Kartleggingsverktøyene KroppKunn og SexKunn

Om verktøyene

Verktøyene er utviklet med tanke på barn, ungdom og voksne med utviklingshemming.
Men de har også blitt presentert for mange andre målgrupper som har behov for å lære mer om kroppen og det å være kjærester, så det er ingen regler for hvem som kan få tilbud om kartleggingen.

Det er ikke satt bestemte aldersgrenser for bruk av verktøyene, men det antas at det fra fire års alder kan være aktuelt å bruke KroppKunn, og at ungdom fra 13 års alder kan bli presentert for SexKunn. Dette er avhengig av den enkelte med tanke på modenhet og hvilken interesse personene har for kropp og kjæresterlasjoner.

Verktøyene kan også brukes som samtalegenerator ved å se på bildene og snakke ut fra dem. Dette er en dynamisk kartlegging, som er basert på dialog. 

Verktøyene kan også brukes som et undervisningsverktøy ved å bruke bildene og spørsmålene knyttet til dem som læringsmål.

Bakgrunn

I 2008 vedtok FN "Convention on the rights of persons with disabilities"(CRPD) som er  menneskerettighetskonvensjonen for funksjonshemmede. Norge har ratifisert CRPD, og er derfor forpliktet til å gi alle funksjonsvarierte lik rett til seksuell- og reproduktiv helse.

Artikkel 23 og 25 viser til at personer med funksjonsnedsettelse har rett til å ha en partner, samt til å få seksualitetsundervisning og muligheter for ivaretagelse av seksuell helse. Artikkel 16 viser til at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal beskyttes mot utnytting, vold og misbruk (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013). 

Kartlegging av kunnskapsnivå og igangsetting av opplæring og veiledning er innen CRPD, og gjelder alle mennesker med funksjonsnedsettelser.

Bruksområder

Verktøyene består av spørsmål som knyttes opp mot bilder. Bildene er enkle og naivistiske, slik at ingen skal føle seg støtt eller føle ubehag ved å se på dem. Kartleggingen skal oppleves som spennende og ivaretagende. Den som blir spurt kan svare "vet ikke" eller "gå videre".

Det er en systematisk kartlegging der kartlegger ikke gir noen hjelp underveis. Kartleggingen har ikke som mål at personene skal kjenne til alt det blir spurt om. Målet er å få klarhet i kunnskapshull, slik at det kan gis rett veiledning og undervisning.

Verktøyene kan også brukes som samtale-generatorer ved at man ser på bildene og snakker ut fra dem. Det er en dynamisk kartlegging, som baseres på dialog. Verktøyene kan også benyttes i undervisning ved å bruke bildene og spørsmålene knyttet til dem som læremål.

KroppKunn og SexKunn kan anvendes som en del av en generell funksjonsanalyse, men den kan også ha flere andre bruksområder. Kunnskapsprofilen som fremkommer ved skåring etter kartlegging kan brukes som indikasjon på personens kunnskapsnivå, og som utgangspunkt for å etablere opplæringsmål. Brukt som pre- og posttest kan KroppKunn og  SexKunn være en viktig del av grunnlaget for å vurdere effekten av opplæringen.

Kartleggingen og påfølgende opplæring og veiledning kan føre til økte verbale ferdigheter, som igjen kan bidra til at utviklingshemmede oppmuntres til å spørre, og at de blir bedre i stand til å motta informasjon fra andre mennesker og fra media. 

Som et siste punkt kan gjennomføring av kartlegging med  KroppKunn og SexKunn være starten på en desensitiviseringsprosess, og skape motivasjon for å lære mer om temaet seksualitet.

Forfatterne har ofte erfart at mennesker som i utgangspunktet har vært engstelige for å skulle prate om seksualitet, får hjelp av materialet i KroppKunn og SexKunn til å få temaet konkretisert og avmystifisert. Personer som blir presentert for KroppKunn og SexKunn uttrykker ofte ønske om å få lære mer, og kartlegging skal alltid etterfølges av opplæring og samtaler.

Forfatterne

Peter Zachariassen er psykologspesialist, og spesialist i sexologisk rådgivning.

Peter har jobbet med mennesker med intellektuell funksjonsnedsettelse siden 1989. Først ansatt ved Åkershagan sentralhjem på Hamar, og med gjennomføringen av HVPU-reformen tidlig på 90-tallet fortsatte han i det som etter hvert ble til Habiliteringtjenesten for voksne i Hedmark.

I 2005 begynte han i ny jobb ved Ullevål sykehus i Oslo, i Avdeling for nevrohabilitering, voksenseksjonen. Hans interesse for spørsmål knyttet til seksuell helse innen denne pasientgruppen økte utover 90-tallet i takt med at de spesielle behovene som denne gruppen har ble stadig tydeligere. Blant som en følge av avviklingen av institusjonsomsorgen og overgangen til en mer selvstendig og individuelt tilpasset boform under kommunalt ansvar.

Peter er en av medforfatterne til SexKunn-kartleggingsredskapet, og har også vært delaktig i arbeidet med bl.a. SUMO-rapporten (Sikring av Utviklingshemmede Mot Overgrep) fra 2013, som har vært en del av bakgrunnen for TryggEst-prosjektet iverksatt av Bufdir. Han er medforfatter til boka: Utviklingshemning og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging som kom ut i 2014.

Wenche Fjeld er spesialpedagog og spesialist i sexologisk rådgivning. Hun er utdannet barnehagelærer, og har noe praksis fra barnehage og skole, men har i all hovedsak arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.

Wenche var ansatt i Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet HF fra 1991-2015, deretter seniorrådgiver i Statens barnehus på Hamar i perioden 2016-2018 og prosjektleder ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hedmark i tidsrommet 2018 –2019. Hun har også undervist sporadisk ved Politihøgskolen i Oslo.

Fjeld har videreutdanning i spesialpedagogikk, 6-9 års pedagogikk, målrettet miljøarbeid, sexologisk rådgivning og en master i sexologi. Hun er medforfatter til boka «Utviklingshemmede og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging» fra 2013, og medarbeider i SUMO-prosjektet (sikring av utviklingshemmede mot overgrep).

Fjeld var styremedlem i LMSO, (Landsforeningen mot seksuelle overgrep) i perioden 2016-2020. Hun er nå ansatt som timelærer ved OsloMet Storbyuniversitet og som høgskolelektor ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Innlandet fra 2019- dags dato.

Anni Falk er barnehagelærer med videreutdanning innen småskolepedagogikk, sosialfag med administrasjon og en master i spesialpedagogikk. Masteroppgaven hennes het «Snart Voksen. En kvantitativ studie av hva jenter med utviklingshemming kan og forstår om pubertet og seksualitet, og hvordan de tilegner seg dette»,. I tillegg har Anni ett år tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge.

Hun har arbeidet som avdelingsleder og lærer vedÅkerhagan sentralinstitusjon/skole for mennesker med utviklingshemming, vært spesialpedagog i Hamar kommune, spesialpedagog i Habiliteringstjenesten i Hedmark og spesialpedagog i Hamar interkommunale PPT.

Anne Hornmoen, spesialpedagog ved Habiliteringstjenesten ved Sanderud, Innlandet sykehus fra 2014 til 2023 hvor hun jobbet i barneseksjonen (0-18 år). Anne var delaktig i å revidere KroppKunn fra 2015 og fram til den nye versjonen var klar i 2020.