Vi deler mer enn noen gang

Pandemien kan være bra for delingsøkonomien, viser forskning fra Senter for Reiselivsforskning. 

Vi låner ikke noe mindre under pandemien

Undersøkelser viser at flere kvinner enn menn deler og de yngre er mer positivt innstilt til å delingsøkonomi enn de eldre. Jeanette Rosenlund og datteren Synne på ti år veldig fornøyde med tilbudet. (Foto: Østlandsforskning / HINN)

En gruppe ungdommer med hockeykøller venter i kø foran disken i BUA Øyer i Gudbrandsdalen. Den lokale barneskolen skal ha skigym denne uka og to fedre er sendt ut for å skaffe utstyr.

De tar like gjerne med akebrett og miniski i samme slengen. Mona Svegården, som er ansatt på skolen, registrerer utlån og legger tilbakeleverte skøyter på «karantene-hylla» til nedspriting og to dagers opphold før neste utlån.

– Det er til tider veldig stort trøkk på utlån og korona har ikke endret noe på det, sier Svegården.

Hennes observasjoner og registreringer bekreftes av det forskerne i forskningsprosjektet CreaTur overraskende fant da de nylig spurte folk om koronaen har påvirket deres syn på leie og lån av utstyr.

Mer naturbaserte opplevelser under pandemien

Merete Lerfald er prosjektleder
Prosjektleder Merethe Lerfald ved Østlandsforskning på Høgskolen i Innlandet. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Da Norge stengte i mars, trodde forskerne at delingen ville bli satt mange år tilbake.

– Vi hadde en tanke om at korona og smittefare ville gjøre folk mer skeptiske til å bruke andres utstyr, men det stemte ikke, sier prosjektleder Merethe Lerfald ved Østlandsforskning på Høgskolen i Innlandet.

70 prosent av de som svarte i spørreundersøkelsen forskerne gjennomførte i sommeren og høsten 2020, sa de ville låne og leie turutstyr som før.

Seks prosent tror at de kommer til å låne mer i nærmeste fremtid.

En mulig årsak kan være at nordmenn under pandemien valgte mer naturbaserte opplevelser og dermed oppsto behovet for utstyr.

Respondentene sier selv at de er positive til deling fordi det er bra for miljøet og fordi de ønsker å prøve en ny aktivitet uten å måtte skaffe for eksempel pilke-utstyr eller dyre felleski. De mener også at turutstyr som brukes sjelden kan deles med flere.

Hva vi låner endres

Selv om folk sier de ønsker å låne som før, har mønstret endret seg noe.

Vi leier ikke den Airbnb-leiligheten i Frankrike, men heller en hengekøye til en overnattingstur i nærområdet. Vi låner sovepose av et familiemedlem fremfor en som har blitt brukt av ukjente.

Eller som en kvinne svarer: «Jeg leier gjerne en kano, men vil ha min egen hjelm.»

Forskerne gjorde også intervjuer med tilbydere av delingstjenester som Hygglo og Nabobil.

De registrerte også en ny trend: Med mer tid hjemme, ble tjenester for leie av hageutstyr mer populære. Økt bruk av bildelingstjenester forklares av at det føles mer trygt enn å kjøre buss eller trikk.

Hva er delingsøkonomi?

Delingsøkonomi kan defineres som økonomisk aktivitet som formidles gjennom digitale plattformer som legger til rette for ytelse eller utveksling av tjenester og kompetanse, eiendeler og eiendom, ressurser eller kapital, uten å overføre eierrettigheter.

Slik utnyttes eksisterende ressurser på en bedre måte.

Kjente eksempler er Airbnb og Über, men også biblioteker og BUA-ordninger og DNT-hytter kan regnes som en form for delingstjeneste.

– Sentralt i delingskonseptet er det å utnytte ressurser bedre. Det kan virke selvmotsigende at man skal tjene penger å dele. I CreaTur skal vi nettopp finne ut om det er mulig for reiselivet i Innlandet å bruke deling som virkemiddel for å utløse potensiale for verdiskapning og tenke innovativt rundt dette, forteller Lerfald.

Kan delingstjenester bidra til å trekke nye kundegrupper til Innlandet? Kan opplevelsesbedrifter utvide produktspekteret ved bruk av delingselementer som igjen sørger for mersalg eller en ekstra overnatting?

– I den forbindelse er det for eksempel interessant at mange sier de kommer til å bruke tjenester som selger overskudds- og restemat de neste fem år. Og at de sannsynligvis vil bruke lokale guidetjenester, sier forskeren.

Lite forskning

Internasjonal forskningslitteratur om delingsøkonomi viser en trend som blir bekreftet i undersøkelsen: Flere kvinner enn menn deler og de yngre er mer positivt innstilt enn de eldre.

Utdanning og inntekt har også betydning i den forstand at de fleste som bruker delingstjenester har høyere utdanning og god råd. Deling, og særlig bildeling, er først og fremst et urbant fenomen som er lite utbredt i distriktene.

Det relativ nye tilbudet BUA blir derimot nevnt av mange uavhengig av by og land.

Lerfald forteller at det virker som om BUA-ene har blitt et attraktivt tilbud på relativt kort tid. Tilgjengelighet og knappe åpningstider blir nevnt som utfordring samt usikkerhet rundt kvaliteten: «At jeg er sikret at utstyret er komplett og i orden når jeg låner det,» skriver en person.

På BUA i Øyer er Jeanette Rosenlund og datteren Synne på ti år veldig fornøyde. De bruker BUA jevnlig og er nå innom for å levere truger.

– De voksne i familien har egne truger, men til barna som fortsatt vokser, er det veldig fint å kunne låne gratis. Jeg synes utstyret som regel er bra, sier moren.

  • Om prosjektet CreaTur: CreaTur er et 3-årig forskningsprosjekt finansiert av RFF Innlandet. Målet er å utrede og teste om og eventuelt hvordan delingsøkonomi kan bidra til å øke verdiskapning og sysselsetting i reiselivsnæringen i Innlandet. Prosjektet gjennomføres som et samarbeid mellom Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet, Transportøkonomisk institutt og Samfunns- og næringslivsforskning AS. Digital Innlandet, Visit Lillehammer og DNT deltar også som partnere i prosjektet.
Av Windy Kester Moe
Publisert 19. aug. 2021 09:10 - Sist endret 2. sep. 2021 10:39