Her har både forskere og studenter en gyllen anledning til å ta del i et uformelt fora for utveksling av kunnskap og stiftelse av nye bekjentskap.
To forskere fra LUP får 10 minutter hver til å presentere en bit av forskningen sin. Etter hvert innlegg settes det av 10 minutter til spørsmål og samtale. Vi møtes i Læringsverkstedet i Midtbyen Park på Hamar. Alt du trenger å gjøre er å møte opp.
Ta gjerne med matpakka di. Vi serverer kaffe.
Innlegg 1: Professor Helge Årsheim
Tittel: Alltid for mye, men aldri nok? Bibelen som objekt og tekst i norsk rett.
Bidraget undersøker hvordan norsk rett har rammet inn og forvaltet Bibelen de siste tiårene - fra kontroverser rundt forholdet mellom religiøs ytringsfrihet og hatefulle ytringer, til vurderinger av Bibelkunnskap blant asylsøkere som flykter fra religiøs forfølgelse og adgangen til å bruke Bibelen som ressurs i religionsundervisningen i skoleverket.
Innlegg 2: Førsteamanuensis Anne Cathrine Holth
Tittel: En organisasjons historie som grunnlag for forskning – Læringshistorie som forskningsmetode.
I utdanningssektoren, som innenfor også andre sektorer, er vi avhengig av å jobbe sammen for å oppnå resultater. Som tidligere leder i en kommune og deretter hos Statsforvalteren i Innlandet, var jeg i alle år opptatt av å bygge lag som sammen så sin rolle i en større sammenheng for videre å kunne bidra til bedre liv for barn og unge. Det var også bakgrunnen for at jeg startet på en offentlig doktorgrad. Jeg var da ansatt hos Statsforvalteren i Innlandet. Om ordningen med offentlig doktorgrad skriver Norges forskningsråd at formålet med ordningen blant annet er at «ph.d.-arbeidet skal fremskaffe kunnskap innenfor et område der kunnskaps- og innovasjonsbehovene er store» (Norges forskningsråd, 2019).
Mange (kanskje de fleste) off phd-stipendiatene forsker på noe som er viktig for arbeidsgiveren. Dette betyr også ofte at de forsker på noe de har vært en del av selv. Det var også gjeldende for meg. Jeg skulle forske på et arbeid jeg hadde initiert og ledet i mange år. Jeg trengte derfor en metode som passet til det.
Metoden læringshistorie ble valgt fordi den passet til min forskning. Den passet også til å kunne gi min historie stor plass, noe som var avgjørende i mitt ph.d-prosjekt. Metoden er utviklet i USa, for å gi organisasjoner mulighet til å lære av arbeid som er gjort. Metoden skal fange opp en gruppe mennesker ulike historie for deretter å lære av dette. Deltakerne i gruppens samlede historie, inkl beskrivelser, refleksjoner og forståelse skal fremstilles. Denne fremstillingen (læringshistorien) skal hjelpe organisasjoner til å bli bedre bevisst sin egen læring og endringsinnsats, endringsmuligheter.
Jeg skreddersydde bruken av denne metoden slik at forskningen min på eget arbeid ble av god kvalitet. Jeg vil gjerne fortelle om hvordan denne metoden ble brukt av meg i mitt off ph.d-arbeid.
Hold av datoen!