Universitetet i Innlandets (INN) publiseringspolicy ble vedtatt i institusjonens FOU-utvalg 11. oktober 2019.
Det er en sterk politisk vilje om å gjøre forskningsprosesser og forskningsresultater åpne. Dette påvirker vilkårene for vitenskapelig publisering. Universitetets publiseringspolicy er derfor et dynamisk dokument, som vil tilpasses fortløpende til de endringene som pågår.
Åpen vitenskap
Universitetet i Innlandets overordnede prinsipper for åpen vitenskap
Digitalisering har bidratt til endring i både måter det forskes på og måter vitenskapelige artikler publiseres. Dette har ført til viktige etiske spørsmål om tilgang: hvem som skal få tilgang til hva på hvilke vilkår? I Norge er Kunnskapsdepartementet opptatt av at offentlig finansierte forskningsresultater skal komme samfunnet til gode. Stortinget har sluttet seg til dette prinsippet gjentatte ganger. Dette har blitt uttrykt i alle forskningsmeldingene f.o.m. St.meld. nr. 20 (2004‐2005) Vilje til Forskning. I 2017 ble det etablert nasjonale retningslinjer for åpen tilgang med mål om at alle offentlig finansierte norske vitenskapelige artikler skal være åpent tilgjengelige innen 2024. Høsten 2018 tok en rekke nasjonale forskningsråd sammen med EU kommisjonen initiativ til Plan S, som skal sikre at alle forskningspublikasjoner fra offentlig finansiert forskning er umiddelbart åpent tilgjengelig fra publiseringstidspunktet. Retningslinjer for Plan S ble publisert 31.5.2019 etter en internasjonal høringsrunde. Plan S trer i kraft 2021.
Universitetets publiseringspolicy tar utgangspunkt i Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler:
- Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelige. INNs rettighetspolitikk sikrer at ansatte kan tilgjengeliggjøre vitenskapelige tidsskriftsartikler i INNs digitale arkiv Brage.
- Alle vitenskapelige artikler basert på offentlig finansiert forskning skal deponeres i et egnet vitenarkiv senest ved publiseringstidspunktet, uavhengig av publiseringskanal.
- Institusjoner og konsortier som forhandler avtaler med forlag skal sørge for at avtalene fremmer åpen tilgang uten økte totalkostnader, og at det er åpenhet om avtalenes betingelser.
- Institusjoner som finansierer forskningsprosjekter, skal bidra til å dekke kostnader til åpen publisering. For forskningsutførende institusjoner vil kostnader til åpen publisering inngå i budsjettene for forskningsaktivitet på linje med kostnader til annen nødvendig virksomhet. Forskere og forskningsutførende institusjoner oppfordres til å bidra i arbeidet for å fremme publiseringstjenester av god kvalitet og til riktig pris gjennom sine interesseorganer og internasjonale nettverk.
Om punkt 1: Universitetets forskere anbefales til å ta utgangspunkt i NSDs Register over vitenskapelige publiseringskanaler og Directory of Open Access Journals (DOAJ) som ressurser der man kan undersøke mulighetene for å publisere i åpne tidsskrift. Biblioteket kan være behjelpelig i å finne åpne publiseringskanaler.
Om punkt 2: Hvis man ikke har publisert artikkelen med åpen tilgang skal man deponere den aksepterte manusversjonen av artikkelen til Brage, eller et annet egnet vitenarkiv. Nasjonalt vitenarkiv vil erstatte Brage. Deponering gjøres via Cristin. Biblioteket er ansvarlig for tilgjengeliggjøringen av artiklene i Brage.
Om punkt 3: INN deltar i enkelte relevante publiser og les-avtaler som SIKT har forhandlet fram, og støtter SIKT i disse forhandlingene.
Om punkt 4: Universitetets publiseringsfond dekker kostnader i publisering i rene åpne tidsskrifter.
Om opphavsrett
Tradisjonelt har forskere overdratt sin opphavsrett til forlagene som en del av vilkårene for publisering. INN ønsker at forskere og deres institusjoner beholder opphavsretten til både publikasjoner og forskningsdata, og forventer at universitetets forskere ikke sier fra seg sine rettigheter.
Om merittering og evaluering av forskning
Forskernes motivasjon og forståelse for åpen forskning er avgjørende for større åpenhet. Åpenhet må lønne seg både faglig og karrieremessig. Universitetet vi bidra til at det blir mer attraktiv å praktisere åpenhet i forskning og har derfor signert DORA‐erklæringen og stiller seg bak prinsippet om at forskernes faglige kvalifikasjoner og kvaliteten til oppnådde resultater skal vurderes på et bredere grunnlag enn hvor forskerne publiserer.
Om ulike fagtradisjoner
Selv om universitetets prinsipper for åpenhet i forskning gjelder alle fagområder, er det forstått at tradisjonene er ulike innen ulike fagområder. Egenarten til de ulike fagene fører til at bevegelsen mot åpen publisering vil utvikle seg i ulik takt. Åpen publisering vil ta lenger tid å realisere for monografier og antologiartikler. Universitetet vil knytte seg til nasjonal og internasjonal utvikling på dette området.