Forskningsdagene 2026 foregår fra 16. til og med 27. september.
Under årets forskningsfestival oppfordrer vi dere som vil arrangere noe om å se nærmere på tillit fra ulike synsvinkler.
Temaet tillit er relevant fra individnivå til samfunnsnivå, og favner både nasjonale og internasjonale problemstillinger.
Det kan også handle om å lage arrangementer og møte folk for å vise hva vi driver med, og skape tillit til forskningen vår.
- Les også: Hvorfor trenger vi Forskningsdagene?
Tillit i vid betydning
I Store norske leksikon står det:
«Tillit er et grunnleggende sosialt fenomen som er viktig både i personlige interaksjoner og i samfunnsmessige strukturer. Tillit kan forstås som en mer eller mindre bevisst forventning om at andre mennesker eller institusjoner vil handle på en forutsigbar, ærlig og velmenende måte».
I Norge har vi gjennomgående høy tillit til hverandre og samfunnsinstitusjonene. Men vi kan ikke ta tilliten for gitt. Dagens nyhetsbilde preges av krig, konflikt og økonomisk uro. Hva gjør dette med tilliten?
For å søke om arrangementsstøtte kan arrangementet handle om tillit i vid betydning. Her ligger det mange muligheter for fagmiljøene på Universitetet i Innlandet!
MEN - Forskningsdagene åpner i år også opp for at alle arrangementer som har som mål å skape forståelse for, og tillit til forskning, kan søke om støtte.
Som Forskningsdagene skriver på sine nettsider:
«Økt polarisering, ekkokamre og spredning av misledende og feilaktig informasjon er en urovekkende samfunnsutvikling. Årsakene er sammensatte, men en del av løsningen, mener vi, er å tilrettelegge for flere møter mellom befolkningen og forskere, og sammen fremheve viktigheten av etterprøvbar kunnskap og kritisk tenking.»
Arrangementet trenger altså ikke ha tillit som selve temaet for innholdet, men bidra til tillit og kunnskap gjennom sin form.
- Les også: Lanserte bok om tillit
Hva gjør du?
I fjor var temaet på Forskningsdagene «Trygghet». Godt over 1000 publikummere besøkte ett eller flere av arrangementene til Universitetet i Innlandet i løpet av festivalen.
Hva skal du som forsker på Universitetet i Innlandet gjøre hvis du har lyst til å finne på noe under Forskningsdagene i år?
Det første du kan gjøre er å komme opp med en ide. Kast dere rundt, samle sammen kollegaer i gangen eller i forskergruppa, og finn på noe sammen! Vær kreative!
Tenk at dere skal nå folk utenfor huset. Hele poenget med Forskningsdagene er å vise fram universitetet og forskningen vår til folk flest.
Innholdet i Forskningsdagene er det dere som skaper. Det er dere som bestemmer og organiserer hvordan, og på hvilken måte, dere vil presentere dere og det dere driver med.
Se forslag til innfallsvinkler og tips til idemyldring rundt temaet helt nederst i denne saken!
- Les også: Forskningsdagene 2025 i bilder
Søk om støtte
Forskningsrådet lyser i år ut 6,1 millioner kroner i arrangementsstøtte til Forskningsdagene. Aldri før i Forskningsdagenes historie er det lyst ut så mye! Det er nesten en tredobling fra i fjor.
Du kan søke om fra 20.000 til 50.000 kroner. For Researchers´ Night-arrangementer kan du søke om opptil 100.000 kroner (egne krav som du finner i lenken til utlysningen under her)
Forskningsrådet åpner søknadsskjemaene 28. januar. Det er konkurranse om de midlene så det er ikke sikkert du får støtte, men uten å søke får du garantert ikke noe!
Søknadsfristen er satt til 11. mars.
I lenken finner du også informasjon om hva søknaden skal inneholde, hvem som kan søke, hva man får støtte til, hva man man IKKE får støtte til og så videre. Du kan altså søke fra 28. januar!
For å gjøre det enklere for deg å søke, arrangeres det et søkerwebinar med spørsmål og svar tirsdag 10. februar fra klokka 1000-1100. Webinaret er gratis:
Søkere bes ta kontakt med FoU‑rådgiver ved sitt fakultet i forkant av innsending. Der kan du få hjelp hvis du lurer på noe rundt budsjettet du søker om, og for intern godkjenning.
I tillegg kan det være nyttig informasjon på disse sidene for dere som ønsker å arrangere noe:
Kontaktinformasjon:
Den som koordinerer og har ansvar for å få på plass et program under Forskningsdagene på Universitetet i Innlandet, er Ole Martin Ringlund i kommunikasjonsavdelingen.
Lurer du på noe? Vil du drodle rundt en ide du har? Trenger du råd om hvordan arrangere?
Da kan du ta kontakt med han.
- E-post
- ole.ringlund@inn.no
- Telefon
- +47 47 82 83 53
Tips og råd hvis du skal arrangere
Tillit kan ses fra flere ulike innfallsvinkler, og gir flere forskningsmiljøer mulighet til å løfte fram dilemmaer og problemstillinger som gir ny kunnskap og skaper engasjement.
La oss si at du har lyst til å finne på noe under årets forskningsdager. Og at du vil ta en runde med kollegaer for å komme opp med ideer. Da kan du kanskje la deg inspirere av tipslista Forskningsdagene sentralt har laget.
Den gir deg noen innfallsvinkler, med stikkord og spørsmål til inspirasjon, innen forskjellige fagområder, som kanskje kan sette i gang idemyldringen hos dere som arrangører:
Fenomenet tillit:
- Ulike former for tillit
- Psykologiske og sosiologiske faktorer
- Tillit som biologisk fenomen både blant mennesker og dyr
- Høy tillit: kjennetegn, årsaker og konsekvenser
- Lav tillit: kjennetegn, årsaker og konsekvenser
- Sammenligning av samfunn med ulikt tillitsnivå
Forskning og tillit:
- Kunnskap om forskning og metode
- Deltakelse i forskningsprosjekter
- Ta forskning i bruk
- Arbeidsforhold for forskere
- Akademisk frihet
- Finansiering
- Ytringsfrihet og ytringsklima
- Forskningsformidling: kvalitet og tilgjengelighet
- Variasjon i tillit til forskning mellom ulike grupper
- Variasjon i tillit til forskning ovenfor ulike typer forskning
Demokrati og tillit:
- Valgdeltakelse
- Bruk av stemmeretten blant ulike grupper
- Mulighet for politisk påvirkning
- Deltakelse i politikk
- Ytringsfrihet
- Ytringsklima
Stat og tillit:
Hvordan kan tillit ha betydning for hvor vanskelig eller lett det er for samfunnsinstitusjonene å utføre oppdragene sine? Dette kan for eksempel dreie seg om:
- Innhenting av opplysninger
- Innkreving av skatt
- Forsvar og verneplikt
- Skole og utdanning
- Barnevern
- Helse og omsorg
- Pensjon
- Forvaltning av felles ressurser
- Velferdsstaten og sosialt sikkerhetsnett
- Har regler for forvaltning, klagerett, personvern og ulike typer garantier betydning for befolkningens tillit til samfunnsinstitusjonene?
Nasjon og tillit:
- Samhold og fellesskap
- Samhandling
- Samfunnsdeltakelse som for eksempel idrett eller engasjement i frivillige organisasjoner
- Identitet og kultur
- Integrering
- Sosiale og økonomiske forskjeller
- Lojalitet til nasjonalstaten
Jus og tillit:
- Behov for kontroll og sikkerhet
- Lovverk og håndtering av konflikter
- Kriminalitet
- Rettssikkerhet
- Folkerett og internasjonale domstoler
Internasjonalt samarbeid og tillit:
- Globale allianser og organisasjoner
- Fred og konflikt
- Diplomati
- Bistand
- Helse
- Internasjonalt handelssamarbeid
- Internasjonalt arbeidsmarked
- Regulering av internasjonalt samarbeid
Medier og tillit:
- Redaktørstyrte og ikke-redaktørstyrte medier
- Tilgang til mediene som formidlingskanal
- Pressetøtte
- Ytringsfrihet og ytringsklima
- Påvirkning
- KI og innhold: kan vi stole på det vi ser og hører
- Kildekritikk
- Tech-giganter
- Sosiale medier og algoritmer
Økonomi og tillit:
- Markedssvingninger
- Internasjonale hendelser får lokale, økonomiske konsekvenser
- Dyrtid
- Velferdsvekt og kjøpekraft
- Offentlige utgifter
- Økonomiske forskjeller og fattigdom
- Tilgang til boligmarkedet
Yrkeslivet og tillit:
- Tilgang til arbeidsmarkedet
- Medbestemmelse og medvirkning
- Tredjepartssamarbeidet
- Karriere og utvikling
- Diskriminering og trakassering
- KI og utviklingen av arbeidsmarkedet
Informasjonsteknologi og tillit:
- Digitalisering
- KI
- Databehandling og sikkerhet
- Personvern
- Svindel og identitetstyveri
- Digitalt utenforskap
Estetiske fag/litteratur og tilit:
- Beskrivelse av tillit utfra samfunnets eller individets perspektiv gjennom kunst og litteratur
- Kunst, musikk og litteratur som middel for å sake tillit mellom mennesker og samfunn