Workshop om katolsk undervisning

Gjennom tre innholdsrike og varierte dager behandlet deltakerne katolsk trosformidling og formasjon fra forskjellige perspektiver. Arrangører var Kateketisk senter og Skolekontoret i Oslo katolske bispedømme, i samarbeid med ungdomsorganisasjonen Norges Unge Katolikker, FAITHED-prosjektet, og forskergruppen Katolske studier ved NLA Høgskolen.

Programmet varierte mellom foredrag, panelsamtaler og praktiske interaktive workshops. Liturgiske innslag er en naturlig ramme i slike kirkelige sammenhenger. Deltakerne var lærere og ledere fra alle de fem katolske skolene i Norge (Oslo, Arendal, Bergen x 2, Bodø), kateketer (de fleste ulønnede frivillige) fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, og noen prester. Kateketene er de som underviser i den trosopplæringen som skjer i menighetene. En viktig hensikt med arrangementet var nettopp samtalen og utvekslingen mellom de to undervisningsarenaene, skolen og menigheten.

For FAITHED-prosjektet var dette en viktig anledning til å gi noe tilbake til praksisfeltet. Biskoper, prester, kateketer og menigheter har tatt imot forskerne våre med åpenhet og interesse. Det er få katolske skoler i Norge, og vi har ikke gjort studier i disse; de aller fleste katolske barn og ungdommer går i offentlig skole. I andre land er arbeidsfordelingen mellom (katolsk) religionsundervisning i skolen og menighetskatekesen annerledes. Anders Aschim (Universitetet i Innlandet) innledet torsdag om temaet "Å lære å være katolikk: Kirkens strategier i møte med sekularisering og migrasjonsrelatert mangfold i Europa", hvor han sammenlignet forholdene i Polen, Tyskland og Skottland med den norske virkeligheten.

På torsdag bidro Marta Bivand Erdal (PRIO) med foredraget "Hvordan navigere supermangfold i katolsk trosopplæring i Norge?" Uttrykket "supermangfold" er utviklet av migrasjonsforskeren Steven Vertovec som et redskap for å forstå det komplekse mangfoldet langs ulike akser – som kjønn, språk, etnisitet, religion, sosioøkonomisk status – i samfunn preget av sammensatte migrasjonsbakgrunner, en karakteristikk som også er dekkende for Den katolske kirke i Norge.

"Trospraksis og trosfellesskap: Hva fant vi ut i FAITHED-forskningen?" var tittelen på Martas presentasjon på lørdagen. Blant funnene hun framhevet var den kreative bruken av litt for få disponible rom, mangfoldet av undervisningsmetoder, det store innslaget av frivillighet, betydningen av erfaringen av felles religiøs praksis i og utenfor messen, det sosiale fellesskapet, ikke minst på leirer og helgeturer, men først og fremst opplevelsen av enhet i troen og fellesskap i mangfoldet. Hun pekte likevel på utfordringer knyttet til forholdet mellom "trosfellesskap" og "norsk katolsk kultur", blant annet når det gjelder bruken av språk. Men i undervisningen for barn og unge er norsk dominerende som undervisnings- og kommunikasjonsspråk for alle, med polsk som det viktigste unntaket.

Publikasjonene fra FAITHED-prosjektet er gratis tilgjengelige digitalt. 
Du finner dem her.