23. september: En privilegert barndom?

Vi vet litt om misjonærbarnas erfaringer, men hva vet vi om UD-barn? Ragnhild Karine Holmen Bjørnsen har sett nærmere på dette i sitt doktorgradsarbeid som hun forsvarer 23. september.  

 

Portrettbilde av Ragnhild Holmen Bjørnsen

DISPUTERER: Ragnhild Karine Holmen Bjørnsen disputerer torsdag 23. september

Holmen Bjørnsen har vært tilknyttet doktorgradsprogrammet Barn og unges deltakelse og kompetanseutvikling (BUK).

I ph.d.-prosjektet sitt har hun samlet inn selvbiografier fra voksne som ser tilbake på sin tid som barn av foreldre i Norsk Utenrikstjeneste og spurt: Hva har dette betydd for dem, både som barn og i voksen alder? Hva kan vi lære av deres erfaringer?

– Å være del av en elite vil si å bli stemplet som «heldig» og «privilegert», men dette strammer inn spennet av hvilke følelser som er sosialt aksepterte. Dette kan skape en følelsesmessig frakopling fra en selv, og mellom barn og foreldre. Samtidig kan et liv i bevegelse innebære utfordringer med å knytte seg til både steder og relasjoner over tid, forteller Holmen Bjørnsen.

Et liv i bevegelse er noe disse barna kjenner seg godt igjen i, og som flere vil kjenne på i årene som kommer.

– Å ha en barndom innenfor Norsk Utenrikstjeneste vil si å være på flyttefot på tvers av land og kontinenter. I det 21 århundre vil stadig flere vokse opp i global mobilitet grunnet foreldres jobb, skriver stipendiaten til inn.no. 

Og det kan bety noe positivt.

– Nye former for tilknytning oppstår. UD-barn utvikler globale identiteter og et empati-kart som strekker seg på tvers av kulturelle forskjeller og over fysiske avstander, sier Holmen Bjørnsen.

Studien har relevans for barn- og ungdomssosiologi, antropologi, psykologi, identitetspolitikk og migrasjon.

De viktigste funnene fra doktorgradsarbeidet:

  • Å bli plassert i en «privilegert» kategori betyr at positive følelser som glede og spenning er aksepterte, mens sorg, sinne og redsel blir ikke sosialt anerkjent. Da blir det vanskelig for barn å forstå slike følelser, og dermed å forstå seg selv.
  • UD-barna som følte at et sted i Norge var «hjemme», og som fikk ta aktivt del i forhandlinger og planlegging med foreldre om å være «hjemme» og å være «på reise», opplevde høyere grad av kontroll og forutsigbarhet. Mange som er oppvokst i UD har utfordringer med å føle seg hjemme noe sted, særlig i Norge, grunnet mobbing og mangel på venner.
  • Fordi diplomatfamilier har immunitet, er barna i et rettslig vakuum: de er verken beskyttet av norsk barnevern, barnevern utenlands, eller internasjonal barnerett. Det er behov for et aktivt støtteapparat og bilaterale avtaler for å beskytte dem, og generelt en økt bevissthet om at også barn av den «globale eliten» kan ha det vanskelig hjemme. 
  • Som voksne bruker UD-barna sin fortid aktivt i valg av identitet og levesett. De er dypt takknemlige over innsikten og verdigrunnlaget deres møter i barndommen har gitt dem.

Disputasen

Tittelen på avhandlingen er: «A privileged childhood? Autobiographies of growing up in Norwegian Foreign Service».  

Prøveforelesningen starter kl. 10.15. Den har tittelen: Moved. On the relationship between happiness, material prosperity and mobility in a life course perspective.

Disputas starter kl. 12.15  

Sted: Auditorium G på studiested Lillehammer og digitalt via Zoom (Passord: 801066. Web-ID: 69263620450)

Påmelding til deltakelse i auditoriet: Grunnet restriksjoner for å forhindre spredning av koronaviruset er det begrensninger på hvor mange som kan delta fysisk under prøveforelesningen og disputas. 

Personer med symptomer på luftveisinfeksjon skal ikke møte på disputas. Vi minner ellers om å holde god avstand.  

Hvis du vil sitte i salen under prøveforelesning og disputas, må du melde deg på med nettskjema. Det åpnes opp for påmelding 10 dager før disputas. 

 

Emneord: disputas, BUK, UD-barn, privilegert barndom Av Ole Martin Ringlund
Publisert 10. sep. 2021 08:45 - Sist endret 21. sep. 2021 07:41