslaminert tre (CLT), som kan erstatte stål og betong i bygninger.

Skogen har rett og slett et utrolig bredt potensial som ressurssentral, og mange av studentene ser en fremtid der trebaserte materialer står i sentrum for både økonomi og miljø.
En gruppe studenter følger med på undervisning ute i skogen.

Under en fagdag ved Fiskvik i Rendalen kommune får studentene våre i oppgave å vurdere alder og bonitet på en skogteig. Faglærer Petter Nergaard forklarer hvordan de jobber med ulike hogstklasser og hvordan de benytter måleutstyr for å få nøyaktige data.


 

Nærbilde/portrett av studenten Karoline som smiler til fotografen. Skog i bakgrunnen.
Skog er fremtiden. Karoline Prøis Kagnes

 

Karoline, andreårs student i skogbruk ved Universitetet i Innlandet ved studiested Evenstad, er tydelig på at framtiden tilhører skogen.

– Vi går mot en økning i bruken av treprodukter, og vi kan bidra til å redusere avhengigheten av plast og olje, forteller hun entusiastisk.

Karoline har funnet sin vei inn i en verden der både bærekraft og teknologi spiller en nøkkelrolle: 

– Jeg har alltid vært interessert i skog, og et fag om skog på videregående fikk meg til å se karrieremulighetene i skogbruket. Nå ser jeg at skogmarkedet er et av de beste stedene å få jobb etter studiene, sier hun. Med økende fokus på bærekraft og resirkulering, blir skog som ressurs stadig viktigere – for både økonomi og miljø. 

Karoline er ikke alene om å se potensialet i skogen som en bærekraftig ressurs. Mange skogbrukstudenter ser på skogbruket som en løsning på de utfordringene samfunnet står overfor i dag, spesielt med tanke på miljøkrisen og behovet for alternative materialer. 

Nærbilde av studenten Oliver som smiler til fotografen ute i skogen.
For flere av studentene, som Oliver Nergaard, er det en yrkesvei fylt med både personlig interesse og store muligheter:

Skogbruket er en sektor med stort potensial, spesielt med tanke på økt fokus på bærekraftige løsninger. Jeg føler meg optimistisk med tanke på jobbmulighetene etter studiene.

Evenstad skiller seg ut med sin praktiske tilnærming til fagene, og gir studentene et solid fundament både i teori og feltarbeid.

Karoline forteller at hun tilbringer minst tre dager i uken ute i skogen, der hun lærer om forvaltning og bærekraftig bruk av naturressursene. 

Mann som arbeider med måleinstrumenter inne i mørk, grønn skog.
Feltarbeidet gir oss en annen skolehverdag, og erfaringen er helt avgjørende. Karoline
Student Eirik Olsen stikker et instrument inn i et tre for å ta en prøve av stammen.

Student Eirik Olsen tar en treprøve av ei furu for å finne antall åringer, slik at de kan stadfeste alderen til treet. 
 

Nærbilde av prøvetakingen: Hvor gammelt er treet?
Eirik må bore helt inn til kjernen for å finne rett antall åringer. 
Oliver teller årringer fra treprøven.
Oliver teller antall åringer fra treprøven som Eirik har tatt.  

Mye av det vi gjør handler om feltarbeid og målinger. Vi lærer å bruke skogen på en bærekraftig måte, og det er viktig at vi forstår hvordan skogen utvikler seg. Oliver
 

Å foredle plantemateriale er veldig spennende, og det er interessant å se utviklingen som har skjedd innenfor dette feltet, samt hva som kan skje i fremtiden. Jeg er usikker på om jeg vil spesialisere meg innen denne nisjen i skogbruket, men det virker absolutt interessant.

Karoline

Caroline sammen med to mannlige studenter ute i skogen, ser opp og følger med på undervisning.
Skogbransjen har fått et grønnere preg de siste årene, og både teknologi og bærekraft står i sentrum. For studentene ved Evenstad er ikke skogbruket lenger bare for de som ønsker å jobbe med hogst – det er et mangfold av muligheter innen produktutvikling, bioteknologi og miljøforvaltning. 

Skogbransjen er i rask utvikling, og studenter som Karoline og Oliver er klare til å ta del i innovasjonen som skjer.
 
Faglærer Petter fyrer opp bål før lunsj.

Det er ikke bare jobb og krevende skolearbeid på studentene. Faglærer Petter Nergaard fyrer opp et lunsjbål til studentene sine. 
 

Oliver sitter på huk ved siden av bålet.
Studielivet ved Evenstad gir en unik mulighet til å fordype seg i skogforvaltning i et miljø preget av nærhet til naturen. Med små klasser og praktisk tilnærming er erfaringene fra studentene verdifulle for framtidige studenter. 
En gruppe på fire studenter står og snakker rundt bålet.

Madelen Gundersrud, Eirik Olsen, Oliver Nergaard og Karoline Prøis Kagnes samles til bålprat etter endt skogteig vurdering.

Vi er en liten klasse, og det er en stor fordel. Alle kjenner hverandre godt, og lærerne er flinke til å bli kjent med oss. Det gjør at vi tør å spørre om hjelp og stille spørsmål. Denne nære relasjonen mellom studenter og lærere bidrar til et trygt og inkluderende læringsmiljø. 

Karoline

Nærbilde av grønn skogbunn.
Vi er få jenter på skolen, men miljøet er veldig godt og vi prøver å trekke inn flere jenter. Selv om det er utfordringer knyttet til kjønnsbalansen i bransjen, er fremtiden lys. Vi er optimistiske, for det er mange jobbmuligheter, og vi får mye støtte fra både lærere og de som jobber i næringen.  Karoline

Skogbransjen er i ferd med å gjennomgå en spennende transformasjon. Fra å være sett på som en tradisjonell næring, har den fått en mer innovativ profil, takket være en økt interesse for bærekraft og teknologi. Skogbruket er ikke lenger bare for de som vil jobbe med hogst – det er et helt spekter av muligheter, fra produktutvikling og bioteknologi til maskinteknikk og miljøforvaltning. 

Nærbilde av en smilende Gudmund Nordtun i skogen.
Det er et stort sug etter kompetanse i skogbransjen på alle nivåer, fra maskinførere til biologer. Vi har mange unge mennesker som kommer tilbake etter sommerjobber og blir fast ansatt – det er vinn-vinn for både oss og dem. Gudmund Nordtun, administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog

Gjennom studiene skal de få innsikt i bærekraftig bruk av skogressursen og ivaretakelse av biologisk mangfold. Dette er en nøkkelfaktor i skogbruket.

Utfordringen er å få studiene til å balansere mellom landbruk og bevaring av samfunnet. Det handler om å finne en god balanse, slik at utdanningen gir en kombinasjon av kunnskap om skogens mange funksjoner. 

Det er viktig å forstå prosessene for videreforedling av trevirke, Grovt kan den deles i to: Den mekaniske delen som vanligvis er den groveste delen av trestokken, der man bearbeider  til planker og materialer.

De andre delene av treet går til treforedling, som bryter ned bestanddelene i trevirket for å hente ut kjemiske komponenter. Dette kan føre til produksjon av alt fra klær til kosmetikk og mat.

Vi i bransjen må være tilgjengelige og sørge for at studentene får innblikk i hva næringene innebærer og hvilke behov de har. Det er viktig å fremheve at dette er en svært bred virksomhet som innbefatter høyteknologi, økonomi og kundeorientering i tillegg til det skogfaglige.

Helportrett av Gudmund med skogen bak.

Skogbruket handler om å bruke naturressursene på en ansvarlig måte, og finne den rette balansen mellom økonomisk verdi, faglig rett skjøtsel, miljø og arbeidsplasser.

Gudmund er klar på at bransjen trenger kompetente folk som kan tenke nytt:

Det er et enormt potensial i trebaserte produkter. Vi ser at flere unge mennesker nå får øynene opp for mulighetene i skogbransjen, både for å bidra til bærekraftige løsninger og for å bygge karrierer i en bransje som trenger ny kompetanse.

Trekroner i sol, sett nedenfra.
Fra plastprodukter som sugerør og kaffekopper, til byggematerialer som limtre og krysslaminert tre (CLT), kan mange oljeprodukter erstattes av trebaserte alternativer. Selv produkter som biobrensel og tekstilmaterialer som lyocell og modal, laget av cellulose, har begynt å ta steget inn i den grønne økonomien.

Nordtun peker på at Norge fortsatt har et stykke å gå når det gjelder videreforedling av trevirke, men ser en lys framtid for dem som kan bidra til utviklingen av nye, bærekraftige løsninger. 

Er du klar til å ta steget inn i en verden av muligheter? 

Skogbruk er et fagfelt i vekst, og med økt fokus på bærekraft og teknologi er fremtiden lys for dem som velger å satse. Med både innovasjon og tradisjon på sin side, kan skogbransjen spille en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig verden. Den grønne veien ligger åpen. 

Finn ut mer:

Laget av:

Bilde av Halvor Mykleby
Tekst, foto og film
E-post
halvor.mykleby@gmail.com
Telefon
+47 91 81 15 37
Bilde av Nan Cecilie Johnstad Kolby
Layout
E-post
nan.kolby@inn.no
Telefon
+47 62 43 03 26