Hyttefolk og lokale må lære seg å leve med hverandre

Vi har aldri hatt så mange hytter og fritidsboliger i Norge som nå. Og det blir flere. Samtidig øker konfliktene. Hvordan skal man håndtere dette i årene som kommer?

Oversiktsbilde over hyttefelt. Klar blå himmel og grønn skog.

Det er nesten 480.000 hytter og fritidsboliger her til lands. Bare i Innlandet har vi godt over 86.000 – det er det høyeste antallet i landet.

Store steiner i forgrunnen med nybygd hytte i bakgrunnen.

Antallet fritidsboliger i Norge øker med mellom 4.000 og 6.000 - hvert år. Og det har det gjort siden 1970-tallet.

Hyttebygging - byggeplass på Sjusjøen.

Dette er ikke noe som har kommet på oss nå. Dette har gått jevnt og trutt og kanskje har vi ikke helt fulgt med i timen på hva som skjer i lokalsamfunnene våre.

Tor Arnesen, forsker Østlandsforskning

Portrettfoto av Tor Arnesen, tatt ute med skog i bakgrunnen.

Tor Arnesen er en av landets mest sentrale hytteforskere. Han har, som en av sju forskere på Høgskolen i Innlandet, vært med på å lage den ferske rapporten «Fritidsboligen og innlandssamfunnet - en kunnskapsstatus».

Tabell med statistikk over antall hytter i regionen.

Med nesten tjue prosent av fritidsboligene i Norge er Innlandet det fylket med flest fritidsboliger av alle. De siste ti årene har antall fritidsboliger økt mer i Innlandet enn i landet sett under ett.

Diagram som viser antall hytter i de ulike innlandskommunene.

OG - flere av kommunene i Innlandet skiller seg også ut. I Øyer har det vært en økning i antall fritidsboliger på mellom 50 og 60 prosent de siste ti årene. Høyest i Norge. Ringsaker er den kommunen i landet med flest fritidsboliger, etterfulgt av Trysil.

Utsikt fra hytter i Hafjell i nydelig solskinn.

Denne økningen er jo bare bra – eller hva? Ikke alle mener det. Mørke skyer truer i horisonten.

Ulike faksimiler fra konfliktsaker om hytter i media.

Over hele landet dukker det stadig oftere opp medieoppslag om konflikter. Konflikter rundt beitedyr. Rundt gjerdebygging. Nedtråkka og overfylte turstier. Forslag om å begrense allemannsretten. Og mye mer.

Skilt med informasjon om hva som er forbudt i respektive hytteområde.

Tor Arnesen har også sett disse konfliktene komme. Og han tror ikke det blir færre av dem. Snarere tvert imot.

Det tok lang tid før vi skjønte at internett var kommet for å bli. Mange mente det kom til å gå over. Det gjorde det ikke, og slik er det med utbygging av fritidsboliger også. Dette er en strukturell endring som er kommet for å bli.

Tor Arnesen

Sauer på trapp i hytteområde.

Hytteforskeren mener kommunene må tenke nytt og forstå det som skjer som en type demografisk og strukturell endring. Og de må skjønne at de skal leve sammen i årene som kommer.

Gravemaskin i arbeid mellom to hytter.

Det er veldig lite fruktbart å tenke på dette som tradisjonelle hytter som folk kommer på iblant. Det er blitt bygd opp en parallell boligstruktur som befolkes av deltidsinnbyggere. De har investert i bolig og må behandles deretter.

Veronica Blumenthal, forsker i Østlandsforskning

Portrettfoto av Veronica Blumenthal.

Veronica er kollega med Tor, og mener som ham at det er viktig å skjønne denne utviklingen. Hvis ikke blir det vanskelig å ta imot strømmen av folk på en god måte.

Hytter i skog - tatt i oppoverbakke.

For å hjelpe til med disse tingene har Veronica og noen kollegaer satt i gang et forskningsprosjekt. De skal se på hvordan man kan komme seg fra «oss» og «dem», til å bli kjent på tvers – og skape sosial bærekraft.

Hytter i sving med skogsbilvei forbi.

Forskning viser nemlig at holdningene til hyttefolk er mer positive der man opplever å få fordeler av tilstrømmingen. Og der har kommunene en viktig rolle.

Kommunene bør ifølge Blumenthal være aktive i å sikre at man får kollektive goder av hytteeierne, at de godene er synlige og kommer hele lokalsamfunnet til gode.

For eksempel viser det seg at hyttefolk kan tenke seg å engasjere seg i lokale bedrifter, sitte i styrer, kjøpe aksjer og slikt, MEN at de mangler koblingen:

Fritidsboligfolkene sitter på mye kompetanse, gründererfaring, styreledererfaring og nettverk, og kan være en stor ressurs for lokalsamfunnet. I dette forskningsprosjektet skal vi utvikle tiltak med lokale aktører for å skape disse koblingene.

Ser ned på hytte under oppføring.

Hvis det er sånn at slik involvering har en så positiv effekt som det ser ut som, KAN det også dempe de konfliktene vi ser, og vil se flere av, i årene fremover.

Veronica Blumenthal

Jente foran PC - digital hytte på skolen

FOR - hyttene blir mer moderne og bekvemmelige. De brukes som kontor og bolig.

Hytteeierne kommer til å være der mer og mer.

Hytteby med storslåtte hytter.

Det som er viktig er å se på disse som deltidsinnbyggere som kommer igjen og igjen. Dette kan kommunene gjøre på to måter. Gjennom planleggingen og ved å jobbe med å få til en dialog med de nye innbyggerne.

Tor Arnesen

Solfylt bilde med vei - hytter ligger oppe i lia.

Og utsiktene for å skape en harmonisk og idyllisk fremtid er soleklart til stede, ifølge de to forskerne:

Hyttene er der. De blir ikke borte. Vi skal leve sammen og det er fullt mulig å bygge ut en god kommunikasjon med denne delen av innbyggerne i kommunene.

Les mer:

Kunnskapsstatus-rapport

Spør:

Bilde av Tor Arnesen
Emeritus
E-post
tor.arnesen@inn.no
Telefon
+47 61 28 84 13

Error: https://www.inn.no/finn-en-ansatt/veronica-blumenthal.html?vrtx=vcf does not exist

Laget av:

Bilde av Ole Martin Ringlund
Tekst og bilder
E-post
ole.ringlund@inn.no
Telefon
+47 62 43 02 71
Bilde av Nan Cecilie Johnstad Kolby
Layout
E-post
nan.kolby@inn.no
Telefon
+47 62 43 03 26