25 år med norsk filmskole

I 1997 fikk Norge omsider sin egen filmskole. Det har endret norsk film.

Dame i lilla kjole balanserer på kanten av basseng mens hun blir filmet.

Flere tiårs kamp for en nasjonal filmutdanning var over.

Faksimile fra Filmskolens åpning

For 25 år siden åpnet Den norske filmskolen på Storhove i Lillehammer, i lokalene som var bygd til OL tre år tidligere.

Utfordringen for skolen nå blir å dokumentere at det var en riktig beslutning å legge skolen hit.

Jon Lilletun, daværende utdanningsminister under åpningen 

Oversiktsbilde tatt nedenifra - Storhove utenfor Lillehammer.

Svensken Malte Wadman ble ansatt som skolens første leder senhøsten 1996. På noen måneder skulle han lage en helt ny filmskole i småbyen ved Mjøsa – finne lærere, studenter, lage et pedagogisk opplegg.

Portrettfoto av Malte Wadman

Det finnes en million bøker om hvordan lage film, men ikke en eneste en om hvordan lage filmskole. Det var der vi sto. Det var helt texas.

Malte Wadman

 

Sort hvitt foto av studenter i filmproduksjon.

Studiestarten måtte utsettes, men i november 1997 kom de første studentene.

Portrett av Sara Johnsen.

For meg var det helt fantastisk å gå på filmskolen. Vi skulle jobbe praktisk, lage film og lære et håndverk for å forvalte talentet vårt.  Det var mulig det var kaotisk, men det skjønte ikke vi – vi trodde bare det var sånn det skulle være.

Sara Johnsen var en av 36 studenter i det første kullet. Hun har senere regissert flere filmer og tv-serier, blant annet den norske Oscar-kandidaten Vinterkyss.

 

Fra innspilling; folk samlet foran og bak kamera i en stue.

For den nye filmskolen var det viktig at studentene fra de ulike fagretningene skulle jobbe tett sammen om produksjonene helt fra start til slutt – regi, produsent, klipp, manus, foto og lyd.

Fra innspilling; dame sitter i sofa mens mikrofon henger over bordet.

Mine beste kolleger den dag i dag har jeg fra tida på filmskolen. Jeg jobber fortsatt sammen med flere av dem.

Sara Johnsen

Grafikk; diagram som beskriver prosentandel som jobber i filmbransjen i dag.

På 25 år har skolen uteksaminert mer enn 350 studenter. 

Veldig mange av dem har i dag jobb i bransjen. Faktisk nesten 9 av 10, ifølge en undersøkelse skolen selv gjorde i 2016.

Eksamensfilmene har mottatt mange priser. Tuba Atlantic (2010) er en av dem.

Den vant Oscarstatuett for studentfilmer og ble også nominert til selveste Oscar for beste ikke-engelskspråklige kortfilm.

Linn-Jeanethe Kyed på rød løper på Oscargalla i USA:

Linn-Jeanethe Kyed, gikk manuslinja fra 2007-2010 og var del av teamet bak Tuba Atlantic:

Det var stort å bli nominert til Oscar. Vi tulla litt og snakket om at det nå bare kunne gå nedover.

 

Filmklipp fra Rådebank; to ungdommer omfavner hverandre bak en bil ved et vann.

Men neida: Senere har hun skrevet manuset til kjempesuksessen Rådebank.

Og en annen tv-serie, Heimebane.

Og ikke minst kinofilmen Børning.

Blant annet.

Filmskolen gir deg mulighet til å gjøre masse feil for så å lære av det.

Linn-Jeanethe Kyed

Hisham Zahams i snøen utenfor en bygning.

Hisham Zaham har blitt en kjent regissør og manusforfatter. Her er han under innspillingen av eksamensfilmen på filmskolen, Taket, i 2004.

Etter filmskolen vant han mer enn 40 nasjonale og internasjonale priser med kortfilmen Bawke. Han har også laget prisbelønnede spillefilmer.

Eksamensfilmen hans ble vist på flere internasjonale filmfestivaler.

Nettverket på filmskolen var kanskje noe av det viktigste, for her kunne jeg møte medstudenter som var like opptatt av historiefortelling og filmskaping som meg. Det var her jeg fikk meg gode venner som jeg senere som profesjonell filmskaper jobbet med på flere prosjekter.

Hisham Zaman, regissør

Portrettfoto av Malte Wademan

Jeg er jævlig stolt av studentene. De har gjort det fantastisk bra.

Malte Wadman, tidligere dekan

Det har også vært mye debatt rundt Filmskolen disse 25 åra.

Skal den flyttes til Oslo?

Er kvaliteten god nok?

Skal utdanningen utvides med master?

Langsiden nærbilde av et kamera.

På et kvart århundre har også filmbransjen og filmmediet endret seg veldig mye. Nye formater har blitt viktig i hverdagen vår og formatene glir i hverandre – tv-serie, langfilmer, spill og digitale medier. 

Portrett av Eli Bø, dekan på DNF.

Vi må utvikle oss. Studentene nå har et helt annet forhold til bildespråk enn de hadde for 25 år siden. Samtidig må vi holde fokus på at vi fortsatt skal utdanne spesialister og at vi, i tillegg til andre formater, fortsatt også skal lage film.

Eli Bø, dagens dekan ved Den norske filmskolen

Under innspilling; studenter rundt et bord med kamera ved siden av.

Den nye dekanen ser flere utfordringer når hun ser framover: 

Når vi skal utdanne historiefortellere er det essensielt at de kommer fra hele Norge, både geografisk og demografisk. Vi må rekruttere studenter med mer variert bakgrunn. Det har ikke Filmskolen vært flink nok til så langt.

 

Det har gått 25 år. Norsk film har utviklet seg enormt siden 1997, og bak mange av suksessfilmene står tidligere studenter på Den norske filmskolen. 

Blid jente med kamera ute på opptak.

Våre studenter har betydd utrolig mye for norsk film. Det er helt opplagt. 

Eli Bø, dekan ved Den norske Filmskolen

Les mer:

Den norske filmskolen 

Spør:

Bilde av Eli Bø
Dekan
E-post
eli.bo@inn.no
Telefon
+47 62 43 03 89

 

Laget av:

Bilde av Erlend Moe
Tekst
E-post
erlend.moe@inn.no
Telefon
+47 61 28 80 28

Bilde av Hanne-Lovise Skartveit
Research
E-post
hanne-lovise.skartveit@inn.no
Telefon
+47 62 43 00 83

Bilde av Nan Cecilie Johnstad Kolby
Layout
E-post
nan.kolby@inn.no
Telefon
+47 62 43 03 26

 

Foto:

Max Emanuelson /Fenomen/NRK

Tori Gjendal

Elen Sonja Klouman

Johan Moen

Lars Bjarne Mythen

Torbjørn Olsen/GD

Kjell Vassdal 

Faksimiler fra Rushprint, GD, NRK og Dagbladet