Da INN rapporterte 2024-tall til Norsk vitenskapsindeks (NVI) i starten av april, viste tallene at Norges nyeste universitet fortsetter den solide veksten i antall publiseringspoeng.
NVI er en årlig rapportering av vitenskapelige resultater innen utdanning og forskning. For at en artikkel skal få poeng, må den være publisert i en fagfellevurdert kanal, det være seg et tidsskrift eller bok.
Ifølge INNs årsplan for 2025, er ambisjonen å oppnå i snitt 1 publiseringspoeng per faglige årsverk. Nå kan vi slå fast at vi kom dit allerede i 2024.
INNs publisering i 2024 oppsummert
Trykk på bildene for å få dem større.
– Veldig gode tall
– Det er veldig gode tall i år igjen. Det er et fantastisk resultat, sier prorektor for forskning, Marit Sletmoen.
INN gjorde et byks på publiseringssatistikken i 2023, og fortsetter veksten året etter:
Opp fra 711,83 poeng i 2023 til 783,32 poeng i 2024.
– Ser vi på utviklingen over noen år, lå vi godt bak sektorgjennomsnittet for eksempel i 2018, men nå er vi på nivå med dem det er naturlig å sammenligne oss med. Nå er vi på universitetsnivå, slår Sletmoen fast.
Flere ansatte bidrar
Særlig gledelig synes hun det er at flere og flere ansatte bidrar til publisering. Av INNs 785 undervisnings-, forsknings- og formidlings-årsverk (UFF-stillinger), har 522 bidratt til publisering i 2024.
Nå når vi for første gang milepælen på 1,0 publiseringspoeng per UFF-stilling, opp fra 0,87 året før.
– Det viser at vi har en kultur som har satt seg, der de ansatte ser på det å drive forskning som en naturlig del av sitt virke. Det er en forståelse for at forskningsresultatene skal kommuniseres ut for å komme til nytte, og det gjøres gjennom fagfellevurderte tidsskrift.
HSV og LUP øker mest
– Fakultetene som øker mest i publiseringsvolum (se faktaboksen), er Fakultetet for helse- og sosialvitenskap (HSV) og Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk (LUP).
– Hva tenker du om at fakultetene knyttet til våre tunge profesjonsutdanninger er de som øker mest?
– Det tror jeg er et resultat av det målrettede arbeidet vi har gjort med å etablere og styrke forskergrupper, og for å etablere en forskningskultur på alle institutt.
INN har som mål at alle medarbeidere med forskningstid skal være del av ei forskergruppe.
– Det ser ut til å ha vært en fruktbar strategi, sier Sletmoen.
– Fokusere på prosjektutvikling og søknadsutvikling
Hun ser ikke for seg en like kraftig vekst i publiseringstallene for INN i årene som kommer.
– Vi ser at publiseringstallene i sektoren flater noe ut og også går litt nedover ved noen institusjoner. Det er ikke nødvendigvis negativt. Det har med kvantitet kontra kvalitet å gjøre, sier Sletmoen og understreker at det ikke betyr at vi skal stoppe opp.
– Framover skal vi fokusere enda mer på prosjektutvikling og søknadsutvikling, og spesielt det å hente inn eksterne midler til forskning, samtidig som vi opprettholder det volumet og den kvaliteten vi har oppnådd, sier Sletmoen.
– Alle medlemmer i vår forskergruppe skal publisere
Prorektor for forskning peker altså på satsning og styrking av forskergrupper på instituttene som en suksessfaktor.
Det er professorene Marte Monsen og Guri Bordal Steien helt enige i. De leder forskergruppa Språk og samfunn ved Institutt for nordisk språk og litteratur, som er ett av flere institutt som har bidratt med et publiseringsløft de siste årene.
De har jobbet aktivt med å stimulere til forsking og publisering og hatt en jevn oppgang siden oppsarten av gruppa i 2018. De understreker at andre forskergrupper har bidratt vel så mye som dem i 2024.
Våre medlemmer skal ikke bare forske, de skal også publisere, sier de om aktiviteten i egen gruppe.
– Er det lettere sagt enn gjort?
– Vi er opptatt av fellesskap, og har jobbet aktivt med å lage et trygt miljø, der vi støtter hverandre i forskningen. Vi prøver å legge til rette for at det skal være lav terskel for å dele forskning, uansett hvor man er i prosessen, og få innspill fra andre, sier de om strategien.
– Og overfor yngre forskere driver vi litt uformell mentorvirksomhet for å få dem i gang.
Åpenhet, ikke gatekeeping
Forskergruppa har møte én gang i måneden. Er det ikke så mye på agendaen, skal de likevel møtes. En gang i året reiser gruppa på skriveseminar.
– Da sitter vi sammen og jobber. Det er både produktivt og sosialt, sier de.
Gruppa samarbeider også med andre grupper.
– Vi har for eksempel en årlig konferanse i samarbeid med en annen forskergruppe. Her fokuserer vi på å være åpne, sier Steien og utdyper:
– I stedet for å drive «gatekeeping» og bygge barrierer mellom ditt og mitt fagfelt, spør vi heller hverandre «Hva er det du kan, som kan være relevant for oss?». Det høres banalt ut, men vi mener det er det viktigste prinsippet man kan ha som forskningsleder, sier Guri Bordal Steien og Marte Monsen.
Les mer
Kontakt
- E-post
- marit.sletmoen@inn.no
- Telefon
- +47 61 28 75 55