Artikkelen har tittelen «The higher the fraction of maximal oxygen uptake is during interval training, the greater is the cycling performance gain”, og er basert på masterprosjektet til Ingvill Urianstad Odden og Lars Østli Nymoen, som er henholdsvis første- og andreforfatter på artikkelen.
Mange har vært involvert
På forfatterlista står også Tomas Urianstad, Morten Kristoffersen, Daniel Hammarström, Joar Hansen, Knut Sindre Mølmen og Bent R. Rønnestad.
– Jeg tror grunnen til at så mange har lest artikkelen vår er at den har undersøkt et spørsmål som har fått ganske mye oppmerksomhet, men som i stor grad likevel har stått ubesvart, sier Urianstad Odden.
Over lang tid har det blitt antatt at det er en sammenheng mellom tid over 90 prosent av maksimalt oksygenopptak (VO2-maks) under intervalløkter og treningsadaptasjonene man får over tid, noe som har resultert i et stort fokus blant utholdenhetsutøvere på å optimalisere intervalløkter for å få så mye tid over 90 prosent av VO2-maks som mulig.
– Når vi da i denne artikkelen faktisk viser det som lenge har blitt antatt, tror jeg det fanger manges interesse, sier Urianstad Odden.
Professor Bent R. Rønnestad er hjernen bak studien. Han vektlegger det gode samarbeidet mellom studenter og de ansatte på seksjonen i forbindelse med gjennomføringen av studien.
– Det er virkelig en banebrytende studie som innebar et veldig stort arbeid. Studien kunne bli gjennomført takket være et veldig stort bidrag og samarbeid mellom to masterstudenter, ni bachelorstudenter og ansatte ved Seksjon for helse og treningsfysiologi, sier Rønnestad.
En omfattende studie
I arbeidet med studien ble det gjennomført oksygenopptaksmålinger på rundt 500 intervalløkter over en treningsperiode på ni uker. 22 syklister var med på hele 21 intervalløkter.
– Forklaringen på at så mange har lest og er interessert i denne artikkelen er nok at ingen tidligere har gjort noe lignende, sier Rønnestad.
At en artikkel som i så stor grad er forankret i arbeidet til studenter ved INN når opp og utkonkurrerer forskning utført av anerkjente forskere internasjonalt, er noe seksjonen har grunn til å være stolt av.
– Vi har verdensledende kompetanse og en unik måte å koordinere samarbeidet og interaksjonen mellom studentene og ansatte slik at resultatet blir større og bedre enn om dette ikke var tilfelle. Læringsutbytte for studentene blir trolig også større som følge av dette tette samarbeidet med de ansatte, der det legges stor vekt på metodisk opplæring, samtidig som det blir stilt relativt store forventninger til dem, sier Rønnestad.
– Involveringen av studentene i forskningen er helt klart «gullet» i både utdanningen og forskningsaktiviteten til Seksjon for helse- og treningsfysiologi. Studentene er virkelig bærebjelken i forskningen vår, og vi hadde aldri klart å gjennomføre prosjekter av den størrelsen og kvaliteten vi gjør uten involvering fra dem, sier Urianstad Odden.
Urianstad Odden har selv tatt både bachelor og master ved INN, og er nå i ferd med å fullføre sin doktorgrad hos oss.
– For meg har involvering i forskningsaktiviteten til seksjonen vært noe av det som har gjort at jeg har trivdes så godt som både bachelor- og masterstudent. Som bachelorstudent i andre klasse fikk jeg praksisplass i testlaboratoriet, og selv om det er sju år siden husker jeg veldig godt at jeg fikk lov til å hjelpe til på et av prosjektene til Bent og Joar. Det tente definitivt en gnist hos meg, sier Urianstad Odden.
– Allerede i andre klasse på bachelorutdanningen kan studentene få praksis i enten fysiologisk testlabb eller molekylærlabb. Der får de god opplæring i idrettsfysiologisk testing og ulike analysemetoder, noe som gjør at de kan bidra i relativt avanserte prosjekter på bacheloroppgaven sin i tredje klasse, sier Rønnestad.
Urianstad Odden trekker også frem de andre ferdighetene studentene tilegner seg utover det rent faglige.
– Gjennom forskningsprosjektene lærer studentene å planlegge, organisere og gjennomføre omfattende prosjekter i samarbeid med andre, og ta ansvar både for egne arbeidsoppgaver og helheten. Ofte er det noe som ikke går helt som planlagt, men det å erfare at en faktisk evner å tilpasse seg og løse både små og store utfordringer når de dukker opp tror jeg er veldig nyttig å ta med seg videre i livet.