Forsker på betydningen av kunst og kultur for hjernens utvikling

Kan kunstbasert læring bidra til planleggingsevne, problemløsning og selvkontroll hos barn? 

En kollasj som sammen utgjør to ansikter

Kollasjer laget av elever på Fåvang skole, i forbindelse med forskningspiloten «Kunsten å lære» (Foto: Hedda Roterud)

Skoleutviklings- og forskningsprosjektet «Kunsten å lære» jobber med skoler i Innlandet og Ungarn for å finne svar på dette. 

I 2019 ble forskningspiloten «Kunsten å lære» fullført, med svært lovende resultater. Det ble blant annet rapportert at elevene som hadde deltatt i læringsprogrammet samarbeidet bedre og med flere, havnet i færre konflikter og klarte å holde tråden i lengre samtaler.

Nå tas «Kunsten å lære» videre som et storskala forsknings- og utviklingsprosjekt. Det har fått  5,7 millioner i forskningsmidler fra Sparebankstiftelsen DNB og EU Erasmus+, i tillegg til midler fra Innlandet fylkeskommune og Kulturtanken.

Hele ni skoler i Innlandet skal delta, samt fem skoler i Ungarn.

Prosjektet er et samarbeid mellom blant andre Innlandet fylkeskommune, Høgskolen i Innlandet, Creativity, Culture and Education (Storbritannia), T-Tudok (Ungarn) og Kulturtanken.

Kunstnerisk utfoldelse kan styrke barns læringsevne

«Kunsten å lære» er basert på det britiske forskningsprosjektet «Art of Learning».

– Der gjorde de for første gang en sammenlikning av kreativitet og det hjerneforskere kaller eksekutive funksjoner, og det viste seg at det var veldig mye overlapp. Det finnes en kjent hypotese om at eksekutive funksjoner utvikles av kunstnerisk kreativitet, og at dette er en av grunnene til at mennesket har drevet med kunst og kultur siden tidenes morgen, forteller prosjektleder Marie Othilie Hundevadt i Innlandet fylkeskommune.

Hun har selv bakgrunn som scenekunstner, pedagog og produsent i Den kulturelle skolesekken.

Portrett av forsker Ulrika Håkansson
– Ved å gjennomføre ulike kunstneriske aktiviteter, aktiviserer vi eksekutive funksjoner som vi får øvd på i en kreativ setting, sier Ulrika Håkansson, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på Høgskolen i Innlandet.

Eksekutive funksjoner er antakelig et ukjent begrep for de fleste. Ansvarlig for forskning i «Kunsten å lære», Ulrika Håkansson, forklarer nærmere:

– Eksekutive funksjoner kontrollerer både såkalte varme funksjoner som følelsesregulering, som det å tåle å bli lei seg, men også de kalde funksjonene – for eksempel det å legge planer, ha flere ting i hodet samtidig, stoppe impulser, ha struktur og holde oppmerksomheten. Kort sagt det som læring dreier seg om. Vi vet at disse tingene ikke kommer av seg selv, vi må lære det.

Håkansson er psykologspesialist og førsteamanuensis ved Institutt for psykologi på Høgskolen i Innlandet.

Hun forklarer at de eksekutive funksjonene er knyttet til det ytterste laget i hjernen, i det som kalles prefrontal cortex i pannelappen. Til forskjell fra funksjonene som sitter dypere i hjernen, som vi i stor grad er født med, er eksekutive funksjoner noe vi bygger gjennom livet.

– Ved å gjennomføre ulike kunstneriske aktiviteter, aktiviserer vi eksekutive funksjoner som vi får øvd på i en kreativ setting. Eksekutive funksjoner er viktige for akademisk suksess i høyere grad enn IQ. Du kan være supersmart, men hvis du har vanskelig for å fokusere og holde på oppmerksomheten, vil du ikke få så stor nytte av den høye intelligensen.  

Hun sier det er ulike måter man kan styrke eksekutive funksjoner på. For eksempel det å bevege seg, det å repetere morsomme ting, og det å bli entusiastisk opptatt av en aktivitet.

– Ulike former for kunst er nettopp slike aktiviteter som vi tror vil styrke de eksekutive funksjonene. Gjennom kunst og kultur kan vi møte barna der de er, og det vet vi er veldig viktig for læring. Vi tror at barna som strever aller mest, som kanskje ikke mestrer skolen eller får lite stimuli hjemme, vil ha ekstra utbytte av dette, forteller Håkansson.

«Gjennom kunst og kultur kan vi møte barna der de er, og det vet vi er veldig viktig for læring.»

Forskningspilot ga overveldende resultater

Etter at daværende Oppland fylkeskommune, sammen med blant andre Kulturtanken og Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, besøkte «Art of Learning» i Skottland i 2017, gikk man videre med en forskningspilot i Norge.

Etter å ha gjennomført et 12-ukers kunstbasert læringsprogram på barneskoler i Innlandet, viste sluttrapporten for forskningspiloten, «Kan kunst være nøkkel for utvikling av eksekutive funksjoner hos barn?», positive funn.

– Vi fikk overveldende resultater, vil jeg si. Vi så at elevene som hadde hatt kunst og kultur som en del av hverdagen sin, utviklet eksekutive funksjoner raskere enn de andre elevene. Vi hadde ikke trodd at en kort pilot på bare 12 uker skulle ha så tydelige utslag, men det fikk vi, sier Marie Othilie Hundevadt, som også var prosjektleder for piloten.

Etter gjennomgang av alle data, både kvalitative og kvantitative, er det gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan øke elevenes eksekutive funksjoner (EF) over tid.Fra avsluttende rapport for forskningspiloten «Kunsten å lære»

Kan øke kunstens status i skolen

Nå er altså skoleutviklings- og forskningsprosjektet «Kunsten å lære» i gang, og forskningen skal gjennomføres på 1. og 2. trinn i grunnskolen i skoleårene 2021/22 og 2022/23.

Prosjektet har som målsetning å utvikle nye læringsformer og skape ny forskning gjennom å undersøke om et to år langt, mangfoldig, kunstbasert læringsopplegg i skolen kan ha positiv effekt på barns utvikling av de eksekutive funksjonene.

– Kunst- og kulturfeltet har drevet for lite med forskning som går utover det rent anekdotebaserte. Så det samarbeidet vi nå har med Institutt for psykologi på Høgskolen i Innlandet, det er ganske nytt, sier Hundevadt, og fortsetter:

– Kunst og kultur har havnet litt i bakevja og fått mindre og mindre plass i skolen, mens de andre fagene har hatt forskningen sin på plass. Ja, kunst og kultur har egenverdi, og forskning føles kanskje som en slags instrumentalisering, men jeg mener virkelig at det å ta et steg tilbake og gjøre dette grundig er veldig viktig for feltet på lang sikt.

Forskningsansvarlig Ulrika Håkansson tror prosjektet potensielt kan ha enorm betydning for kunstens status i skolen. «Kunsten å lære» tar utgangspunkt i læreplanen, og ser på hvordan tradisjonelle fag og læremål kan knyttes til kunstneriske aktiviteter, slik at alt henger sammen for elevene.

– I et utenfraperspektiv på skolen, så er kunst noe man holder på med i tillegg til det man opplever som ordentlig undervisning. Kunsten er mest for å koble av. Men jeg tror at ved å få de resultatene vi forventer å få, vil man i større grad se kunst som en god måte å lære de akademiske fagene på.

– Det kan gjøre at den enkelte elev vil tilegne seg fagene bedre, og også oppleve økt mestring og større tilhørighet på skolen. Så jeg tror absolutt at kunstens status i skolen vil øke, sier Håkansson.

Skolen får mulighet til å prioritere kunst

I Øyer kommune i Innlandet er begge de lokale grunnskolene med i «Kunsten å lære». Aurvoll skole er prosjektskole, mens Solvang skole er såkalt kontrollskole.

Rektor på Aurvoll skole, Lars Høglien, sier det var et viktig moment for skolen at prosjektet er tilpasset den nye læreplanen, og synes det er spennende å få noen utenfra som kan gi nye tilnærminger til den.

– Det har vært vanskelig å prioritere kunst i skolehverdagen, men nå får vi mulighet til å prioritere det høyere. Og det blir veldig spennende å se resultatene av det. Vi har behov for å styrke tverrfagligheten mellom basisfag og kunst- og håndverksfag, og bli flinkere til å se muligheter.

Han er for tiden travelt opptatt med å legge time- og bemanningsplanene for neste skoleår, men sier at prosjektet påvirker planleggingen i liten grad.

– En av forutsetningene for prosjektet er at kunstneren som kommer inn ikke skal erstatte noen andre, men være et tillegg. Samtidig er jo dette et omfattende prosjekt. Det skal vare 12 uker per semester i fire semestre, hvor de har tre økter på 90 minutter i uka. I tillegg skal elevene testes fire ganger underveis, for å kartlegge om det skjer en positiv utvikling i henhold til læring. Det betyr jo noe merarbeid for lærerne som må gjennomføre kartleggingene.

Rektoren er glad for å få inn kunstnere som kan berike skole- og læringsmiljøet, og tror det vil utfordre skolen til å benytte seg mer av kunst- og kulturmulighetene i nærområdet.

– Jeg tror dette prosjektet vil være særlig bra for de yngste elevene, og at de i enda større grad enn ved tradisjonell undervisning må ta i bruk flere av sansene i læringsarbeidet. «Kunsten å lære»-prosjektet har i sin hypotese blant annet en forventning om at klassene som deltar vil få et forbedret psykososialt miljø, og det er selvsagt en bieffekt vi håper å få ut av prosjektet, sier Høglien.

Viktig bidrag

Kulturtanken har vært involvert i prosjektet siden det første besøket i Skottland i 2017. Charlotte Blanche Myrvold, seniorrådgiver i Kulturtankens FoU-avdeling, mener forskningsprosjektet er svært interessant i både norsk og internasjonal sammenheng.

– Det vil bringe oss nærmere å forstå det komplekse samspillet mellom kunst og læring, og være et viktig bidrag i en kunnskapsbasert samtale om kunstens plass i skolen, sier Myrvold. 

Ståle Stenslie, avdelingsdirektør for forskning og utvikling (FoU) i Kulturtanken, trekker fram at «Kunsten å lære» har ringvirkninger også utenfor skolen:

– Prosjektets store omfang viser at forskning ikke bare bidrar til kunnskapsutvikling, men også mye annet, som eksempelvis lokal næringsutvikling. Hele tre kunstnere skal engasjeres i fulltidsstillinger. Det styrker kunstneres mulighet til å skape kunst, og det styrker DKS-ordningen, sier Stenslie.

Av Kulturtanken/HINN
Publisert 25. apr. 2021 11:30 - Sist endret 21. des. 2021 16:34