English version of this page

Søk og gjenbruk av data til forskning

Det er stadig vanligere å gjøre ulike typer data åpent tilgjengelig. Denne siden gir tips til hvor du kan finne og gjenbruke tidligere innsamlet data eller registerdata i ny forskning eller til en oppgave/artikkel.

Kildene til dette er enten forskningsdata (fra tidligere forskningsprosjekter) eller registerdata (fra offentlige myndigheter). Det er fullt mulig å benytte begge kilder, i tillegg til egne data som du planlegger å samle inn.

Forskningsdata

Forskningsdata gjøres tilgjengelig via ulike forskningsdataarkiv, noe som gir økte muligheter for gjenbruk og redistribusjon.

Når du planlegger et forskningsprosjekt, eller skal skrive en oppgave/artikkel, sjekk om det finnes åpent tilgjengelige forskningsdata som du kan gjenbruke. Finnes det data du kan bruke sammen med egne data? Kanskje du kan basere oppgaven/artikkelen din kun på tidligere innsamlede opplysninger?

Surveybanken

Gir tilgang til over 3000 spørreundersøkelser og 750 000 spørsmål gjennomført i Norge fra 1957 og frem til i dag.
Datasettene: Ungdata, SSBs levekårsundersøkelse, kommunebarometeret, arbeidslivsbarometeret og skolevalgsundersøkelsen.
Tilgang for alle.

Gå til Surveybanken

Søketjenester for forskningsdata

Søketjenester som søker i flere dataarkiv

Google Dataset Search
DataCite høster metadata fra blant annet vårt arkiv, DataverseNO.
Mendeley Data

For søketips og mer informasjon om de enkelte søketjenestene, se veiledningsvideo nedenfor.

Videoveiledninger

Surveybanken

GoogleDataSet Search

DataCite Commons

Søk i DataCite

Mendeley Data

Registerdata

Registerdata er data om den norske befolkningen som er samlet inn primært for administrative formål. Dataene kan brukes videre til ulike formål, for eksempel forskning. Registerdata kan komme fra Folkeregisteret, Skatteetaten, NAV, Lånekassa, Statens Vegvesen, Norsk Pasientregister, Legemiddelregisteret og mange flere.

Gode grunner til å gjenbruke registerdata i forskning:

Dataene er komplett. Det dekker hele populasjonen og er ikke begrenset til et utvalg.
Dataene har stor nøyaktighet og kvalitet.
Presis datering av datapunkter gjør det mulig å følge grupper over tid.
Dataene er allerede samlet inn. Det er kostbart og komplisert å samle inn store mengder data.
Dataene er egnet enten som hovedkilde, som kontekstdata eller for å sjekke utvalgsskjevhet.

Fire måter å få utnyttet registerdata på:

Åpen offisiell statistikk: Kommunehelsa statistikkbank, Folkehelse i kommunene, Statistikk fra Helsedirektoratet, nav, og andre har tilgjengelig registerdata for å kunne lage anonym deskriptiv statistikk. International organisasjoner som UNESCO og World Bank har store dataarkiv på tvers av flere land.&
Søknadsfri tilgang gjennom microdata.no: Man kobler data selv, lager populasjoner og genererer anonyme statistikker og analyseresultater.
Statistikk etter søknad, såkalt "tabelloppdrag": Bestill anonym deskriptiv statistikk hos SSB eller FHI/Helsedataservice med andre inndelinger og tellinger.
Søknadsbasert tilgang til forskning: Dette er oftest sensitive data med kobling til personnummer. Man sender søknad til SSB, FHI eller begge. Dette kan kreve tillatelser og en vel gjennomarbeidet datahåndteringsplan for sikker lagring og analyse, for eksempel i TSD. Du må be om assistanse fra IT-forskningsstotte@inn.no, og INNs Personverntjeneste kan bli koblet på. Dette alternativet er uegnet for studenter.