Å vokse uten vekst: nye perspektiver på rural utvikling

Den siste leveransen i det ett-årige prosjektet er blant annet en Policy Brief som gir EU anbefalinger om hvordan småkommuner i hele Europa kan håndtere demografiske utfordringer. Den sendes nå, på tampen av året, til oppdragsgiveren, det europeiske nettverket ESPON (European Territorial Observation Network). –Det er en fin og veldig konkret avslutning på et hektisk og fruktbart år, sier en fornøyd prosjektleder, professor Ulla Higdem.

Forskere fra Universitetet i Innlandet, Universitet i Linköping i Sverige og Swiss Center for Mountain Regions har i ett års tid samlet inn datagrunnlaget og testet, evaluert og videreutviklet en modell som skal hjelpe samfunnsplanleggere i distriktskommuner med en realistisk og innovativ tilnærming til utfordringene med befolkningsnedgang og sentralisering.

–Befolkningsnedgang er ikke bare et tema i Nord-Gudbrandsdalen og Finnmark, men et bilde som vi ser i rurale strøk i hele Europa, utdyper Higdem. Hun og kollegaer foreslår nå å skille manglende befolkningsvekst fra nederlag, slik at befolkningsvekst må skilles fra utvikling. –Dette er en ny måte å tenke samfunnsplanlegging på.  

RUPIL-modellen

Modellen som forskerne har videreutviklet og som skal hjelpe planleggere til nytenkning heter Rural Planleggings- og Innovasjonslab (RUPIL). Den er basert på en veletablert innovasjonsmetodikk, men har før nå ikke blitt systematisk integrert i en samfunnsplanleggingskontekst. RUPIL-modellen gir rammen for en kreativ prosess der deltakerne gjennom ulike workshops setter søkelys på samfunnsutvikling for gode liv og på å fremme bærekraftig lokal utvikling- selv om folketallet ikke vokser. 

–Lokale planleggingsmyndigheter trenger assistanse til et slikt perspektiv, og jeg er særlig fornøyd med at deltakerne i våre testkommuner synes at modellen har vært nyttig for deres planarbeid, sier Higdem.

Tre caser i tre land

Forskerne i RURALPLAN-prosjektet har nemlig testet RUPIL-modellen in Os kommune i Norge, i Malung-Sälen i Sverige og i Albula i Sveits og klart å engasjere en bred gruppe  innbyggere, med så vel ungdommer, pensjonister, politikere og frivillige.

–Testingen viser oss at den lokale konteksten er veldig viktig for å kunne støtte stedsbaserte og skreddersydde strategier for planlegging, forteller Higdem.

 I analysen av testen ser forskere at modellen hjelper til med å endre paradigmet bort fra befolkningsvekst mot å sette mer realistiske forventninger for utviklingen. I tillegg tilbyr modellen en lav terskel for å delta og det finnes nå en verktøykasse for hvordan arbeidet kan gjøres i praksis.

Innsatsgruppe for planlegging

–Nå det er sagt, må vi understreke at det er avgjørende å ha kunnskapen og kompetansen til å legge til rette for RUPIL-prosessen og forstå den lokale konteksten der den brukes, understreker Higdem.

Prosjektgruppen anbefaler derfor nasjonale eller regionale myndigheter å etablere en praktisk innsatsgruppe for planlegging som kan assistere og bidra i slike planleggingsprosjekter i distriktene.

Den innsatsgruppen kan støtte seg på forskningsresultater som RURALPLAN har notert i fire forskningsrapporter, tre arbeidsnotater og en policy brief. I tillegg har prosjektet produsert en posterpresentasjon, deltakelse på 4 seminarer i regi av forskjellige europeiske institusjoner, en verktøykasse, en artikkel til et internasjonalt populærvitenskapelig planleggingstidskrift og en miniworkshop på Researchers Night under Forskningsdagene. Gruppen har kommet i gang med å skrive forskningsartikler både på norsk og engelsk.

–Vi har også allerede fått invitasjoner for å presentere forskningen nasjonalt og internasjonalt i året som kommer, avslutter Higdem.