English version of this page

Skal forske på etikk i nødhjelp

Hvordan skal man prioritere mellom forskjellige formål i humanitær nødhjelp? Det har Lars Christie på Høgskolen i Innlandet fått nesten fem millioner kroner for å sette søkelyset på.

Lars Christie sitter i en sofa med en stor lampe bak seg og et stort vindu

Lars Christie har fått FRIPRO-midler fra Forskningsrådet for å se nærmere på fordeling av nødhjelp i verden.

Av Ole Martin Ringlund, forskningsformidler
Publisert 5. nov. 2024 15:56 - Sist endret 5. nov. 2024 18:57

Det er langt fra nok penger til å dekke verdens behov for humanitær nødhjelp. 

Flere mener dagens humanitære prinsipper gir utilstrekkelig veiledning om hvordan midlene skal fordeles når det er knapt med ressurser og behovene i forskjellige tilfeller ser ut til å være like store. 

Det ønsker førsteamanuensis på Institutt for rettsvitenskap, filosofi og internasjonale studier, Lars Christie, å bidra til å gjøre noe med. 

– Skal man utelukkende prioritere basert på behov? Hvilken rolle bør kostnadseffektivitet spille? Bør fordelingshensyn vektlegges selv når det går på bekostning av effektivitet, slik at ingen grupper blir prioritert helt vekk? Dette er noen av spørsmålene jeg har grublet på over litt tid, og som jeg håper å svare på med denne forskningen, sier Christie. 

Stort behov for kunnskap

Før Lars Christie begynte på høgskolen jobbet han mange år i Utenriksdepartementet.

Her reiste han til land som Irak, Syria, Libanon og Somalia og så med egne øyne utfordringene rundt hvordan bistand fordeles i land i konflikt. Mens han jobbet med dette, ble han slått av to ting.

– Det ene var hvor vanskelig problemstillinger knyttet til fordeling av knappe bistandsmidler var. Det andre var at både giverland og hjelpeorganisasjoner sine prioriteringer for fordeling av bistand med fordel kunne vært bedre begrunnet, og at verdikonflikter burde vært erkjent mer åpent, forteller han til inn.no.  

I midten av oktober ble det klart at Forskningsrådet deler ut 156 millioner kroner til nye prosjekter med stort potensial for å flytte forskningsfronten på sine felt, såkalte FRIPRO-prosjekter.

87 søknader ble vurdert. 16 fikk midler. Og en av søknadene som kom gjennom nåløyet var Lars Christie sin. 

– Disse pengene gir mulighet til å jobbe langsiktig og dekke et lengre forskningsopphold i utlandet. I tillegg gir stipendet mulighet til å invitere representanter fra akademia, diplomati og humanitære organisasjoner til å møtes og legge til rette for kunnskapsutveksling mellom disse yrkesgruppene, sier Christie.

Ambisjonen er å innhente innspill og dele forskningsresultater med givere og humanitære organisasjoner underveis i prosjektet.  

Mange som skal bidra

Lars Christie skal ikke gjennomføre denne forskningen alene. Han har mange med seg.

Partnerinstitusjonen for prosjektet er Department of Philosophy ved American University Beirut (AUB). Der skal Christie særlig samarbeide med en filosofi-kollega som leder et etikk-senter ved universitetet som tilbyr et godt fagmiljø for nettopp denne forskningen. 

– Beirut er også et sted der svært mange sentrale humanitære organisasjoner er representert, og AUB samarbeider med flere av disse. I tillegg er dette en region jeg har jobbet i før, og hvor jeg kan trekke på tidligere opparbeidet kontaktnettverk, forteller han.  

Lars Christie i midtøsten
Lars Christie jobbet tidligere i Utenriksdepartementet, og har reist mye i konfliktområder. Her fra en tur til den IS-beleirede byen Hawije i Nord-Irak i 2020. (Foto: Ken Opprann) 

Med på laget er også Stockholm Centre for the Ethics of War and Peace, og en rådgivende gruppe med dyktige filosofer, diplomater, sivilsamfunnsrepresentanter og FN-ansatte.

– Hvorfor er det viktig å forske på de etiske sidene rundt prioritering innen humanitær hjelp?

– Dette er viktig fordi det setter søkelys på hva som er gode og dårlige begrunnelser for fordeling av ressurser når hjelpeorganisasjoner ikke har nok til alle nødtrengende, sier Lars Christie. 

Han mener også at dagens humanitære politikk ikke er godt nok informert av akademiske bidrag innen moralsk eller politisk filosofi, og at det trengs. 

– Strategidokumentene som ligger til grunn for norsk humanitær bistand har ikke med dette. Det har heller ikke sporadiske rapporter som den norske regjeringen bestiller fra eksterne eksperter. Jeg tviler på dette er et særnorsk fenomen, og at samme svakhet gjelder for andre humanitære giverland. En av grunnene kan være at det ikke er tilstrekkelig normativ forskning på akkurat disse spørsmålene. Derfor håper jeg at dette prosjektet kan være relevant, avslutter Lars Christie.

Kontaktinformasjon:

Bilde av Lars Christie
Førsteamanuensis
E-post
lars.christie@inn.no
Telefon
+47 61 28 80 19

 


 

Emneord: forskning