Professor Johannes Lunde Hatfield ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Innlandet har sammen med professor Bård Kuvass ved Handelshøyskolen BI spurt 3178 norske lærere og 461 rektorer om hvordan de opplever målstyringen i skolen.
De siste 25 årene har skolehverdagen i økende grad blitt styrt av læringsmål fastsatt nasjonalt eller kommunalt – blant annet med nasjonale prøver, elevundersøkelser og lokale planer. Det er tydelige mål og føringer for hvilke ferdigheter og kunnskaper elevene skal få, og det skal rapporteres.
Resultatene av studien er nå publisert i tidsskriftet Learning and Instruction.
En stor del av lærerne (40 prosent) og rektorene (27 prosent) opplever overordnede mål som rigide og ufravikelige i sin arbeidshverdag. Målene oppleves som absolutte og uten mulighet for unntak, selv om de kan komme i konflikt med profesjonelle vurderinger eller behov på den enkelte skole eller i den enkelte klasse.
– Målene blir ofte vanskelige å forholde seg til. Lærere har søkt seg til yrket fordi de liker å jobbe med fag og med barn og unge. Skolepolitiske satsingsområder blir fjernt fra yrkesutøvelsen og fagenes indre kjerne, sier Hatfield.
Vurderer å slutte i jobben
Lærermangel er en stor bekymring i Norge i dag. En av fem nyutdannede lærere forlater yrket de første sju årene etter at de er ferdigutdannet, ifølge en rapport fra SSB.
Studien til Hatfield og Kuvaas viser at målstyring har en sterk negativ sammenheng med lærernes indre motivasjon. De som opplever målene som rigide og ufravikelige i hverdagen, har lavere indre motivasjon for å gjøre jobben sin.
Forskerne har også målt utbrenthet. Her er sammenhengen sterk og tydelig med mangel på mulighet til å styre egen hverdag.
– Behovet for autonomi er grunnleggende i mennesket. Mangel på dette skaper lavere tro på egen mestring, sier Hatfield.
Ikke nok med det, når respondentene får spørsmålet «hvor ofte har du seriøst vurdert å slutte i din nåværende jobb de siste seks månedene», er det betydelig flere som svarer bekreftende blant dem som opplever målene som rigide.
Lærere og rektorer viser samme mønster, men bildet er mørkest hos lærere: De opplever mindre autonomi, mer frustrasjon, mer utbrenthet og flere har lyst til å slutte i jobben.
– Læreren blir systemets brikke
Læringsmål fra Utdanningsdirektoratet og andre er innført for å sikre kvaliteten i skolen. Målstyringen begynte så smått i 1980-årene og kom for fullt etter årtusenskiftet. Til tross for gode intensjoner kan kontrollmekanismene ha hatt utilsiktede virkninger, mener forskerne.
– Når målene oppleves som rigide og ufravikelige, viser resultatene at lærerne og rektorene mister tro på egen mestring. De blir en brikke i et større spill, mister sin yrkesstolthet og opplevelsen av mening, sier Hatfield.
Mindre kontroll og større handlingsrom for de ansatte i skolen innebærer en risiko, men det er en risiko det er verdt å ta, mener han.
– Elever som møter lærere med ulike tilnærminger og personligheter, møter en variasjon de senere også vil finne i arbeidslivet. Lærere blomstrer når de får handlingsrom til å utvikle egen personlighet og undervisningsstil. Når læreren er engasjert og indre motivert, blir også elevene det. Det er en kjent smitteeffekt.
Men skal de vi da kaste alt over bord og overlate styringen til den enkelte lærer som før i tida?
– I bunn og grunn kan nok mye kastes over bord, ja. Flere tiår med motivasjonspsykologisk forskning viser at kontrollerende målstyringsregimer ofte medfører at man kun yter det man strengt tatt må. En lærer som derimot blir vist full tillit, vil få et sterkt ønske om å vise at man er tilliten verd, avslutter professoren i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet på Lillehammer.
Referanse:
Johannes L. Hatfield, Bård Kuvaas: Perceiving goals as Invariable: The mediating role of job autonomy, self-efficacy on Norwegian teachers' and principals’ intrinsic motivation, burnout, and turnover intention, Learning and Instruction, vol.102, 2026.
Kontakt:
- E-post
- johannes.hatfield@inn.no
- Telefon
- +47 41 08 65 61