– Integrering er en sosial prosess som trenger sivilsamfunnet

Flyktninger i norske småkommuner synes det kan være vanskelig å bli integrert i samfunnet. Forsker mener å intensivere de offentlige tjenestene vi har i dag ikke vil gjøre at vi lykkes.

Bilde av fire flyktninger på skolebenken

Flyktninger forskeren var i kontakt med, brukte all sin energi i klasserommet og på å lære norsk i introduksjonsprogrammet. De var derfor lite i kontakt med lokalsamfunnene de var tenkt å bli en del av. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Integrering av flyktninger er et stort, komplisert og tidvis kontroversielt tema. Og ikke minst – et evig aktuelt tema.

Rett før sommeren disputerte Gard Ringen Høibjerg på Høgskolen i Innlandet. Han studerte i doktorgradsarbeidet sitt integrering av nylig ankomne flyktninger bosatt i norske distriktskommuner.

Over sju måneder så han spesielt på de offentlige tjenestene som driver med dette.

– Alle får samme tjenestetilbud, men ikke alle lærer norsk på samme måte. Mange av de flyktningene jeg har snakket med hadde ikke følelsen av det var så stort lokalt engasjement, forteller Høibjerg.

Integrering er en sosial prosess

Høibjerg dykket ned i fire kommuner i doktorgraden sin, to på Østlandet og to på Vestlandet.

Portrettbilde av Gard Ringen Høibjerg
Kanskje føler privatpersoner at hele ansvaret for integrering kan ha blitt overført til det offentlige. Gard Ringen Høibjerg ved Høgskolen i Innlandet har forsket på integrering.(Foto: Privat)

I tillegg til å se på de offentlige tjenestene som flyktningene møter når de kommer til oss, møtte han selvsagt også flyktningene selv og mange frivillige.

– Introduksjonsprogrammet slik det var organisert i 2018 førte til at personene jeg tilbragte tid med brukte all sin energi i klasserommet og på å lære norsk, mens de i mindre grad faktisk var i kontakt med de lokalsamfunnene de var tenkt å bli en del av, forteller Høibjerg.

Og nettopp det å bli en del av lokalsamfunnene er jo målet for flyktningene som kommer til oss. Norge skal være et integrert samfunn.

– De gjør mye bra i de offentlige tjenestene, men det er noe mer som ligger i integrering enn det vi legger i det i dag, sier Høibjerg.

Flyktningene skal på sikt bli våre nye naboer og da må det en sosial prosess til, mener Høibjerg.

– Det ville vært en selvforsterkende god effekt hvis man hadde et større sosialt nettverk utenfor skolen for disse flyktningene.

Mye bra, men butter

Høibjerg mener altså at integrering må være noe mer enn å komme seg gjennom introduksjonsprogrammet.

Og her kommer du og jeg inn i bildet.

Men det er kanskje ikke så enkelt som det kan høres ut.

 Det kan tenkes at litt av utfordringen her er at det offentlige har tatt på seg et så sterkt ansvar for integreringen at vi føler at ansvaret vårt som privatpersoner kan ha blitt overført til det offentlige.

En holdningsundersøkelse fra IMDI fra noen år tilbake kan tyde på at det stemmer.

På spørsmål om hvem som har ansvaret for integreringen av flyktninger i Norge, kom privatpersoner helt nederst på den lista, ifølge Høibjerg.

MEN – Gard Høibjerg er rask med å si at det faktisk tas veldig mange gode initiativer rundt om i Norge for å ta seg av, og få flyktningene til å føle seg som hjemme.

– Det er mye giv. Du har alle de frivillige organisasjonene som gjør en stor jobb. Det arrangeres internasjonale aftener der det lages mat og både flyktninger og bygdefolk møtes, idrettslag inviterer flyktninger og mye mer. Men samtidig er det et eller annet som butter.

Et bilde fra en kultursti arrangert i en av kommunene han brukte hvor det stod skrevet om blomster og slikt på både norsk og arabisk. (Foto: Høgskolen i Innlandet)

Enkel, men vanskelig løsning

Det Gard Høibjerg har forsket på er ikke akkurat nye problemstillinger.

En NOU fra 1986, «Flyktningenes tilpasning til det norske samfunn», tar opp nøyaktig de samme utfordringene Høibjerg har sett.  Og utfordringene gjelder alle steder, og har «alltid» vært der.

– Nå har vi jobbet med dette i veldig mange år. Hva er løsningen for å få til bedre integrering av flyktninger sånn du ser det?

– Det finnes ikke EN løsning som kan kjøres inn over alt. Jeg tror heller ikke løsningen er mer offentlig innsats, men kanskje å få kommunisert at integrering er en sosial prosess og at den må løses på sosiale måter og med hjelp fra sivilsamfunnet.

– I handlingsplaner nå sier man at man skal ha mer frivillighet, men det er også noe som er vanskelig å vedta politisk at folk SKAL møte opp på språk-kafe. For det er frivillig, sier Høibjerg.

Et tiltak Gard Høibjerg har tro på etter møtet med mange flyktninger, det offentlige tjenestetilbudet og frivillige, er praksis.

Arbeidspraksis er en del av introduksjonsprogrammet. Andelen her er viktig, mener Høibjerg.

– De jeg har snakket med som har vært mye i arbeidspraksis synes jo det fungerer å komme seg ut, få trent øret sitt og høre «naturlig» norsk, sammenlignet med «klasseromnorsk». Det er to forskjellige ting, sier forskeren.

Fakta om introduksjonsprogrammet: (Kilde: IMDi)

  • Introduksjonsprogrammet er et opplæringsprogram som skal forberede deg til deltakelse i det norske arbeidslivet.
  • Alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Norge skal delta i introduksjonsprogrammet.
  • Gjennom introduksjonsprogrammet skal du lære norsk og få forståelse for det norske samfunnet. Du skal få opplæring og kunnskap om norsk arbeidsliv. Du skal også få utdanning hvis du trenger det.
  • Det er et mål at du skal komme i jobb eller utdanning når du er ferdig.
Av Ole Martin Ringlund
Publisert 1. sep. 2021 09:00 - Sist endret 13. sep. 2021 08:25