I en kronikk i Dagsavisen 30. april kommenterer og diskuterer MF-stipendiat Zeshan Ullah Qureshi resultater fra FAITHED-prosjektets studier av norske moskéskoler. Vi har foreslått at en med fordel kan se på disse institusjonene som integreringsarenaer, og Qureshi utdyper dette poenget:
[M]oskeer i Norge [er] tilknyttet etablerte tolkningstradisjoner som formidles gjennom strukturert undervisning. Det er i liten grad snakk om praksiser som hemmer integrering. Tvert imot handler det ofte om å utvikle en norskmuslimsk identitet, der religiøs tilhørighet kombineres med deltakelse i det norske samfunnet.
Det har skjedd mye når det gjelder undervisningsmetoder, kvalitet og innhold i løpet av en generasjon eller to. Mange lærere i disse helgeskolene er unge studenter eller arbeidstakere som er vokst opp i Norge. En hel del har pedagogisk utdanning og/eller erfaring. "Det har vært et generasjonsskifte, og mange moskeer har gjennomgått det man kan beskrive som en form for fornorskingsprosess", skriver Qureshi. Det gjelder også språket. I dag står norsk i en særstilling som undervisnings- og kommunikasjonsspråk.
Qureshi hevder ikke "at alle moskéskoler er like, eller at kvaliteten på undervisningen er jevn." Vi har også sett forskjeller i metoder og kvalitet. Men tendensene Qureshi beskriver er tydelige, blant annet i arbeidet med pedagogisk utvikling av læremidler for unge norske muslimer.