Det gjelder ikke minst skolen og lærerutdanninga, men vi retter oss også mot andre profesjoner, offentlige etater og sivilsamfunnsorganisasjoner, for eksempel gjennom fagseminaret i regi av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) og Universitetet i Innlandet i oktober 2025.
I forrige uke deltok Anne Grethe Kjelling på fagdag hos integreringstjenesten i Stange, hvor hun formidla resultater fra FAITHED-prosjektet og arbeidet med PHD-avhandlinga. Temaet for dagen var blant annet hvordan vi forholder oss til religion i møte med nyankomne flyktninger – et ofte underkommunisert tema i både språkopplæringa og i andre integreringstiltak. Både lærere og programrådgivere i tjenesten deltok på arrangementet, og det ble en fruktbar samtale om både holdninger og praktiske problemstillinger. Vi diskuterte også om vi kunne se paralleller til hvordan vi i språkopplæring ser på morsmål som en ressurs. Kanskje kan vi også tenke noe liknende når det gjelder religionens rolle i klasserommet - og utenfor.
Funn fra FAITHED-prosjektet, hvor stemmene til deltakere, foreldre og lærere i trosopplæringa har kommet til orde, gir også bidrag til refleksjon internt i trossamfunnene om undervisninga som gis der. Det kommer for eksempel til uttrykk i refleksjonene om internt mangfold (vi bruker gjerne begrepet "supermangfold") som Marta Bivand Erdal har bidratt til hos Kateketisk senter i Oslo katolske bispedømme.
Noe hun peker på, og som er unngåelig å se for oss som driver med katolsk trosopplæring, er at gruppene vi har foran oss av katolske barn og ungdom er en svært sammensatt gruppe. Det hver og en av oss tenker på når snakker om hvordan det er å være katolikk – og spesielt katolikk i Norge – kan være totalt annerledes enn hva hver og en av deltakerne bevisst eller ubevisst ville pekt på dersom de skulle beskrevet sin katolske identitet. Språk og kultur preger religion.