– Nå blir dere redde!
Helene Abrahamsen står foran en svært lydhør gjeng studenter på Universitetet i Innlandet i Lillehammer. Studentene er på forelesning i emnet arbeids- og organisasjonspsykologi.
Men Helene jobber ikke her til vanlig. Til vanlig er hun skuespiller og ansatt på Det Andre Teatret, Norges første og største improteater. Og forelesningen er nokså annerledes enn vanlige forelesninger.
Her skal nemlig studentene få kjenne på frykt.
– Vi skal jobbe med frykten for å gjøre feil her i dag. Jeg trenger å få noen frivillige opp hit til meg!
Med impro kan gode ledere skapes
Noen rekker opp hånda med en gang. Andre avventer litt før hånda langsomt strekkes i været. Noen unngår blikkontakt med Helene som står foran der med et bredt, ivrig og vennlig glis.
Nokså usikre kommer en gjeng fram, og får beskjed om å stille seg i en ring. De presenterer seg med navn for hverandre.
Så er oppgaven å klappe høyt og rope navnet til en av de andre i ringen.
Den som blir ropt opp må så raskt som mulig rope navnet på en annen i ringen med klapping i retning av den personen.
Det tar ikke mange sekundene før det kan virke som de har glemt både tid og sted. All nervøsitet er borte. Det ropes og hoies og les. Og glemmes navn. Fortere og fortere.
– Hva lærte dere av dette, spør Helene?
– Det var ikke skummelt, sier en.
– Vi lo med hverandre – ikke av hverandre, sier en annen.
– Vi kom på en måte på samme nivå og samarbeidet, sier en tredje.
– Nettopp! sier Helene, som for noen år siden oppdaget, da hun lærte bort improvisasjon til folk, at de fikk noe ut av det.
– Folk fortalte at de ble bedre på jobben av å drive med dette. Dette tok vi tak i og holder nå kurs og foredrag for bedrifter og organisasjoner. Impro hjelper ledere til å bli bedre ledere, mener Helene Abrahamsen, som også jobber som psykolog i tillegg til jobben på Det Andre Teatret.
Tilpasning, lytting og samarbeid
Den som står bak og har fått i stand denne forelesningen er Victoria Rustad Bjerke. Hun forsvarte doktorgraden sin i desember i fjor, og er nå førsteamanuensis på Institutt for organisasjon, ledelse og styring på INN.
Mens Helene oppdaget den gode effekten av å kunne improvisere gjennom å drive med dette som skuespiller, har Victoria forsket på dette temaet. Hun har blant annet sett nærmere på hva humor har å si for å få team til å fungere godt.
– Hvorfor henta du inn Helene til å forelese på dette her?
– Improvisasjon og organisasjonskommunikasjon henger tett sammen fordi begge handler om tilpasningsevne, aktiv lytting og samarbeid, forteller Victoria.
(Foto: Ole Martin Ringlund/INN)
Gjennom å øve på improvisasjonsteknikker mener Rustad Bjerke studentene utvikler viktige ledelsesferdigheter som tilstedeværelse, fleksibilitet og tillit, samtidig som de styrker evnen til å kommunisere tydelig og konstruktivt under press.
– En grunntanke her er jo dette med psykologisk trygghet. Det å lære seg å tørre å feile sammen med andre er utrolig viktig i en organisasjon. Improvisasjon er et fantastisk verktøy egentlig for å trene på å tenke raskt, omfavne usikkerhet, håndtere det uforutsette og bygge videre på andres ideer, sier hun.
- Les også: Trøbbel i teamjobbinga – bruk humor!
Nyttig og moro
To av studentene som meldte seg til den første øvelsen foran klassen var Neringa Stankeviciute og Sofie Pontecorvo.
Begge var enige om at øvelsene og forelesningen var kjempegøy og lærerik, selv om de kjente på forskjellige ting da de rakk opp hånda.
– Var det skummelt?
– Ha-ha! JA! kommer det klart og tydelig fra Neringa.
– Jeg er veldig glad i sånn! sier Sofie, som legger til at hun mener hun lærer veldig godt når hun er aktiv i timen.
– Hva tror dere at dere kan bruke dette her til når dere skal ut i arbeidslivet etter hvert?
– Jeg så verdien av improvisasjon med en gang vi var i gang med første oppgaven. Jeg tenker at i arbeidslivet vil jeg prøve å få inn impro-workshops for å få til bedre samarbeid mellom folk, sier Neringa.
– Det er jo det at det blir god arbeidsflyt, og at man blir godt kjent med de du har rundt deg. Det kan ofte være en sperre at man tenker at andre dømmer deg i arbeidslivet, men vi er bare mennesker alle sammen. Alle er sikkert litt redde innerst inne for sånne ting. Så dette kan skape trygge rammer, tror Sofie.
Får Victoria Rustad Bjerke det som hun vil var ikke denne litt spesielle forelesningen den siste på Universitetet i Innlandet.
Victoria jobber nemlig med å få på plass et masteremne med arbeidstittelen «Humor, kommunikasjon og ledelse» som etter planen skal starte opp våren 2026 på INN.
