FAITHED-prosjektet (Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge) ble avrundet med et innholdsrikt åpent seminar på Litteraturhuset i Oslo onsdag 25. mars.
Hildegunn Valen Kleive (Høgskulen i Volda) og Ole Kolbjørn Kjørven (Universitetet i Innlandet) presenterte utvalgte funn fra forskningsfeltet. De la særlig vekt på hvordan barn og unges erfaringer fra trosopplæring på fritiden i moskeer og katolske kirker kan gi kompetanser og være ressurser som også er av verdi i den offentlige skolen der disse er elever. De framhevet særlig tre områder. For det første har disse elevene med seg kunnskaper og erfaringer som kan gi faglig uttelling, spesielt i KRLE-faget. For det andre er "klasserommene" i moskeer og kirker ofte svært sammensatte med tanke på kulturell, språklig og sosioøkonomisk bakgrunn, noe som gir øvelse i å håndtere mangfold. For det tredje, nettopp av den grunn er norsk, det eneste språket som er felles i mange av disse trosopplæringssituasjonene, fullstendig dominerende som undervisnings- og kommunikasjonsspråk. Dette er også arenaer for språktrening. Spørmsålet er om dette blir anerkjent som kompetanser i skolen.
Elevene navigerer greit mellom de to ulike arenaene for religionsundervisning, trossamfunnet og skolen. De fleste er positive til KRLE-undervisningen, men de er ikke alltid tilfreds med framstillingen av deres egen religiøse tradisjon. Elevmangfold er noe skoleledere og lærere har et bevisst forhold til, men vi finner en viss usikkerhet når det gjelder religiøst mangfold. Mange uttrykker at de vet lite om undervisningsaktivitetene elevene deltar i på fritiden.
To eksterne forskere kommenterte resultatene fra FAITHED-prosjektet. Sosiologen Lars Laird Iversen (MF vitenskapelig høyskole) understreket betydningen av folkeopplysning og "mythbusting" om religiøse minoriteter, og han berømmet både kvantitet og kvalitet i prosjektet. Samtidig minnet han om at dette er et kvalitativt prosjekt og advarte mot fristelsen til å generalisere ut fra et begrenset materiale. Han utfordret også til å være mer ambisiøse i å utvikle nye tankeverktøy, teoretiske redskaper for å forstå mangfold enda bedre. Religionsviteren Amina Selimovic (Københavns Universitet) tilrettela viktige funn fra FAITHED-prosjektet ved hjelp av begrepet "kunnskapsøkologier". Skole og trosopplæring karakteriserte hun som to kunnskapsøkologier som lever side ved side, men med liten kontakt. Skolen vet lite om elevenes fritidsundervisning. Hun så på dette fraværet av kontakt, ikke som en konflikt, men som et strukturelt problem, hvor skolen risikerer å overse en viktig del av barns "læringslandskap". Begge konkluderte med å utfordre skolen til å gjøre seg bedre kjent med denne siden av elevenes virkelighet.
Fra det politiske feltet kom stortingsrepresentantene Hanne Stenvaag (Rødt, Troms) og Monica Molvær (Høyre, Møre og Romsdal) med innspill. Stenvaag gjenkjente flere av prosjektets funn fra en nordnorsk erfaring, både mangelfull representasjon av religion i skolen, det interne mangfoldet i lokale moskeer, og mange profesjoners usikkerhet i møte med religion. Molvær - som er medlem av Utdannings- og forskningskomiteen - var opptatt av skolens rolle i å bygge ned fordommer og polarisering. Hun påpekte også betydningen av demografiske forskjeller, noe FAITHED-prosjektet også har vært opptatt av.
Siste post på programmet var et konkret eksempel fra praksisfeltet. Assisterende rektor Sonja Lunde-Nybruket presenterte Fagerlund skole i Brumunddal, Ringsaker kommune. Denne skolen har et svært sammensatt elevgrunnlag, med mange elever fra familier med innvandrerbakgrunn. Fagerlund skole har arbeidet svært systematisk med elevmangfold, med høy bevissthet om og lav berøringsangst for religion som faktor. Skolen har også et aktivt forhold til forskning og utvikling. Som universitetsskole er Fagerlund en viktig samarbeidspartner for Universitetet i Innlandet.
Du kan høre opptak av første del av seminaret, fra forskningsfeltet, i KRLE-podden.