English version of this page

Når farten teller

De beste fotballspillerne i verden er raskere enn noen gang. Har det noe å si hvordan du trener styrke når du skal bli kjappere til beins? Det har forskere nå funnet ut av.

Fra scoringssituasjonen i filmen - fotballspiller fra HamKam nikker ballen i lufta.

Publisert 20. juni 2023 12:04 - Sist endret 24. okt. 2025 09:22

Det går unna når to av lagene i eliteserien møtes til dyst. Det å være på rett plass til rett tid i situasjonene som avgjør en kamp krever mye av en spiller.

Det har blitt mye høyere hastigheter på ting. Og det har endret seg ganske fort. Spillerne må løpe enda fortere, snu seg fortere og hoppe enda høyere. Jacob Mollat, fysisk trener HamKam

Høsten 2022 starter det opp et unikt forskningsprosjekt mellom eliteserieklubben HamKam og Høgskolen i Innlandet.

Det som skal testes ut er styrketrening med forskjellig frekvens for å finne ut hva som gir best resultat når det gjelder fart og spenst.

40 fotballspillere mellom 16 og 19 år i HamKam og Lillehammer fotballklubb er rekruttert. Alle spillerne som skal delta er på høyt norsk nivå.

Portrettfoto av Bent Rønnestad og Hermann Moen

Det er disse to kara som skal stå for forskningen og som leder prosjektet. Professor Bent Rønnestad (til høyre) og masterstudent Hermann Moen. Det er Hermann som skal gjennomføre testene og treningene i månedene som kommer.

Vi skal prøve å finne ut om det har noe å si hvor ofte du trener, så lenge du trener like mye totalt i løpet av ei uke. De fleste idretter har et visst krav til både utholdenhet, eksplosivitet og styrke. Så funnene herfra kan overføres på mange forskjellige idretter.

Bent Rønnestad, professor

En mann løfter tung vektstang mens andre står rundt og følger med. — Halvparten av testpersonene i prosjektet skal ha få, men lange styrkeøkter. Den andre gruppen skal trene flere, men kortere styrkeøkter. Men altså – begge gruppene skal trene like mye til sammen.

Finner vi en stor forskjell er det banebrytende. Hvis det ikke skiller noe, så vil det gi fotballspillere og klubber en helt annen frihet til å legge opp styrketreningen som det passer dem best.

Hermann Moen, høst 2022

Portrettfoto av fysisk trener i HamKam, Jacob Mollatt

Fysisk trener Jacob Mollatt i HamKam holder tak i prosjektet fra eliteserieklubben sin side. De har store forventninger til denne forskningen.

Det å samarbeide med høgskolen er viktig for at vi skal utvikle oss. Vi håper vi skal få kunnskap som gjør det enklere å ta avgjørelser i det fysiske arbeidet i klubben.

Jacob Mollatt

Mange grønnkledde står rundt en som driver med markløft. — Vi er i slutten av september 2022. De 40 spillerne skal testes for første gang.

De tester maksgrense i markløft. De må hoppe så høyt de klarer, og de må sprinte. Mye.

40 meter maks fart, og seks sprinter etter hverandre med korte pauser. Utholdenheten testes også.

Mann kikker gjennom kamera på grønn kunstbane - testutstyr rigges. — Det er mye utstyr som må rigges.

Målebånd rullet ut på grønt gress. — Det måles topphastighet, akselerasjon og passeringstider for hver tiende meter på sprintene.

Flere ark med resultater av tester ligger bortenfor hverandre.

Alt blir nøye notert. Forskerne trenger de harde faktaene om hvor hurtige, spenstige, utholdende og sterke de er nå. De samme testene vil selvsagt bli kjørt i enden av prosjektet. Da kan det sammenlignes.

Så blir de 40 spillerne fordelt på de to forskjellige treningsregimene.

Grønnkledde fotballspiller i treningsrom. — Gjennom høsten og inn mot jula trener den ene gruppa styrke halvannen time av gangen, to ganger i uka. Den andre gruppa trener styrke 45 minutter av gangen, fire ganger i uka.

Det er underkroppen som skal styrkes, og øvelsene er bestemt i tett samarbeid mellom høgskolen og klubben.

En fotballspiller ligger på siden på gulvet og får hjelp til å trene styrke. — Det er kun øvelser spillerne kjenner til fra før. Frem til desember blir det trent med nøye oppfølging. 11 uker til sammen.

Fotballspillere som sparker ballene sine i mål - sett bak nettet. — Det nye sammenlignet med tidligere forskning på slike ting er at disse spillerne har hatt vanlige treninger og kamper ved siden av det nye treningsopplegget.

På avstand ser man spiller liggende på benk mens det tas ultralyd av muskler. — – Har muskelen blitt noe større, eller?

Nærbilde av ultralydapparat mot hud. — – Det ser jeg ikke nå. Jeg har ikke noe å sammenligne med, sier Hermann Moen. Spilleren som er inne til siste ultralyd er spent.

Bent og Herman sitter mot hverandre ved et langbord i et møterom.

Det har blitt vår i Innlandet og sluttestene av spillerne er inne. Bent og Hermann er ivrige.

Herman og Bent skriver på hvit tavle. — Faguttrykk og forkortelser for prosesser og trening hagler. Forskjellen fra sprint 6 til sprint 1 fra pre- til posttidspunkt. Endring i hastighetsfall.

Resultater beskrevet i rødt på hvitt ark.

Utregningene og konklusjonene begynner å bli klare. Var det store forskjeller mellom de to måtene å trene på?

Bildet tatt gjennom vindu inn til et møterom der resultatene presenteres. — Det nikkes rundt bordet i møterommet hos HamKam. 12. juni er Hermann Moen på plass for å presentere hva de har kommet frem til.

Alle spillerne ble sterkere, og de fikk mer muskelmasse. Det var ingen forskjell på de som trente ofte og lite, og de som trente sjeldent og mye.

Hermann

Nærbilde av skjerm med resultater - uklare menn i bakgrunnen. — På hurtighet og spenst fant forskerne forskjeller.

De som trente ofte, men lite, forbedret seg betydelig mer enn de som trente sjeldent og mye.

Spesielt stor var forskjellen på svikthopp, som brukes for å måle spenst. Den ene gruppa forbedret seg ni prosent – de hoppet over tre centimeter høyere på slutten av prosjektet enn på starten. Den andre gruppa hadde nesten ingen endring.

Det betyr at evnen til å produsere kraft hurtig blir bedre hos dem som trener ofte og lite.

Hermann

Når det gjelder utholdenhet, var det motsatt. Evnen til å motstå utmattelse, det å kunne gjenta den samme aksjonen mange ganger på rad, ble bedre hos gruppa som trente sjeldent, men med stort volum.

For en spiller som ønsker å bli raskere og mer spenstig er det lurt å trene styrke ofte og lite. Hvis du har en spiller som er hurtig, men som har vanskeligheter med å repetere den hurtigheten mange ganger etter hverandre i kamp, kan den andre måten å trene på være smart.

Hermann