Skikjørere villige til å betale ekstra for «grønt» heiskort

Ny forskning har gode nyheter til alpinanlegg som vil satse mer på miljø. – Interessant, sier en av Norges største alpindestinasjoner.

Alpinister i kø foran heisen

Mange skikjørere er villige til å hjelpe norske alpinanlegg med å bli mer miljøvennlige (Foto: Ole Martin Ringlund)

Et stadig varmere klima er dårlige nyheter for mange av oss, men for en næring som lever av vinterturister kan det rett og slett være en trussel mot eksistensen.  

Samtidig vet vi at det å drive et alpinanlegg også kan ha negative effekter på miljøet. Energi- og vannforbruket til snøkanoner og heiser er høyt. Kundene kommer langveis fra med fly eller bil, og de fleste preppemaskiner går fortsatt på diesel.

Da kan det være positivt å vite at de som bruker alpinbakkene, er villige til å bidra.

Klimanøytral skikjøring

Erik Haugom, Iveta Malasevska, Per Kristian Alnes og Ørjan Mydland på fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ville finne ut om norske skikjørere hadde noen interesse av å betale ekstra for «grønne» heiskort når de var i bakken.

Derfor gjennomført de i fjor vinter en undersøkelse der de spurte alpinister og snowboardere om deres preferanser for «bærekraftige sesongkort». Forskerne fikk også hjelp av Norstat til å øke svarinngangen.

Nå har de skrevet en rapport om funnene.

Portrettbilde Erik Haugom
Professor Erik Haugom er klar på at det vil kunne lønne seg å gå for "grønne" heiskort for alpinanleggene.

Av de ulike sesongkortvariantene fant forskergruppa at betalingsvilligheten for denne kortvarianten var langt høyere enn for et helt vanlig sesongkort.

– Hovedkonklusjonen er at det ser ut til å være en sterk interesse for sesongkort som inkluderer en «klimaavgift» som kompenserer for CO2-avtrykket som relateres til ski- eller snowboardkjøringen, sier professor og hovedforfatter Erik Haugom.

– Sesongkortet som inkluderte CO2-kompensasjon hadde en profittmaksimerende pris som lå ca. 450 kroner høyere enn et vanlig sesongkort. Det vil si prisen som gir størst overskudd for alpinsenteret, forteller Haugom.

– Hvordan kan alpinanleggene gjøre dette i praksis?

– Dersom de ønsker å tilby helt klimanøytrale sesongkort må de først gjøre en regneøvelse for å finne ut cirka hvor mye utslipp som genereres over en hel sesong. Så må de kontakte en seriøs tilbyder av CO2-kvoter for å kompensere for utslippene aktiviteten medfører.

Og forskerne er klare på at det vil kunne lønne seg å gjøre denne jobben for alpinanleggene.

­– Våre beregninger viser at prisen det vil koste å kompensere for CO2-utslippene over en hel sesong er langt lavere enn den generelle betalingsvilligheten, sier Erik Haugom.

Snøkanon blåser snø i alpinanlegg
Et alpinanlegg også kan ha negative effekter på miljøet. Energi- og vannforbruket til snøkanoner og heiser er høyt. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

– Mulighet for oss

Det er om lag 200 skianlegg og over 650 skiheiser i Norge. De kan gjøre mye selv for å bli mer miljøvennlige. For eksempel kan de skaffe seg elektriske tråkkemaskiner eller bruke CO2-nøytrale energikilder.

MEN – de kan også altså få hjelp av de som bruker alpinanleggene, nemlig deg og meg.

Portrett av Veslemøy Eineteig Wedum
Markedssjefen i Hafjell og Kvitfjell, Veslemøy Eineteig Wedum, synes forskningen fra høgskolen er interessant.

– At det er betalingsvillighet for et slikt type kort er helt klart interessant, sier markedssjef i Alpinco i Hafjell og Kvitfjell, Veslemøy Eineteig Wedum.

Hun forteller at det ikke er spesielt miljøvennlig å drifte et alpinanlegg, men at Hafjell-Kvitfjell har vært aktive på å forsøke å bli grønnere, og at de aner et stort potensial fremover.

– Vi ser at svært mange av våre unge skikjører, altså de mellom 6 og 18, er utrolig miljøbevisst både hva gjelder forsøpling og bruk av natur. Det sier oss jo noe om at de neste generasjonene nok vil kreve mer miljøbevisste og klimavennlige skianlegg, forteller markedssjefen.

Og hun får full støtte fra forskerne med Erik Haugom i spissen som mener det kan være smart å prøve slike «grønne» heiskort.

– Ja, vi mener det. Kjøp av CO2-kvotene på vegne av kunder som kjøper slike «grønne» skikort kan gjøres etter at kundene har gjennomført kjøpene. Sånn sett er det, slik vi ser det, veldig liten risiko ved å prøve det ut, sier Haugom.

Obligatorisk buss – nei takk!

I denne undersøkelsen testet også forskergruppa ut i hvilken grad alpin- og snowboardkjørere kunne tenke seg et sesongkort som inkluderer, men samtidig kun er gyldig i kombinasjon med, busstransport til/fra alpinanlegget.

Dette sesongkortet var klart mindre populært.

– Kort oppsummert betyr det at nordmenn er mer interessert i å betale seg ut av et klimaavtrykk enn å ofre noe av bekvemmeligheten ved å enkelt komme seg til og fra bakken. De er altså i mindre grad villige til å bidra til økt bærekraft når det går på bekostning av egen bekvemmelighet, forteller Erik Haugom.

Hafjell-Kvitfjell har som nevnt forsøkt flere ting for å bli grønnere. Blant annet har de testet ut om de kunne «lure» skikjørerne til å bruke bussen til bakken.

– Før pandemien jobbet vi en del med «grønn reise til hvite fjell», et prosjekt for å få flere til å velge kollektivt helt til døra ved å gi dem rabatt på heiskortet ved fremvisning av bussbillett. Vi så derimot at dette, naturligvis, var enkelt å misbruke samt vanskelig å kontrollere fra vår side, sier Eineteig Wedum.

– Men er de «grønne» heiskortene noe dere vil vurdere?

– Som sagt, dette er noe vi jobber smått med i kulissene i dag selv om det har fått en liten pause nå på grunn av koronasituasjonen. Men i et mer langsiktig perspektiv, helt klart, sier markedssjefen i Hafjell og Kvitfjell.

Alpinister i stolheis
Alpinanlegg kan gjøre mye selv for å bli mer miljøvennlige, men de kan også få hjelp av brukerne sine. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

 

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 19. aug. 2021 16:30 - Sist endret 25. aug. 2021 14:47