Du har kanskje opplevd det. Det koker i topplokket, svetten siler, pulsen går opp og du får den der matte og tunge følelsen i kroppen.
Du har blitt for varm og kroppen sier ifra.
Men hva skjer egentlig inne i oss når vi opplever dette? Er det noen måte å forberede kroppen på dette, og hva er viktig å huske på hvis du må drive på i varmen?
Vi tok en prat med en av Norges fremste eksperter på varme og trening, professor Bent Rønnestad på Universitetet i Innlandet, for å få noen svar.
• Les også: Svetter seg til toppen
Kan være farlig
Når det er varmt vær, stiger kroppstemperaturen raskere. Da prioriterer kroppen å kvitte seg med varmen. Dette skjer på ulike måter, men en av de viktigste er at mer av blodet går til huden for å kvitte seg med varme via svetting.
Det får betydning.
– Konsekvensen av dette er at mindre blod, og dermed mindre oksygen, går til musklene, forklarer Bent Rønnestad.
Dette igjen betyr at vi må sette ned farten på det vi driver med av fysisk aktivitet.
– Vi må rett og slett redusere arbeidsintensiteten. Ved økt kjernetemperatur er det også sensorer som gir beskjed til hjernen om dette. Konsekvensen av fysisk aktivitet i høy varme er dermed at vi løper, sykler eller jobber saktere, forteller professoren.
I forkant av VM i fotball har som sagt leger gått ut og slått alarm om forholdene noen av kampene skal gå under. Det norske landslaget har trent på å yte i varmen i lang tid, og har satt inn mange tiltak for være godt forberedt.
Så mange som en av fire VM-kamper kan bli spilt i farlig varme og høy luftfuktighet. Hvorfor er dette så farlig, egentlig?
– Hvis man presser seg for hardt, kan man få såkalt heteslag. Tidlige tegn på heteslag kan være at man blir klumsete, får hodepine, kvalme og svimmelhet. Du kan få svekket dømmekraft, oppleve forvirring, høy puls og besvime. Konsekvensene er altså veldig alvorlige, sier Rønnestad.
Særlig når det er høy luftfuktighet i tillegg til varme øker sjansen for dette.
– Fuktig klima gjør det vanskeligere for kroppen å kjøle seg ned via svetting, forteller han.
Mulig å forberede seg
Bent Rønnestad ble i 2023 kåret til verdens beste sykkelforsker. Forskningen hans handler om ulike aspekter ved utholdenhetstrening, fra effekten av styrketrening og intervaller, til banebrytende forskning på varmetrening og høydeopphold.
I tillegg til jobben på Universitetet i Innlandet er han også involvert i treningen til noen av verdens beste syklister som ofte konkurrerer i veldig varmt klima.
Siden vi må sette ned farten og redusere arbeidsintensiteten når vi blir for varme, skjønner vi at det er en fordel for prestasjonen å sette inn tiltak som begrenser økningen i kjernetemperatur.
Og tiltak finnes det. Både ting du kan gjøre før du skal yte fysisk i varmen, og mens du gjør det.
– Mitt råd er å være så godt varmeakklimatisert som mulig før du skal prestere. Det gjelder både generell varmeakklimatisering og spesifikk akklimatisering i forhold til det du skal gjøre eller konkurrere i, forteller Rønnestad.
For spillerne på landslaget i fotball som skal til VM, er det lurt å trene på væskeinntak og kjølingstiltak under oppvarming, kamp og pausen mellom omgangene.
– Det er veldig viktig å få minst mulig økning i kjernetemperatur under oppvarmingen, ha effektive og smarte kjøletiltak under kampen, god hydrering underveis i kampen og huske på at sukkerforbruket øker i varmen.
Alkohol, da?
Lagene som er med i årets VM i USA, Mexico og Canada er nok godt forberedt på varmen som møter dem. Men – noen som kanskje ikke er like godt forberedt er de mange tusen nordmennene som skal til VM for å få med seg den historiske begivenheten.
Det kommer til å bli mye gåing og ståing, hopping opp og ned inne på styggvarme stadioner og hoing i gatene. Du skal vel heller ikke se bort fra at enkelte kommer til å leske strupen med noe kaldt alkoholholdig i varmen.
Forskeren føler for å helle litt kaldt vann i blodet til disse.
– Alkohol er vanndrivende og utvider blodårene, noe som øker risikoen for dehydrering og heteslag, forteller Bent Rønnestad.
Siden varme får kroppen til å svette mer, har du mindre væske i kroppen og alkoholen har dermed mindre væske å fordele seg på, noe som gjør at du kan få raskere promille.
– Utvidingen av blodårene som følge av alkohol i tillegg til varmen kan gi lavt blodtrykk, og i noen tilfeller svimmelhet som igjen kan gi besvimelse.
– Det er kanskje ikke helt innenfor din kjerneoppgave, men har du noen råd til disse da, basert på det du vet om hva som skjer i kroppen i varmen?
– Hvis man skal drikke alkohol i varmen, kan det være smart å kombinere dette med et stort vanninntak og oppsøke skygge eller nedkjøling med jevne mellomrom, avslutter professoren på Universitetet i Innlandet.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- bent.ronnestad@inn.no
- Telefon
- +47 95 16 96 56