Om Hamarseminaret
Høgskolen i Innlandet, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, og Anno Domkirkeodden inviterer alle historieinteresserte til Hamarseminaret, 16.–17. oktober. Seminaret er ment som et årlig arrangement som skal formidle lokal- og regionalhistorie for et bredt publikum. I år er tema knyttet til Hamar bys 175-årsjubileum. Onsdag 16. oktober setter vi søkelyset på byens spennende middelalderhistorie, mens den moderne byhistorien er tema 17. oktober.
.jpg){kind=logo}
Praktisk informasjon
Arrangementet holdes på campus Hamar (Holsetgata 31), auditorium 1, og er gratis og åpent for alle interesserte. Lunsj begge dager kjøpes i høgskolens kantine.
Mottakelse
Onsdag kl. 17.30 inviterer vi til mottakelse på Anno Domkirkeodden. Her vil det være påmelding og en beskjeden deltakeravgift.
Påmelding
For øvrig krever Hamarseminaret ingen påmelding.
Velkommen til Hamarseminaret!
Program
Tema: Hamar 175 år
Onsdag 16. oktober
(Foto: Sturlason)
09.15–10.15 – Oppmøte og kaffeservering
10.15–10.30 – Åpning
10.30–11.00 – Hamar sett fra Brumunddal.
Åpningskåseri ved folkeminnegranskeren, forfatteren og brumunddølen Thor Gotaas.
Middelalderbyenes topografi og sosiale organisering
11.00–11.30 – Fra urbanisering til urbanitet. Arkeologiske perspektiv på norsk byutvikling fram mot tidlig nytid.
Axel Christophersen, professor emeritus i historisk arkeologi, NTNU.
11.30–12.30 – Lunsj
12.30–13.00 – Hamarkaupangen – bispebyens struktur og organisering i forhold til øvrige norske middelalderbyer.
Kristian Reinfjord, førstekonservator (PhD), Riksantikvaren/Anno Domkirkeodden.
13.00–13.30 – Gjenstander fra Hamarkaupangen søkes: Kan inneholde spor av metaller.
Astrid Tvedte Kristoffersen, stipendiat, Historisk Museum, Universitetet i Oslo.
13.30–13.50 – Pause
13.50–14.20 – Byloven, rettsstellet og Hamar på 1300-tallet.
Miriam Jensen Tveit, førsteamanuensis i historie, Nord universitet.
14.20–14.50 – Biskop, konge og aristokrati. Hamar som forvaltningssentrum for Opplanda.
Erik Opsahl, professor i middelalderhistorie og leder for Middelaldersenteret, NTNU.
14.50–15.00 – Avsluttende refleksjon v./Eivor Andersen Oftestad, professor i kristendomshistorie, HINN.
15.00–15.05 – Avrunding dag 1/Praktisk informasjon.
17.30–19.30 – Opplegg på Domkirkeodden og mottakelse. Klikk her for å melde deg på.
Torsdag 17. oktober
09.10–09.15 – Åpning dag 2.
Det moderne Hamar
09.15–10.00 – Grunnleggingen av Hamar i 1849 i norsk byhistorisk sammenheng.
Jan Eivind Myhre, professor emeritus i historie, UiO.
10.00–10.30 – Mitt Hamar.
Samtale mellom Eli Bø og Silje Nergaard, kunstnerisk innslag ved Silje Nergaard.
10.30–10.45 – Pause.
10.45–11.45 – Bokbad og samtale med tre aktuelle forfattere, ledet av Hamars ordfører, historiker Vigdis Stensby.
-Magne Rugsveen, etnolog og tidligere direktør, Anno Domkirkeodden: Gjort på Hamar.
-Jens Olai Jenssen, forfatter og tidligere redaktør: I storm for frihet. Sagatun folkehøgskole – banebryter for folkestyre, feminisme og velferdspolitikk.
-Rolv A. Amdal, forfatter og tidligere redaktør: Med BBL i førersetet. Hamars politiske historie etter 1991.
11.45–12.30 – Lunsj.
12.30–13.00 – Kvinner i Hamars næringsliv og deres muligheter, ca. 1900.
Kelsey Marleen Mol, PhD-stipendiat i økonomisk historie, Umeå Universitet.
13.00–13.30 – Hamar som religiøst sentrum i moderne tid.
Anders Aschim, professor i religion, livssyn og etikk, HINN.
13.30–14.00 – Hamar under okkupasjonstiden – lokalhistorie som inngang til engasjement i samfunnsfagundervisning.
Kariin Sundsback, førsteamanuensis i historie, HINN.
14.00–14.10 – Pause.
14.10–14.40 – Hamars befolknings- og næringsutvikling i regional kontekst.
Morten Ørbeck, dekan, cand.oecon., HINN.
14.40–14.50 – Avsluttende refleksjon v./Gjermund Forfang Rongved, førsteamanuensis i økonomisk historie, HINN.
14.50–15.00 – Informasjon om Hamarseminaret 2025 v/Terje Mikael Hasle Joranger, fag- og forskningsdirektør i Anno Norsk Utvandrermuseum og professor II i historie, HINN.
15.15–16.00 – Tilbud om omvisning i Haugesamlingen ved førsteamanuensis emeritus Knut Ståle Hauge, HINN.
Middelalderbyen Hamar (16. oktober)
Middelalderbyens topografi og sosiale organisering
Hamarkaupangen var én av Norges middelalderbyer. Middelalderbyene var av ulik størrelse, og Hamarkaupangen var et av de mindre handelsentra og Norges eneste innlandsby i denne perioden. Jernalderens sentralplass på Åker ble flyttet til Domkirkeodden på midten av 1000-tallet for etableringen av Harald Hardrådes kongsgård og markedsplass på odden i Mjøsa.
Ved grunnleggelsen av erkebispesetet Nidaros i 1152/3 ble Hamar etablert som det femte av middelalderens bispeseter frem til reformasjonen i 1537. Etter reformasjonen gikk Hamarkaupangen gradvis over i historien, og nye Hamar ble grunnlagt lenger sør i 1848.
Vi kjenner best Hamars geistlige historie og steinbygningene som Hamar domkirke og bispegården. På Domkirkeodden var også et kloster, katedralskole og gårder til kannikene. Hamarkaupangen var slik en bispeby, men med et sekulært byområde for administrasjon, håndverksutøvelse og vareutveksling. Byområdet er lite kjent, men vi kjenner dets beliggenhet mellom bispegården i vest og Korskirken i øst, i sørvendt skrånende terreng mot Mjøsa, på dagens Kringkastingsjordet og Storhamarstranda. Hamarkaupangen er den middelalderbyen vi vet minst om – men byen med størst kunnskapspotensial.
Årets hamarseminar setter derfor av én hel dag til middelalderens Hamar hvor eksperter på periodens byhistorie legger frem ny viten om Hamarkaupangen.
Axel Christophersen
Fra urbanisering til urbanitet. Arkeologiske perspektiv på norsk byutvikling fram mot tidlig nytid.
I 2006 kom oversiktsverket Norsk byhistorie»-urbanisering gjennom 1300 år, der 4 historikere har bidratt til en fremstilling av byutviklingen i Norge fra vikingtid til nåtid. I innledningen er historieprofessor Knut Helle opptatt av å formulere et teoretisk-metodisk rammeverk innom hvilket det skulle være mulig å forstå og forklare «urbaniseringsprosessen», det vil si utviklingen av steder med en alminnelig, flersidig sentral -og/eller knutepunktsfunksjon som skiller den fra landet omkring.
Helles innledning danner på mange måter et magistralt sluttpunkt for de tema og retningslinjer nordisk byhistorie arbeidet innenfor i den perioden nordisk byarkeologi vokste frem som eget forskningsfelt fra sin spede begynnelse på 1970-tallet og fram mot tusenårsskiftet. En hovedutfordring for byarkeologien i samme periode var hvordan en ut fra fysiske levninger i bygrunnen kunne bidra med noe nytt til den godt etablerte historiske kunnskapsallmenningen.
Lenge før Helle skrev sin innledning diskuterte imidlertid byarkeologene fram nye perspektiver og tema som la prosesstenkningen og definisjonsstrevet bak seg, men denne utviklingen er i det store og hele fraværende i Helles innledning, der formaliserte definisjons- og forklaringsmodeller dominert av en jakt på deskriptive og kvantitative kriterier som fysisk struktur, sentralisering og funksjonsutvikling hadde som et ultimat må å omfavne alle urbane fenomen til alle tider.
I dag er begrepet «urbaniseringsprosess», forstått som en stedlig utvikling mot stadig høyere grad av urban fysisk struktur og funksjonell spesialisering, til store deler erstattet av nye begreper som urbanisme og urbanitet, der fokus er satt på byens indre liv, en scene på hvilken det opptrer aktører, nettverksrelasjoner, sosial praksisutvikling i samhandling med miljø og materialitet som skaper urban diversitet i tid og rom.
Middelalderbyen i Helles forstand er død - så hva gjør vi med middelalderbyen nå? Hvilken plass kan Hamar tilskrives blant de norske middelalderbyene dersom funksjonalitet, struktur og linjær vekst blir byttet ut med sosial praksisdannelse, urban identitetsutvikling og dendrittiske utviklingsforløp? Og – enda viktigere i tiden fremover - hvilke krav vil slike nye angrepsvinkler stille til det empiriske kildematerialet?
Kristian Reinfjord
Hamarkaupangen - Bispebyens struktur og organisering i forhold til øvrige norske middelalderbyer.
En større arv fra tidligere museumsdirektør og etnolog Ragnar Pedersen har muliggjort nye undersøkelser i Hamarkaupangen. Georadarundersøkelser, forskning på funnmateriale fra byområdet gir ny kunnskap om Hamarkaupangen organisering, dens forhold til omlandet og øvrige norske middelalderbyer.
Tidligere kunnskap om byen bygger på Hamarkrøniken, men nye arkeologiske undersøkelser gir godt utgangspunkt for å studere Hamarkaupangen i nytt lys. Foredraget legger frem ny empiri om Hamarkaupangen og diskuterer byen i sammenheng med øvrige middelalderbyer. Spesielt interessant er Hamar i forhold til Oslo og Stavanger som er relevante paralleller som bispebyer.
Astrid Tvedte Kristoffersen
Gjenstander fra Hamarkaupangen søkes: Kan inneholde spor av metaller.
Luksusgjenstander, hverdagsprodukter og produksjonsavfall av sølv, kobber, tinn og bly er funnet i store mengder langs strendene på Domkirkeodden og på middelalderens byområde. Ikke i noen annen norsk middelalderby er det oppdaget så mange gjenstander og fragmenter av metall som i Hamarkaupangen.
De fleste er metallsøkerfunn eller plukket opp tilfeldig fra overflaten. Metallet kan foreløpig ikke knyttes til konkrete verksteder, men gjenstandene og metallet selv gir betydningsfulle spor etter middelaldersamfunnet. De forteller om verkstedsfremstilling og spesialisert serieproduksjon. De har etterlatt seg spor etter håndverkere og kunder, hverdagslige behov og spesifikke moter og trender.
I tillegg er det nylig gjennomført naturvitenskapelige analyser på metallet som gir oss muligheten til å spore hvor menneskene i Hamarkaupangen fikk råvarene sine fra. Til sammen tegner dette et bilde av et variert samfunn med internasjonale kontakter og handelsnettverk.
Erik Opsahl
Biskop, konge og aristokrati. Hamar som forvaltningssentrum for Opplanda.
Foredraget tar utgangspunkt i stormannsopprøret mot kong Magnus Eriksson i 1331-32 og hendelser, blant annet fengsling av biskoper, i mjøstraktene i den forbindelsen. Det som skjedde illustrerer godt maktkampen mellom konge, biskop og aristokrati og viser maktstrukturene i datidas norske samfunn.
Miriam Tveit
Byloven, rettsstellet og Hamar på 1300-tallet.
Foredraget går i dybden på de juridiske og administrative funksjonene til Hamar som kjøpstad, og vurderer byens betydning i regionen og plass i den bredere rettslige konteksten i samtiden.
Magnus lagabøtes bylov av 1276 ble betydningsfull for norske byer utover 1300-tallet. I hvilken grad var Hamar, som var styrt av biskopen, og ikke kongen, regulert av Byloven? I samme periode ble også de regionale lagtingene og rettspleien på landet flyttet til byene. I foredraget diskuteres Hamars status som sentrum for rettspraksis og sete for lagmenn, både for byen og dens omkringliggende distrikt.
Det moderne Hamar (17. oktober)
Etter en lang prosess, vedtok Stortinget i 1848 vedtok Stortinget å gjennopplive Hamar, som en kjøpstad i en ung nasjon som var preget av raske moderniseringsprosesser, befolkningsøkning og urbanisering. Da byen ble grunnlagt året etter, var det bare en håndfull små hus her, men på et område på 400 mål på gårdene Storhamar og Holsets grunn ble det nå etablert et sentralt handelssted for bygdene på østsiden av Mjøsa og vest for Østerdalen.
I 1900 hadde Hamar over 6000 innbyggere, nesten dobbelt så mye som de to andre mjøsbyene – Gjøvik og Lillehammer. Hamar ble også raskt et kulturelt og religiøst sentrum. Bispesetet ble gjennoprettet i 1864, og samme år ble landets første folkehøgskole, Sagatun, etablert. Hamar Seminar, forløperen for dagens lærerutdanning på Hamar, stammer fra 1867, og i 1876 ble Hamar Katedralskole gjenopprettet.
På den andre dagen av Hamarseminaret vil vi gjøre ulike innhogg i Hamars moderne historie fra 1849 til i dag, og både sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle trekk ved byhistorien vil bli løftet fram. Vi vil også bli bedre kjent med Hamar som utgangspunkt for oppvekstminner og identitet, lokalhistorie som utgangspunkt for undervisning i samfunnsfag og få en introduksjon til tre nye bokprosjekter som på ulike måter tematiserer Hamars moderne historie.
Jan Eivind Myhre
Grunnleggingen av Hamar i 1849 i norsk byhistorisk sammenheng.
Da Stortinget i 1848 vedtok at Hamar skulle bli kjøpstad, var det som del av en gigantisk raptus med bygrunnlegginger, som fant sted mellom 1830-årene og 1860-årene, nesten 30 i alt. Bakgrunnen var et stort løft i landets infrastruktur, gjennomført av det som er kalt "embetsmannsstaten", på linje med veier, skipsruter, havner, jernbaner, kanaler, post og telegraf.
Byene skulle være knutepunkter for utviklingen av landets økonomi. Nå skulle også innlandet utvikles, med fem nye byanlegg. Et par av de nye byer var ikke helt nye, men en gjenopplivning av middelaldersteder: Sarpsborg og Hamar.
Magne Rugsveen
Gjort på Hamar
Boka Gjort på Hamar er en annerledes kulturhistorie der materiell kultur åpner for en vandring i Hamars 175-års historie. Boka tar for seg 25 gjenstander som er produsert på Hamar gjennom 175 år.Gjenstandene danner utgangspunktet for en presentasjon av byens håndverkere, fabrikker og virksomheter. Noen av gjenstandene hører til på 1800-tallet, mange kommer fra midten av 1900-årene og noen få gjenstander er lagd på 2000-tallet.
Jens Olai Jenssen
I storm for frihet. Sagatun folkehøgskole - banebryter for folkestyre, feminisme og velferdspolitikk.
Boka I storm for frihet handler om Sagatun folkehøgskole i Hamar, med start i 1864, som i flere tiår var en radikal tankesmie, der grunnlaget ble lagt for folkestyre, feminisme og velferdspolitikk. Sagatun var «en skole for livet», der bygdeungdom skulle få kunnskap og bli engasjerte samfunnsborgere. Boka tar leserne inn i en spennende periode i norsk historie der Hamar fikk helt spesielle roller - som arnested for åndskamp, pedagogiske stridigheter og politiske slag som banet veien mot det moderne Norge.
Rolv A. Amdal
Med BBL i førersetet. Hamars politiske historie etter 1991.
Rolv A. Amdal har tatt for seg den politiske historien i Hamar siden 1990. Det går to klare linjer gjennom det partipolitiske landskapet i Hamar de siste tiårene: By og bygdelistas (BBL) suksess og overlevelse som politisk kraft og Arbeiderpartiets fall. BBL er blitt et politisk fenomen i Norge. Ingen annen by- og bygdeliste har over tid klart å ha en så sterk posisjon i en bykommune. En valgforsker formulerer det slik: «Det sammenhengende BBL-styret i Hamar er et lite stykke Norges-historie».
Kelsey Marleen Mol
Kvinner i Hamars næringsliv og deres muligheter, ca. 1900.
Da Hamar hadde fylt 50 år var byen raskt voksende og hadde et dynamisk næringsliv. Byen brakte nye yrkes- og mobilitetsmuligheter, særlig for befolkningen i distriktene langs Mjøsa. Kvinner tok på seg nye økonomiske roller i industri- og tjenesteyrkene som dukket opp på Hamar, slik som i Norge ellers. Foredraget tar utgangspunkt i Mols masteroppgave, som omhandler Hamarkvinnenes yrkesmuligheter og sosiale mobilitet rundt 1900 og forteller en kvinnesentrert moderniseringshistorie av byen.
Anders Aschim
Hamar som religiøst sentrum i moderne tid.
Allerede i 1864, bare femten år etter grunnleggelsen av det moderne Hamar, ble byen bispesete. Hamar by og bispedømme er i dag kjent som et folkekirkelig og liberalt sentrum i Den norske kirke. Men her finnes også en rik og mangfoldig religiøs aktivitet utenfor Den norske kirke. Både baptistmenigheten og den katolske St. Torfinn menighet markerer hundreårsjubileum i år. Og i senere år har innvandring bidratt til et enda bredere religiøst mangfold, også i Hamar.
Kariin Sundsback
Hamar under okkupasjonstiden – lokalhistorie som inngang til engasjement i samfunnsfagundervisning.
I dette innlegget vil Sundsback dele erfaringer fra eget arbeid med lærerstudenter, der hun har utarbeidet lokalhistoriske undervisningopplegg og byvandringer med temaet Hamar i okkupasjonstiden. Hun har undersøkt hvordan en praktisk-didaktisk tilnærming til dette temaet ikke bare kan formidle faktakunnskap, men også skape engasjement og fremme historisk empati blant ungdom.
Gjennom en byvandring i Hamar, som hun har gjort med studentene sine, demonstrerer hun hvordan lokalhistorie kan integreres i samfunnsfagundervisningen for å gjøre historien levende, relevant og personlig. Målet er å inspirere lærere til å bruke lokalmiljøet som en ressurs, slik at elevene får en rikere forståelse av både fortidens og nåtidens samfunn gjennom konkrete historiske eksempler.
Morten Ørbeck
Hamars befolknings- og næringsutvikling i regional kontekst.
Med sin bakgrunn som regionalforsker vil Ørbeck i dette innlegget se på Hamar og Hamarregionens befolkningsutvikling gjennom 175 år, både i faktisk folketall og i nasjonal betydning. Videre vil han se nærmere på Hamars befolknings- og næringsutvikling de siste 40-50 år sett i lys av nasjonal politikk, nasjonale utviklingstrekk og lokale prioriteringer og drøfte på Hamars rolle som regionsenter.
Kontakt
/om-universitetet/fakultet-for-lererutdanning-og-pedagogikk/arrangementer-fra-lup/hamarseminaret/hamarseminaret-2024/index.html, 370:3: ${include:contact}: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/dag-hundstad.html?vrtx=vcf does not exist