.jpg)
Årets SePU-konferanse ble arrangert av Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), ved Høgskolen i Innlandet på Hamar Kulturhus 17. og 18. september, med tittelen «En for alle, alle for en». Temaet for årets konferanse var inkludering og pedagogisk analyse.
Pedagogisk analyse er en modell for problemløsning som består av en analysedel og en tiltaksdel, og som SePU bruker i alle sine partnerskap. Gjennom å følge fasene i modellen må deltakerne først gjøre en analyse av hvordan situasjonen er (kvalitetsvurdering), før de iverksetter tiltak (kvalitetsutvikling). Målet er å oppnå best mulig kvalitet. Konferansen ble organisert etter fasene i pedagogisk analyse, der mål, bruk av data og analyse var i fokus første dag, mens hva man kan gjøre med situasjonen ved hjelp av ulike tiltak var innholdet andre dag.
Alle presentasjoner fra konferansen legges fortløpende ut på konferansesiden
Konferansens første dag (17. september)
Første dag ble startet ved at emeritus professor Mel Ainscow fra Manchester ga deltakerne et innblikk i hva inkludering er og hvordan inkludering henger tett sammen med utviklingsarbeid i barnehage og skole. Dette handler om at deltakere i et utviklingsarbeid først må ha en felles kunnskapsbase og peke ut en retning eller et overordnet mål for hvor de skal.
Videre var det i de parallelle sesjonene satt sammen forskere og praktikere i barnehage og skole som sa noe hvordan vi kan innhente data for å belyse situasjonen omkring inkludering på den enkelte enhet.
Professor Charlotte Ringsmose og Marianne Lind fra barnehagemyndigheten i Kolding kommune fortalte om hvordan de har brukt data i en rekke danske barnehager.
På skolesiden var det professor Kim Schildkamp som fortalte om hvordan man kan involvere elevene i datainformerte beslutningsprosesser, mens rektor Kjersti Marie Strand og lærer Mari Anne Langbrumoen Rinden presenterte hvordan de har involvert elevene i bruk av pedagogisk analyse gjennom PULSE-prosjektet på Eidskog ungdomsskole.
Første dag ble avsluttet i plenum ved at professor Thomas Nordahl presenterte en analyse han har gjort av situasjonen i pedagogiske institusjoner, der han pekte på at de individuelle rettighetene som er nedfelt i lovverket gjør at individfokuset vi ser i dagens barnehager og skoler har satt fellesskapet i skyggen. Han poengterte at fellesskapet på en avdeling i barnehagen eller en klasse i skolen ikke har noen rettigheter og ser ut til å ha måtte vike for individets behov.
Andre konferansedag 18. september
Andre dag startet med en plenumsforelesning med professor Rune J. Krumsvik som snakket om at en rekke styringsdokument er tydelig på at digital kompetanse og digital teknologi skal være en integrert del av hverdagen i skole og barnehage. Han tok utgangspunkt i spørsmålet: Hva viser egentlig kunnskapsgrunnlaget og forskningen omkring bruk av digital teknologi i barnehage og skole? Han viste at digital teknologi og kunstig intelligens (KI) både kan være læringsfremmende og læringshemmende, det kommer an på hvordan det brukes.
Krumsvik var derfor opptatt av å formidle at den digitale teknologien må ses i en pedagogisk sammenheng og at ansatte i barnehage og skole må gjøre gode vurderinger om hvorfor, hvordan og når disse verktøyene skal brukes.
I parallellsesjonene snakket Line Børli (Eidskog kommune) og Elin Storsveen (Hamar kommune) om hvordan de som styrere jobber med inkludering og fellesskap i sine barnehager, mens for skole var tiltakene rettet mot elevmedvirkning. Utviklingsveileder Marit Jansen i Åfjord kommune og daværende ungdomsrådsrepresentant, Linda Lillemo, snakket om hvordan ungdomsrådet i Indre Fosen utformet sitt helt eget prosjekt #inkluderemere da de fikk spørsmål om hvordan de kunne bidra i inkludering på alvor. Rektor ved Akademiet Drammen, Endre Helsem, fortalte sine erfaringer om hvordan skolen har jobbet med skoleutvikling basert på de videregående elevenes innspill og premisser.
Etter de parallelle sesjonene ble alle deltakerne samlet i plenum igjen for å høre førsteamanuensis Cindy Poortman snakke om hvilke faktorer som støtter prosessen fra at ansatte, lærere og ledere lærer sammen, til å endre praksis for å forbedre inkludering for barn og unge.
Dagen ble avsluttet med en presentasjon av professor Astrid Marie Jorde Sandsør. Hun har ledet ekspertutvalget «Et jevnere utdanningsløp- barnehage og skole/SFO som innsats mot ulikhet blant barn». I hennes innlegg ble det presentert resultater som viser at sosiale forskjeller i de siste årene har økt og at tendensen ser ut til å bli sterkere utover utdanningsløpet. Hun sa videre at det kan se ut til at det vi gjør i dag ikke er tilstrekkelig for å motvirke denne økningen.
Ekspertutvalget har kommet frem til noen tiltak de anbefaler at barnehagen og skolen iverksetter. Jorde Sandsør avsluttet innlegget med å fremme viktigheten av at nasjonale myndigheter, barnehager og skoler må iverksette tiltak som er av betydning og har effekt. Å være bevisst på hva som virker og ikke innebærer evaluering, og evaluering er den siste fasen i pedagogisk analyse.
Hva sitter deltakerne igjen med?
I løpet av lunsjpausen andre dag snakket vi med noen av deltakerne om deres opplevelser og hva de vil ta med seg fra konferansen tilbake til egen praksis. Kommunalsjef Inger Øya Grøgård i Hjartdal kommune sier blant annet at innholdet på SePU-konferansen har inspirert henne til å jobbe videre med hvordan skolene i kommunen kan involvere elevene mer i arbeidet med Ungdata-undersøkelsen. Hun sier også at hun sitter igjen med kunnskap om at skolen må utnytte handlingsrommet som ligger der på en bedre måte.
PP-leder Ingerid Eikeland Gregursson i Notodden og Hjardal PPT sier at sammenhengen mellom inkludering og elevmedvirkning har blitt tydeligere for henne, og at vi må tørre å stille spørsmål til elevene om fellesskapet: Hva gjør jeg i mitt liv for å bidra til inkludering? Hva er min rolle i fellesskapet? Sammen stiller de to damene fra Telemark seg spørsmålet om: Kanskje har vi voksne en annen tanke om inkludering enn barn og unge selv?
Vi snakket også med Øivind Smerkerud, som er rektor ved Øvrebyen videregående skolen. Det er særlig to ting han sitter igjen med etter konferansen og det er viktigheten av fellesskapet og å få elevenes stemme genuint inn i skolen. Videre syns han det også er spennende med bruk av KI, da det er en stor utfordring i videregående med KI og vurderingspraksis.
Fra grunnskolen møtte vi tre damer fra Kongsvinger kommune, Lena Godnes, rektor på Vennersberg skole, Kjersti Halteigen, rektor på Østmarka barne- og ungdomsskole og Christina Øyungen, avdelingsleder på Kongsvinger ungdomsskole. De opplever at praksisfortellingene på konferansen har vært fine fordi de er så konkrete. Videre har de fått økt, kunnskap om at det er viktig å ta elevene på alvor og tørre og slippe de til. Det er viktig å gi elevene en reell medvirkning fordi de sitter inne med mye. Damene har også blitt opptatt av KI og har diskutert hvordan KI kan frigjøre ressurser i undervisningen der elevene kan få tilbakemeldinger og ikke bare bruke KI til å finne frem til et svar. Innen inkluderingstematikken fremmer de at de likte veldig godt barrierene for inkludering og at de har blitt inspirert til å gjøre analyser på egen skole for å identifisere barrierene.
Barnehagerepresentantene fant vi fra Hamar kommune. Det var Elin Storsveen (Flekkenga), Siv Margrethe Solberg Grimstad (Solvang), Birgitte Røros (Ankerløkken), Ingrid Steigen Hellerdu (barnehagemyndighet), Marthe Nordsveen (rådgiver) og Reidun E. Johansen (Hempa). De sier at Mel Ainscow var «spot on». Han ga mange gode refleksjoner som de kan ta med seg tilbake til egen personalgruppe. Videre opplever de konferansen som praksisnær og har de fått mange tips og innspill til tiltak de vil prøve ut og kunnskap de ønsker å fordype seg i etterkant av konferansen. Videre har de noen tanker omkring en forbedring av arrangementet og er skeptiske til at barnehage og skole deles i de parallelle sesjonene. «Når skole og barnehage er på samme sted, så bør vi alle høre det samme. Vi forstår ikke hverandres profesjoner godt nok».
Denne saken ble innledet med et sitat, «Glad de har kjent sin besøkelsestid», av senterleder for SePU og konferansens konferansier, Lars Arild Myhr. Det han la i sitatet var at han var veldig glad for at så mange kom og at de merket at SePU satte pris på dem ved å lage en slik konferanse. Målet med konferansen var å utfordre deltakerne, og at de skal sitte igjen med mer kunnskap enn de hadde da de kom.