Høyt blodtrykk kan gjøre at hjernen fungerer dårligere

En ny studie viser at sammenhengen mellom blodtrykk og svekkelse av funksjoner som oppmerksomhet og hukommelse er sterkere hos menn enn hos kvinner.

Forskere har lenge visst at blodtrykket kan påvirke hvordan hjernen fungerer. Blant annet er det vel dokumentert at høyt blodtrykk i 50-års alder kan medvirke til demens i 70-åra.

Basert på et stort datagrunnlag på 4465 personer har forskerne nå sett på blodtrykk og kognisjon – altså det som har å gjøre med oppmerksomhet, hukommelse og evne til blant annet resonnering og problemløsing.

De nylig publiserte resultatene viser at sammenhengene er komplekse. Hvordan vi påvirkes av høyt eller lavt blodtrykk avhenger av både alder og kjønn, kommer det fram.

– Forskjellen mellom kjønnene er det mest oppsiktsvekkende i studien, sier professor Knut Hestad ved Høgskolen i Innlandet. (Foto: Privat)

Svakere sammenheng for kvinner

For kvinner er sammenhengen mellom blodtrykk og kognisjon svakere enn for menn, viser studien.

I noen tilfeller gikk sammenhengen i motsatt retning av den forskerne så hos mennene.

– Forskjellen mellom kjønnene er det mest oppsiktsvekkende i studien. Dette er, etter det vi kjenner til, ikke blitt rapportert tidligere, sier professor Knut Hestad ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Høgskolen i Innlandet.

Hestad er hovedforfatter av forskningsartikkelen som nylig ble publisert i tidsskriftet Frontiers of Psychology.

Deltakerne var i alderen 45–74 år. De deltok i den samme studien i 2007–2008 og åtte år senere.

De ble testet på vedvarende oppmerksomhet, hukommelse og hvor raskt de klarer å behandle informasjon. Forskerne kunne så sammenligne utviklingen over åtte år og koble kognisjon til deltakernes blodtrykk.

Store forskjeller etter aldersgruppe

Testresultatene kan tyde på at høyt blodtrykk blant menn i det forskerne kaller ung voksen alder – 45–55 år – fører til dårligere kognitiv ytelse senere i livet.

De i denne aldersgruppen som hadde høyt blodtrykk åtte år tidligere, hadde dårligere utvikling i testresultatene enn andre.

For de eldste mennene, de over 65 år, var sammenhengen motsatt. Her viste det seg at de som hadde lavt blodtrykk åtte år tidligere hadde den dårligste utviklingen av kognitiv funksjon.

– Hvorfor det er slik, er noe vi må undersøke videre. Jeg tror det har noe med oksygen til hjernen å gjøre. Både høyt og lavt blodtrykk kan ha sammenheng med oksygentilførsel til hjernen, sier Hestad.

Viktigst med sunn livsstil

Forskerne undersøkte også om effekten av blodtrykksmedisiner.

Her fant de ingen forandringer i resultatene blant de yngre gruppene. Men funnene tyder på at blodtrykkssenkende tiltak kan ha gunstig effekt på kognisjonen i eldre år, noe som er i tråd med funn i en annen stor studie.
– Vel så viktig for blodtrykket er et sunt kosthold og fysisk trening når vi kommer opp i åra, sier Hestad.

Hestad sier kjønnsforskjellene de fant er noe av det de kommer til å fortsette å forske på. De er allerede i gang med en forskningsartikkel om blodtrykk i forskjellige grupper av mennesker med demens.

Den vitenskapelige artikkelen er skrevet av forskere tilknyttet Sykehuset Innlandet, Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, Folkehelseinstituttet, Akershus universitetssykehus, Universitetet i Oslo og UiT Norges Arktiske universitet, i tillegg til Høgskolen i Innlandet.

Referanse:

Knut Hestad mfl.: The Effect of Blood Pressure on Cognitive Performance. An 8-Year Follow-Up of the Tromsø Study, Comprising People Aged 45–74 Years. Frontiers in Psychology, 2020. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2020.00607

Av Erlend Moe
Publisert 12. juni 2020 09:44 - Sist endret 13. jan. 2022 12:54