Før sommeren arrangerte INN, i samarbeid med SINTEF, en spørreundersøkelse blant de ansatte om KI-bruk blant de ansatte. Undersøkelsen avslører en blanding av entusiasme, skepsis og frustrasjon, ettersom INN forsøker å utnytte mulighetene og håndtere utfordringene som følger med KI.
Saken oppsummert
- En spørreundersøkelse blant oss ansatte viser at kunstig intelligens (KI) allerede er en del av arbeidshverdagen for mange.
- Blant de som svarte, oppgir hele 70 % at de bruker KI-verktøy i jobben – særlig tekstbaserte løsninger som ChatGPT og SIKT KI-Chat. Rundt 43 % bruker slike verktøy ukentlig eller oftere.
- Holdningene til KI er i hovedsak positive: De fleste ser teknologien som nyttig, også blant dem som ikke regner seg som spesielt teknologisk anlagt. Samtidig er det fortsatt en viss skepsis – 12 % er usikre på nytteverdien, og 25 % har ennå ikke tatt i bruk KI i sitt arbeid.
- Undersøkelsen peker også på flere barrierer. Seks av ti ansatte mener de mangler nødvendig kompetanse for å bruke KI effektivt, og mange etterlyser bedre opplæring og tydeligere retningslinjer. Over halvparten uttrykker usikkerhet rundt regelverk, og flere frykter at KI kan svekke eierskap til eget arbeid eller føre til feil.
- Et interessant funn er at nesten én av fire har valgt å betale for ChatGPT-abonnement, noe som tyder på at mange ønsker tilgang til mer avanserte verktøy enn det som tilbys gjennom institusjonen.
- Undersøkelsen viser at veien videre ikke først og fremst handler om å få folk til å bruke KI, men om å legge til rette for at de kan bruke det godt: gjennom kompetanseheving, tydelige rammer og støtte fra ledelsen.
Oppsummeringen er laget ved hjelp av KI
Det store bildet
Et flertall av de som har svart på undersøkelsen (70 %) regner seg selv som "KI-forbrukere," noe som betyr at de bruker KI-verktøy i arbeidet sitt, men utvikler eller tilrettelegger ikke KI-løsninger selv. Bare en liten minoritet (4 %), jobber med tilrettelegging for bruk, eller lager nye KI-modeller. Samtidig har 25 % ennå ikke tatt i bruk KI i arbeidsflyten sin.
De fleste respondentene (70 %), ser også på KI som “nyttig” eller “svært nyttig”, og det er en sterk oppfatning av at teknologien har praktisk verdi, selv blant dem som regner seg som ikke spesielt teknologisk orienterte. Samtidig er det 12 % av respondentene som enten ikke ser nytten av KI, eller er usikre på dens verdi, noe som tyder på at en viss skepsis fortsatt eksisterer.
Utstrakt bruk, men ujevnt engasjement
Undersøkelsen viser at mange ansatte ved INN allerede bruker KI-verktøy. 76 % av de som har svart har prøvd generativ KI, som f.eks. SIKT KI-Chat, ChatGPT eller MidJourney. Tekstbaserte KI-verktøy er de mest vanlige 43 % bruker dem mer enn én gang i uken. Kreative medieverktøy (f.eks. MidJourney for bilder) og utviklerfokuserte verktøy (f.eks. GitHub Copilot) brukes i mindre grad, noe som kan tyde på at KI-bruken konsentrerer seg om spesifikke, praktiske bruksområder.
Et interessant funn i undersøkelsen er at en betydelig andel har valgt å abonnere på KI-tjenester. 24 % av respondentene oppgir at de betaler for et ChatGPT-abonnement, mens mindre grupper abonnerer på verktøy som GitHub Copilot (3 %) og MidJourney (4 %). Dette antyder at mens mange ansatte benytter institusjonsleverte verktøyet SIKT KI-Chat, ser nesten 1 av 3 verdien i å ha tilgang til premium-versjoner og et større utvalg av KI-modeller.
Entusiasme og barrierer
Den mest rapporterte hindringen for KI-bruk ved INN er mangel på tillit, ferdigheter eller opplæring. 60 % av respondentene mener at de mangler nødvendig ekspertise for å bruke KI effektivt, og flere oppfatter at det er utilstrekkelig institusjonell støtte til kompetanseheving. I tillegg er det betydelige bekymringer knyttet til det regulatoriske landskapet, der over halvparten (56 %) uttrykker usikkerhet rundt regelverk, mens 44 % peker på uklare eller manglende retningslinjer fra organisasjonen. 39 % frykter at KI kan introdusere feil, og 28 % føler at bruken av KI svekker deres følelse av eierskap til arbeidet, noe som understreker behovet for tilsyn og kvalitetskontroll i oppgaver der nøyaktighet og originalitet er avgjørende.
Tidsbegrensninger utgjør også en stor utfordring, da mange respondenter opplever at deres nåværende arbeidsmengde gir lite rom for å lære og eksperimentere med KI-verktøy. I tillegg mener noen respondenter at det er for liten digital kompetanse hos ledelsen, slik at man i større grad fokuserer på å begrense bruk av KI, heller enn å legge til rette for produktiv og ansvarlig bruk blant både ansatte og studenter.
Utfordringer og muligheter
Undersøkelsen gir et innblikk i hvordan KI blir mottatt og brukt blant de ansatte. På den ene siden er det tydelig at KI har blitt en viktig del av arbeidsmiljøet, med bred bruk og en gjennomgående positiv holdning til teknologien. Samtidig fremhever svarene klare utfordringer som organisasjonen må adressere:
- Gap mellom entusiasme og kompetanse: Selv om mange ser på KI som nyttig, føler en stor andel seg utrygge på hvordan de kan bruke teknologien effektivt
- Ulike behov blant roller: Forskjellene mellom forskere, ikke-forskere og KI-utviklere viser at én løsning ikke vil passe for alle
- Manglende retningslinjer og støtte: Bekymringer rundt regelverk og mangel på ledelse er gjennomgående, noe som skaper usikkerhet blant de ansatte
- Delte oppfatninger om KIs rolle: Fra revolusjon til verktøy – de ansatte har svært ulike syn på hva KI betyr for deres arbeid
Den ferske rapporten "KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide" (DIGDIR, 2025), skriver at en vellykket innføring av KI i organisasjonen krever et tydelig ansvar fra ledelsen, som må sørge for klare mål, god forankring og involvering på tvers av organisasjonen. Det er avgjørende å inkludere både studenter, ansatte og deres representanter tidlig i prosessen for å bygge tillit, og sikre en balansert innføring som ivaretar både virksomhetens og brukernes interesser. Dette krever en gradvis og kontrollert tilnærming, der teknologien forstås som et organisasjonsutviklingsprosjekt snarere enn et rent teknologiprosjekt. Grunnlaget må legges gjennom god dataforvaltning og tydelige retningslinjer, slik at organisasjonen sikrer juridisk etterlevelse gjennom løpende vurderinger av relevant regelverk, og gjennom prinsipper som menneskelig kontroll, kritisk vurdering og åpenhet om bruk.
Ressurser
Det er laget introduksjonskurs til KI, og det jobbes kontinuerlig med å tilrettelegge ressurssider på nett:
Se også regjeringens praktiske guide:
Veien videre
Sett under ett, viser resultatene fra undersøkelsen at KI-bruk ved INN ikke først og fremst handler om terskelen for å ta i bruk teknologien. Det handler mest om forutsetningene for bruk; kompetanse, kulturbygging, rammeverk og dialog, slik at ansatte og studenter føler seg støttet og utstyrt til å navigere i det raskt skiftende KI-landskapet.
Med deltagelsen i prosjektet “MishMash”, er INN med i et av spydspiss-prosjektene som finansieres over KI-milliarden, og flere fagmiljøer er i gang med KI-forskning og utforskning, og diskusjonen omkring KI-bruk i undervisning og eksamen er i gang.
INN har nedsatt en KI-kompetansegruppe som skal jobbe videre med disse spørsmålene. Gruppen består av representanter fra lærings- og forskningsteknologi, biblioteket, HR-avdelingen, forskningsavdelingen, studieavdelingen, eksamensavdelingen, kommunikasjonsavdelingen, forskningsrådgiver og pedagogiske rådgivere, samt seksjon for UH-pedagogikk og kvalitet.
Gruppa har til nå utviklet prinsipper for bruk av KI ved INN. Disse er ment som overordnede punkter som kan bidra til å få på plass fagspesifikke retningslinjer på de ulike fakultet og i de ulike fagmiljøene.
– Behov for å styrke institusjonell implementering
– Undersøkelsen viser behovet for å styrke institusjonell implementering av KI, slik at alle fagmiljø får tilgang til felles rammer og støtte, sier prorektor forskning, Marit Sletmoen.
– Samtidig må universitetet sørge for at de 4 % som utvikler KI får gode vekstvilkår, ved å tilby ressurser, kompetanse og strategisk forankring som sikrer gode arbeidsbetingelser også for denne gruppen av ansatte, påpeker hun.
Kontakt
