Den tradisjonelle Olsokfeiringen på Domkirkeodden på Hamar fra olsokaften 28. juni og gjennom natta ble litt annerledes i år. Hamardomen (Domkirkeruinene) måtte stenges etter at ei glassrute i vernebygget falt ned og ble knust. Olavsvaken måtte utgå, den felleskirkelige gudstjenesten og konserten flyttes til andre arenaer på Odden.
Men det årlige Olsokforedraget i aulaen i museumsbygget gikk som planlagt. Fram mot Nasjonaljubileet 2030 hentes emnene for Olsokforedragene fra det som er årets tema i "jubileumsstafetten". I år er det "Migrasjon og identitet", også knyttet til Crossings 200, markeringen av 200-årsjubileet for den første organiserte utvandringen fra Norge til Nord-Amerika.
Årets foredragsholder var FAITHED-forskeren Marta Bivand Erdal, samfunnsgeograf og migrasjonsforsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO). I foredraget "Tro og tilhørighet - før og nå" belyste hun betydningen religiøse arenaer og fellesskap kan ha når mennesker kommer til nytt land. Ett av utgangspunktene var impulsene helgenkongen Olav fikk med seg på sine utenlandsferder, kristningen ved dåpen i Rouen, de bysantinske inntrykkene fra Gardarike (Novgorod - Kyiv). Et annet var norske migranter på prærien i USA og betydningen av norske kirker som steder for tilhørighet.
Gjennom eksempler fra sin egen forskning om transnasjonal migrasjon, både fra Asia og fra Norge, viste Marta hvordan "ekkoet fra erfaringen til norskamerikanske kirker og organisasjoner er helt påfallende" med tanke på betydningen religiøse fellesskap - ofte små - har for mange migranters opplevelse av tilhørighet i et nytt land. Dette belyste hun både på samfunnsnivå, på trossamfunnsnivå, men særlig på individnivå, med vekt på "enkeltmenneskers erfaringer – på konkrete steder og tidspunkter". Hun trakk også fram utfordringene med overføring mellom generasjoner, noe FAITHED-prosjektet jo har vært opptatt av. Både blant nordmenn i USA og blant muslimske og katolske innvandrere i Norge har det vært forhandlinger om hvilket språk som skulle brukes i felles bønn og gudstjeneste. Skulle fellesspråket etter hvert bli engelsk, respektive norsk, særlig med tanke på barna og ungdommene som vokser opp i det nye landet?
Foredraget sluttet med noen utfordringer fram mot jubileumsåret 2030, da årets tema i "jubileumsstafetten" er "Fellesskap". Hvilken plass er det for minoriteter, hvilken rolle spiller de små fellesskapene i det store fellesskapsprosjektet?
Ved å se tro og tilhørighet før og nå, og med migrasjon som bakteppe, kan vi se nye sammenhenger – men også kaste nytt lys på kjente temaer. Når vi ser på dette på samfunnsnivå og med et fremtidsblikk på fellesskap, så synliggjør religiøse minoriteter behovet for et livssynsåpent og pluralistisk demokrati. Der både ytringsfrihet og religionsfrihet opprettholdes - med en gjensidig forpliktelse til det «fellesnorske». Så mener jeg bestemt at hvordan vi får dette til sammen, handler mest om relasjonene oss i mellom, i hverdagen vår.
Noen av forskningsarbeidene Marta viste til i foredraget, finnes i bøkene Migrant Transnationalism og Hvor skal du i helga? En bok om religionsmangfold, trosopplæring og skole. Begge bøkene er utgitt i 2025. De kan lastes ned gratis.
PS: Instrumentene på bildet var ikke i bruk under foredraget, de ventet på Levi Henriksen og bandet Babylon Badlands, som hadde konsert senere på kvelden. Olsok-programmet åpnet for øvrig med en pilegrimsvandring fra Utvandrermuseet til Pilegrimssenter Hamar, like ved Domkirkeodden.
Du kan lese mer om FAITHED-prosjektet (Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge) her.