.jpg)
Thomas fra Trysil sier det slik i forskningsrapporten ‘Å velge fjellet: tilflytternes historier om liv, valg og verdier’: "Og så har jeg 126 000 kvadratmeter med Norge som er mitt."
I rapporten forteller folk som har flyttet til en fjellkommune om at de ønsker å realisere en livsstil som oppleves som bedre og mer meningsfull. Livet de finner her, er i tråd med deres verdier og idealer.
For de fleste var ikke økonomi den viktigste motivasjonen for å flytte
For selv om fraflytting og en aldrende befolkning er et faktum i distrikts-Norge, er det også mange som bytter ut byen til fordel for rurale strøk. I rapporten gir forskere fra Østlandsforskning ved Universitetet i Innlandet innsikt i tilflytternes verdier, motivasjoner og utfordringer. De peker også på konkrete tiltak fjellkommuner kan gjøre for å tiltrekke og beholde nye innbyggere.
Ønsker livskraftige bygder
– Målet er å bruke kunnskapen som kom frem i undersøkelsen som grunnlag for et målrettet tilflyttingsarbeid, forteller Kari Randen fra Fjellnettverket, som har initiert forskningsprosjektet. Fjellnettverket er et politisk medlemsnettverk som jobber for livskraftige bygder.
Forskerne Aleksander Bern og Mona Stokke presenterte nylig rapporten på årets Fjellkonferanse.
Tilbakemeldingene var positive – tilflytternes historier gir verdifull innsikt som politikere, næringsliv og lokalsamfunn bør lytte til når de planlegger for framtiden i norske fjellområder, sier Bern som har vært prosjektleder for prosjektet.
Bedre livskvalitet og frihet
Nærhet til natur, større plass og bedre livskvalitet er sentrale grunner til flyttingen. Mange tilflyttere søker frihet, ikke bare i form av mer plass og økonomi, men også som frigjøring fra stress og mas i byen.
Flere forteller at det å våkne til stillheten og de storslåtte naturopplevelsene i fjellet gir ro i sjelen og en følelse av å leve et mer autentisk liv.
– Det har blitt forsket veldig lite på denne typen flyttestrømmer her til lands og det er jo særlig motivene som er interessante, sier Bern.
Informanter viste bilder
Studien bygger på dybdeintervjuer med 18 tilflyttere som har etablert seg i 15 ulike fjellkommuner i Sør-Norge. Forskerne brukte metoden 'photo elicitation', hvor informantene tok med fotografier som illustrerte deres flyttebeslutning. Hensikten var å fremkalle minner og refleksjoner, noe som kan gi mer utdypende og engasjerende samtaler. Fra rapporten:
Under intervjuet viser Vegar og Vilde frem et foto som de har tatt på ferie i Gudbrandsdalen og forklarer:
Dette bildet er fra 2022, men på akkurat samme sted sto vi for kanskje fire, fem år siden (...) Det var like fint vær og kuer som går her. Så sa jeg: ʽÅh, tenk så deilig å bo i nærheten av dette og å kunne våkne opp i nærheten av dette!ʼ Altså, ikke akkurat der, men ha dette tilgjengelig.
Informantene måtte oppfylle visse kriterier: de skulle ha flyttet til en fjellkommune de ikke hadde vokst opp i, og flyttingen måtte ha skjedd i løpet av de siste fem årene. Videre skulle de ha flyttet fra en by eller et tettsted med høy sentralitet, som Oslo, Bergen eller Stavanger, til en fjellkommune med lav sentralitet, som Trysil eller Sel.
Prosjektleder Bern sier at livsløpsperspektivet er viktig for å forstå flyttemotiver.
– Det skjer noe rundt den tiden folk får barn og når ungene flytter ut.
Unge familier legger typisk på trygge oppvekstmiljø med gode skoler og barnehager, mens personer i andre livsfaser søker en livsstil som gir bedre balanse mellom jobb og fritid.
Utfordringer
Boligsituasjonen framstår som en utfordring.
Selv om boligprisene er lavere i fjellkommunene, er tilbudet ofte begrenset og mange boliger omsettes via uformelle kanaler som lokale Facebook-grupper og gjennom familie og venner.
I tillegg er kontrasten med dagens trend med bygging av leiligheter i små kommuner interessant, synes Bern.
– De vi har snakket med vektlegger eneboliger med nok plass til å drive med prosjektene sine, slik som husdyrhold og matdyrking. Rapporten anbefaler derfor kommunene å planlegge for et variert boligtilbud i tillegg til etablering av bedre og mer formelle informasjonskanaler om det lokale boligmarkedet.
Bern og kollegaene Mona Stokke og Deniz Akin, som blant annet har stått for intervjuene, konkluderer med at tilflyttere bringer med seg nye perspektiver og engasjement, og kan skape aktiviteter og møteplasser som styrker lokalsamfunnene.
Basert på disse resultatene mener vi at fjellkommunene kan være tjent med å utvikle et variert boligtilbud, styrke informasjonsarbeidet, fremme lokal natur og kultur, og jobber for et inkluderende lokalsamfunn for å tiltrekke og beholde tilflyttere, skriver de i rapporten. I tillegg anbefaler de fortsatt satsing på inkludering, mangfold og tilrettelegging for både nyankomne og fastboende.