I høst utga St. Olav forlag boken De kom og ble, en samling portrettintervjuer med katolske innvandrere. Nettstedet katolsk.no har publisert et stort intervju med forfatteren, Elisabeth Solberg, og med Marta Bivand Erdal, samfunnsgeograf og migrasjonsforsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og medlem av FAITHED-teamet.
Marta nevner blant annet noen demografiske aspekter ved det interne mangfoldet og den sterke veksten i Den katolske kirke i Norge:
I løpet av 2000-tallet har det vært en betydelig økning i antallet registrerte medlemmer av Kirken i Norge, som steg fra litt over 45 000 i 2005 til omtrent 120 000 i 2012. Antallet registrerte katolikker i Norge i dag er rundt 170 000 (sannsynligvis er det langt flere i virkeligheten). Årsaken til denne enorme veksten er innvandring fra særlig Polen og dernest Litauen de siste 15 årene, forklarer Erdal.
– Hva er de mest markante trekkene ved den katolske innvandrerbefolkningen i dag?
– Det som har skjedd sammensetningsmessig i Den katolske kirke i Norge de siste 15 årene er rett og slett helt vilt. Man har i dag flere katolikker i Norge som er født i Polen enn som er født i Norge.
Hun påpeker at en andel av disse, kanskje 10–15% av dem, har vært i Norge lenger enn 15 år. Dette inkluderer Erdal selv, som kom til Norge som barn på 80-tallet. Det er likevel riktig å si at det er veldig mange katolikker i Norge i dag som har det man i migrasjonsforskningen beskriver som «kort botid».
En annen endring som har skjedd de siste 15 årene er at det katolske Norges filippinske element er blitt kraftig forsterket. Dette har også bidratt til medlemsveksten.
– I dag er det fire ganger flere katolikker i Norge født på Filippinene, sammenlignet med dem født i Vietnam eller i Chile. Sammenlignet med antall katolikker født på Sri Lanka og i Eritrea, er det ti ganger flere som er født på Filippinene.
Marta understreker også Kirkens behov for forskningsbasert kunnskap:
Hun kommer også med det hun beskriver som «en liten brannfakkel fra forskerhold»: Kirken i Norge har ikke vært flink nok til å bygge på de erfaringene og den kunnskapen man faktisk har, til å systematisere denne klokt og trekke på den i sitt virke på gjennomtenkte og kunnskapsbaserte måter.
– Med det mener jeg at man kanskje burde sette seg ned og se litt mer systematisk på hvordan sammensetningen ikke bare blant registrerte katolikker, men også i konfirmantkullene, dem som inngår ekteskap, dem som har ansvar for kirkekaffen eller sitter i menighetsrådet er, og hvordan dette utvikler seg. Her er det selvsagt mange ulike faktorer, men noen mønstre virker viktige å forstå bedre.
Her vil FAITHED-prosjektet også kunne gi et forskningsbasert bidrag. Vi tror at resultatene fra prosjektets studier av trosopplæring blant religiøse minoriteter vil være nyttige og viktige for trossamfunnene selv, men også for skolen, lærerutdanningen og institusjoner innen sivilsamfunn, politikk og byråkrati i møte med minoriteter i det norske samfunnet.
Du kan lese mer om FAITHED-prosjektet (Ikke-formell trosopplæring, offentlig skole og religiøse minoriteter i Norge) her.