Forsker på fruktbarhet

Det handler om maten vår og fremtiden vår. Nå satses det over 60 millioner kroner på forskning på bærekraftig avl og bioteknologi i Innlandet, og i den har oksen Sundal en sentral rolle.

Nærbilde av hodet til oksen Sundal.

Hils på snart to år gamle Sundal. Han bor sammen med rundt 100 andre okser i fjøset til avlsselskapet Geno i Stange. Sundal skal straks bidra til forskningen.

Oksen står på bakbeina bak kua mens det tas ut sæd.

Det er fort gjort.

Nærbilde av beholderen som fylles med sæd under oksen.

Noen få sekunder er tida det tar å samle opp sæden til Sundal.

Hånd som holder opp beholder med sæd.

Vi kommer tilbake til Sundals edle dråper og hvorfor det som skjer på Geno nå skal forskes på.

Elisabeth Kommisrud smilende ved mikroskop på lab.

Først skal dere få møte professor Elisabeth Kommisrud på Institutt for bioteknologi ved Høgskolen i Innlandet. Hun leder det store forskningsprosjektet som startet opp nå i vår.

Forside med tittel på forskningsprosjektet

 

 

Budsjettet er på over 60 millioner kroner. 28 av millionene kommer fra Forskningsrådet. 12 av millionene kommer fra Innlandet fylkeskommune. Resten kommer fra de andre deltakerne. Seks år er satt av til prosjektet.

Elisabeth Kommisrud smilende i en lys gang.

Zygote er et forskningsprosjekt som skal bidra til å løse utfordringer som bedriftene som er med i prosjektet har. Utfordringene er det bedriftene selv som har spilt inn.

Elisabeth Kommisrud

Bedriftene som er med er ikke hvem som helst.

De to største aktørene innen avl på storfe og svin i Norge, nemlig Geno og Norsvin, er med. 

Både Geno og Norsvin er regionale bedrifter med base på Hedemarken. Norsvin forsker kontinuerlig for å tilby svinegenetikk av høy kvalitet for norske svineprodusenter og til kunder over hele verden.

Videre deltar bioteknologiselskapet SpermVital som har utviklet en unik immobiliseringsteknologi for spermier. Med på laget er også NCE Heidner Biocluster, Norges ledende næringsklynge for grønn bioøkonomi og bærekraftig matproduksjon, og Klosser Innovasjon som har landbasert oppdrett av røye som fokus i prosjektet.

I tillegg er en rekke akademiske partnere med for å delta i forskningen: Oslo universitetssykehus, OsloMet, SimulaMet, SINTEF og Sveriges Landbruksuniversitet.

Sammen skal disse drive relevant forskning som kan skape forbedringer i avlsindustrien. Dette skal gjøre bransjen sikrere, mer miljøvennlig og mer effektiv og konkurransedyktig.

Hånd som leverer reagensrør med sæd gjennom ei luke inn til lab.

Vi lovte å komme tilbake til de edle dråpene oksen Sundal leverte på morgenkvisten. Kvalitetssæden har nå blitt fraktet fra fjøset til laben på Geno.

Hånd som holder opp strå med sæd som det ryker av.

Der har den blitt behandlet, plassert i et slags tynt sugerør som de kaller strå, og fryst ned til minus 196 grader i en beholder av flytende nitrogen – såkalt kryopreservering.

Beholdere med strå i ulike farger.

Slik blir sæden lagret før den distribueres over hele Norge og til 30 andre land der den brukes til kunstig inseminering. Hvilken som helst gårdbruker kan dermed få tilgang til en topp okse som gir bedre avkom.

Elisabeth og Margrete i fjøset sammen med okser.

Tilbake i fjøset i Stange. Hun som er sammen med Elisabeth her er Margrete Nøkleby. Hun er leder for forsyningskjeden hos Geno. Altså hele prosessen med å få den beste sæden som finnes ut til norske gårdbrukere.

Portrettfoto av Margrete Nøkleby i fjøset.

 

Dette forskningsarbeidet er veldig viktig å være med på for Geno. Vi er jo en høyteknologisk bedrift som er helt avhengig av at vi har et tett og godt samarbeid med forskningen.

Margrete Nøkleby

Som nevnt er det bedriftene selv som har spilt inn hva de trenger forskning på.

En av tingene Geno ønsker hjelp til er bedre å kunne forutse når oksene er kjønnsmodne. Settes oksene inn i produksjon for tidlig er det en utfordring at sæden for ofte må kasseres.

De ønsker rett og slett et bedre verktøy for å vite når oksene er klare.

Klarer man dette kan Geno KUN hente inn de oksene som er modne nok, og vente med de andre. Det vil spare dem for mye arbeid.

Vi håper dette miljøet på Høgskolen i Innlandet vil gjøre oss mer konkurransedyktige og hjelpe oss til å jobbe mer effektivt, være mer målrettet og bruke ressursene våre på en god måte.

Margrete Nøkleby

Portrettfoto av Even A. Hagen

Innlandet fylkeskommune er partner og deltar i styringsgruppen til prosjektet. Fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Ap) tror millionene fylkeskommunen bruker vil komme både regionen og alle involverte til nytte. Dette er nemlig midt i hva Innlandet skal drive med i årene fremover.

Hanskebekledd hånd som løfter opp en dunk med sæd.

Det er få, om noen, tiltak som gir en like målrettet effekt på å løfte næringslivets kapasitet for forskningsbasert utvikling. Dette konkrete prosjektet vil være viktig for å styrke Innlandets posisjon som Norges grønne motor. 

Even A. Hagen

Elisabeth bærer en dunk med sæd mot utgangsdøra.

Det kommer til å bli mange turer med nedfryst sæd fra Geno til laboratoriene på Høgskolen i Innlandet for Elisabeth Kommisrud de neste seks årene.

Teklu Z. sittende mens Elisabeth står med ryggen til.

Elisabeth skal selvsagt ikke gjøre dette arbeidet alene. Kollegaer fra Institutt for bioteknologi er med i tillegg til fagpersoner fra bedriftene. Det skal også ansettes flere stipendiater og postdoktorer.

Teklu Z foran en pc på lab.

Han du ser her, Teklu T. Zeremichael, er allerede ansatt i 80 prosent stilling og blir en av Kommisruds nærmeste medarbeidere.

Elisabeth ser i et mikroskop.

Og kanskje er det her hun og kollegaene hennes kommer til å se løsningen på utfordringene bedriftene har spilt inn til dette forskningsprosjektet.

Nærbilde fra siden av oksen Sundal.

 

 

For Sundal er arbeidsdagen over for denne gang. Men genene hans lever videre. Over hele verden og for forskerne i prosjektet Zygote.