– Skal vi satse på et samfunn framover som ivaretar pasientene og sørger for at de klarer å bo lengst mulig hjemme, så er vi nødt til å ha mer fokus på psykisk helse i hjemmesykepleien, sier Birgit Hauger.
Hun er på slutten av doktorgradsløpet sitt ved Universitetet i Innlandet (INN), og har nettopp publisert en artikkel der hun har intervjuet 15 sykepleiere i hjemmesykepleien rundt om i hele Norge.
I intervjuene forteller de hvordan de vurderer egen kompetanse i å identifisere ensomhet og depresjon hos eldre.
Usikkerhet og tabu
Vi blir flere og flere eldre, og vi må belage oss på å bo hjemme lengre i årene som kommer. Samtidig sier Verdens helseorganisasjon (WHO) at ensomhet og depresjon blant eldre øker globalt.
Dette er alvorlig fordi det er en klar sammenheng mellom ensomhet og negative helsekonsekvenser.
De som er tett på de eldre, og som kan oppdage disse tingene først, er hjemmesykepleierne. Men det kan altså vise seg å være vanskeligere sagt enn gjort.
– Mange sykepleiere føler seg trygge i pasientkontakt generelt, men alle jeg har snakket med sier de er usikre når det gjelder psykisk helse og det å fange opp symptomer på ensomhet og depresjon hos eldre som bor hjemme, forteller Birgit Hauger.
De Hauger har intervjuet forteller at de synes det er vanskelig å stille spørsmål om dette til de eldre. Manglende utdanning og opplæring i psykisk helse fører til redsel for å ikke stille de riktige spørsmålene. Og ikke minst - hva skal de gjøre med svarene de får?
Når det i tillegg er sånn at mange eldre også synes det er tabu å snakke om disse tingene høyt, blir ikke akkurat jobben lettere for hjemmesykepleierne. Noe som er alvorlig.
– Usikkerheten hjemmesykepleierne føler kan føre til at tegn på ensomhet og depresjon ikke oppdages, eller ikke følges opp godt nok, forteller Birgit Hauger.
– Hva skal en hjemmesykepleier gjøre hvis noen sier de er ensomme eller er deprimerte?
– Det viktigste er at du ikke er redd for svaret. Vi må høre på det pasientene forteller oss om hvordan de har det, og vise at vi bryr oss om dem. Å bli sett kan bety mye i seg selv, sier Hauger.
Psykisk helse taper kampen
Sykepleierne i hjemmesykepleien forteller også om andre barrierer som gjør det vanskelig å møte pasientenes behov.
– Det er kjent at ansatte i hjemmesykepleien har et veldig høyt tidspress og arbeidspress. Dette gjør at fysisk helse prioriteres foran psykisk helse, forteller Birgit Hauger.
De ansatte i hjemmesykepleien må følge vedtakene som er gjort for pasientene de besøker. Der står det nøyaktig hva de skal gjøre, og hvor lang tid det skal ta.
De Birgit har snakket med sier at dette er vanskelig.
– Hverdagen går litt for fort, rett og slett. Flere mener de har manglende oppfølging og støtte fra ledelsen sin, de opplever mangel på samarbeid mellom ulike avdelinger i kommunen og de mener det er manglende fokus på fagutvikling og psykisk helse som fag, ifølge Hauger.
– De opplever at det ikke blir satset på dette på samme måte som for fysisk helse, fortsetter hun.
Kjenner på skyld og moralsk stress
Bildet hjemmesykepleierne tegner opp er alvorlig for pasientene som kanskje ikke får den oppfølgingen de behøver. Men – denne situasjonen er alvorlig også for de ansatte selv.
– Sykepleierne opplever en veldig stor følelse av utilstrekkelighet og skyldfølelse når de ikke har tid eller ressurser til å gi pasientene sine den omsorgen de trenger. De reiser videre til neste pasient med en vond følelse, forteller INN-forskeren.
For selv om sykepleierne er usikre på om de klarer å fange opp at de eldre de møter er deprimerte eller ensomme, sier mange av dem at de opplever at veldig mange eldre har symptomer på nedstemthet eller depresjon.
– Sykepleierne sier de ikke fikk gjort noe med det. De kom rett og slett til kort. Dette igjen gir sykepleierne en emosjonell belastning og et moralsk stress som gir en belastning i arbeidshverdagen, sier Hauger.
- Les også: En melding kan gjøre en forskjell
Behov for endringer
Birgit Hauger mener det er viktig å understreke at sykepleierne gjør så godt de kan, og mange sier de går utenfor det som er kjerneoppgavene sine og prøver å få til det lille ekstra.
Samtidig har hun altså oppdaget noen mangler som hun håper det kan tas tak i, og som kan øke kvaliteten på disse tjenestene enda litt til.
– Jeg tror det er noe å hente på bedre opplæring og fagutvikling innen psykisk helse. Ledere må ha fokus på dette, og det må til et bedre samarbeid på tvers av tjenester i kommunene rettet mot den eldre pasienten. I tillegg må det skapes rom og mulighet for at sykepleiere kan sette seg ned og prate med pasientene sine.
– Hvorfor er det viktig at dette kommer fram?
– Det å få til et mer helhetlig orientert fokus på pasientenes fysiske og psykiske helse vil øke kvaliteten på disse tjenestene. Dette handler også om pasientsikkerhet.
– Er du overrasket over noe av det du har funnet?
– Ja, jeg ble litt overrasket over at sykepleierne opplever at det er såpass mange som strever med ensomhet og depresjon, og at de føler på såpass stor skyld og utilstrekkelighet. Det er trist og fælt å høre om. Dette tror jeg gjør noe med disse sykepleierne over tid, avslutter Birgit Hauger på Universitetet i Innlandet.
Kontaktinformasjon:
- E-post
- birgit.hauger@inn.no
- Telefon
- +47 62 43 03 60