Et samarbeid på tvers av Innlandet
Samarbeidsforum Innlandet ledes av Andreas Valaker, til daglig oppvekstfaglig rådgiver i Stange kommune. Han forteller at konferansen springer ut av et konkret behov for mer kunnskapsdeling i regionen og et ønske om å utjevne forskjeller i et stort og sammensatt fylke.
– Vi er veldig stolte av den rausheten som er i Innlandet. Regionen har lenge vært opptatt av å jobbe sammen om barnehage og skole, men det er først nå i den nye ordningen at vi har ett felles Samarbeidsforum, sier Valaker.
At regionene har valgt å prioritere midler til en felles konferanse, mener han er et uttrykk for nettopp dette samarbeidet. Det er også lagt til rette for at regioner med lengre reisevei til universitetet og høyere kostnader knyttet til kompetanseutvikling får ekstra støtte til deltakelse.
Inkludering ble valgt som et sentralt tema for konferansen. Ifølge Valaker er det et tema som går igjen i kompetanseutviklingsarbeidet i hele Innlandet.
– Inkludering er en gjenganger. Vi ser at det er et begrep alle er enige om, men samtidig et begrep vi trenger å snakke mye om dersom vi skal klare å få en felles forståelse og realisere det.
Universitetet i Innlandet har ved Lars Myhr, senterleder ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), hatt ansvar for organiseringen av konferansen og det faglige innholdet.
– Vi har også et utrolig godt universitet som hjelper oss med å fylle en sånn konferanse med innhold. Det er vi glade for, sier Valaker.
Samarbeid som mer enn et mål
I Hamarhallen på Scandic Hamar satt nær 400 deltakere fra ulike deler av utdanningsfeltet sammen rundt bord på tvers av regioner og fagbakgrunn. Organiseringen var en viktig del av konferansen. Mellom de faglige innleggene arbeidet deltakerne med spørsmål knyttet til egen praksis og diskuterte dem med fagpersoner med andre erfaringer og perspektiver.
Janne Hedegaard Hansen, sentersjef ved Center for bedre børneliv ved Københavns proffessionshøjskole, åpnet konferansen med spørsmålet om hva som skal til for å gå fra et godt samarbeid til et virkningsfullt samarbeid for en inkluderende barnehage og skole.
Hansen argumenterte for at samarbeid ikke bare må forstås som et mål, men som selve prosessen for å skape en god dialog om hva som utgjør et godt læringsmiljø. Skal samarbeidet føre til utvikling, må det også være rom for konflikterende perspektiver og forhandling.
– Fremfor å være lojal til egen delpraksis, må vi være nysgjerrige på andre posisjoner, problem- og løsningsforståelser, argumenterte Hansen.
For Ole Marius H. Bergsveen, avdelingsleder ved Fredheim skole i Gjøvik, ga perspektivet en ny inngang til hvordan han selv tenker om samarbeid.
– Det ble litt en aha-opplevelse å tenke på det på den måten det ble forklart. At det ikke skal være et samarbeid for samarbeidets egen del, men at man faktisk skal løse en oppgave.
Også Ingvill Aasen, enhetsleder ved BUP Hamar, utfordret deltakerne til å undersøke etablerte forståelser. Hun stilte blant annet spørsmålet: Hva skjer når normalitetsbegrepet smalnes og vi tåler mindre av det som er vanlig menneskelig?
Aasen pekte på utfordringer knyttet til endringer i normalitetsbegrepet og en økning i diagnoser som krever tilpasning og oppfølging, der både tilbudets form og kvalitet kan variere med geografisk tilhørighet.
Når ulike fagmiljøer møtes
Ved bordene ble de faglige perspektivene koblet til deltakernes egen arbeidshverdag. For Laila Ergan Iuell fra Ottershagen gårdsbarnehage på Rena var nettopp møtet mellom ulike deler av utdanningsfeltet noe av det viktigste ved konferansen.
– Vi sitter sammen med folk både fra skole, barnehage og PPT. Det synes jeg er veldig spennende, fordi du får ulike innfallsvinkler.
Hun trekker særlig fram verdien av å få innsikt i hva barna møter når de går videre fra barnehagen til skolen.
– For meg er det fint å se hva skolen tenker og møter, slik at jeg kan justere det vi gjør for dem som skal over til skolen. Det er også fint å høre hva PPT tenker og ser. Den tverrfaglige plasseringen har vært veldig nyttig.
Det viktigste hun tar med tilbake til egen barnehage, er arbeidet med fellesskapet.
– Å jobbe med fellesskapet, voksenrollen og det voksenansvaret vi har for å skape et «vi», og å lage det sammen med barna i barnehagen.
Fra system til praksis
På konferansens andre dag ble blikket rettet tydeligere mot det praksisnære arbeidet med inkluderende læringsmiljø.
Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Agder, åpnet dagen med tema fellesskapende praksis i barnehage og skole. Med utgangspunkt i egen forskning viste hun hvordan tilhørighet, medvirkning og inkludering henger sammen, og argumenterte for at opplevelsen av tilhørighet er avgjørende for et godt fungerende fellesskap. Å skape denne tilhørigheten er ikke et avsluttet tiltak, men en kontinuerlig prosess som krever samarbeid.
Deretter ble perspektivet konkretisert gjennom erfaringer fra Kongsvingerregionen. Anne Kjersti Digerud, leder for PPT Kongsvinger kommune og Kjersti Sørmoen Håland ved SePU viste gjennom eksempler fra barnehagehverdagen hvordan samarbeidet mellom praksisfeltet og universitetet brukes i arbeidet med inkluderende fellesskap.
For Aina Åseth, virksomhetsleder i Revhiet barnehage i Løten, ligger noe av verdien av slike samarbeid nettopp i koblingen mellom erfaring og forskning.
– Det er ikke bare min erfaring som skal råde pedagogikken vi driver med, men forskningsdata som viser hva som virker.
Hun mener møtet mellom forskning og praksis kan bidra til å motvirke at pedagogisk arbeid blir basert på det hun omtaler som «privat praksis», og gi et bredere kunnskapsgrunnlag for valgene som tas i barnehagen.
Mellom idealet om inkludering og praksis
Thomas Nordahl, professor i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet og SePU, løftet perspektivet fra den enkelte praksis til større utviklingstrekk i norske skoler og barnehager.
Med utgangspunkt i funn fra forskningsprosjektet Individ og fellesskap undersøkte Nordahl forholdet mellom ressursbruk, organisering og elevenes læring. Et sentralt poeng var at økt ressursinnsats ikke i seg selv er ensbetydende med bedre læringsresultater.
Nordahl pekte samtidig på et gap mellom inkludering som ideologi og hvordan inkludering realiseres i praksis. Skal flere barn og unge få oppleve reell tilhørighet til fellesskapet, argumenterte han for at en sterk allmennpedagogikk må være fundamentet i barnehage og skole.
Innlegget skapte livlige diskusjoner rundt bordene.
For Tord Arnesen, sektorleder for oppvekst i Åmot kommune, var koblingen mellom forskning, praksis og politiske beslutninger særlig relevant.
– Vi er i et skifte nå, hvor alle roper at vi må gjøre noe i skolen. Det fellesskapet som har vært her illustrerer hvor viktig arbeidet er, og hvor nyttig det er å ta med seg materien hjem og dele med andre i kommunen.
Arnesen trekker også fram behovet for å rette oppmerksomheten tidligere i utdanningsløpet.
– Vi har hatt veldig mye fokus på skolen på mange måter, uten å lykkes. Derfor tror jeg vi må ta et kraftigere tak i barnehagen.
Kunnskapen skal tilbake til praksis
Statsforvalteren i Innlandet har en sentral rolle i Samarbeidsforum Innlandet, både som finansieringsaktør og som medlem av arbeidsgruppen. Steinar Døsrønningen understreker at konferansen er et resultat av et meldt behov i Innlandet og inngår i et større system for karriere- og kompetanseutvikling.
– Samarbeidsforum Innlandet har gjort en kjempejobb over mange år med å forankre arbeidet sitt og få til gode fagsamlinger og gode fagøkter, hvor vi drøfter og diskuterer det som handler om hvordan vi skal endre ting ute på avdelinger i barnehagen og ute i klasserommene, sier Døsrønningen.
Han peker på at utfordringene i skolen gjør behovet for denne typen samarbeid særlig aktuelt.
– Det handler både om å skape gode, inkluderende fellesskap, men også om at utdanning og danning løftes opp som viktige forutsetninger for at vi skal få elever som presterer godt når det gjelder læringsresultater.
Når nær 400 deltakere reiser hjem til ulike deler av Innlandet, er dermed ikke målet at arbeidet er avsluttet. Kunnskapen, diskusjonene og perspektivene fra konferansen skal tilbake til barnehager, skoler, PPT, kommuner og fagmiljøer – og omsettes i praksis.
For deltakerne handler verdien av konferansen nettopp om dette: å få nye perspektiver, utfordre egne forståelser og ta kunnskapen med tilbake til kollegene og barna og ungdommene de møter i arbeidshverdagen.
Presentasjoner fra konferansen
Presentasjoner fra konferansen finner du på Statsforvalteren i Innlandet sine sider