Åpen forskning – hvordan gjør du det?
Her finner du informasjon om åpen forskning og hvordan du kan gjøre forskningen din mer åpen og reproduserbar ved blant annet tidlig deling av preprint, preregistreringer og åpen fagfellevurdering.
Åpen forskning eller åpen vitenskap, to overlappende begreper, handler om gratis og fri tilgang til forskningsprosesser og resultater av forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid og undervisningsaktiviteter.
Åpen forskning er et paraplybegrep som dekker en rekke ulike måter å åpne opp prosesser, metoder, verktøy og resultater innen forskning.
- Detaljert beskrivelse av åpen forskning på OpenScience.no
- FOSTER Open Science - taksonomi for åpen forskning
Krav og retningslinjer om åpen forskning
Åpen forskning finnes i flere ulike strategier og retningslinjer for forskning. Norges forskningsråd har en policy for åpen forskning, og INN har prinsipper for åpen vitenskap:
Vurdering av åpen forskning i søknader til Forskningsrådet
Åpen forskning er innarbeidet som vurderingskriterier i søknader til EUs Horisont Europa og til Forskningsrådets «Forskerprosjekt» og «Kompetanse- og samarbeidsprosjekt».
- Forskningsrådet – vurdering av åpen forskning i søknader
- EU Horisont Europa - Open science and the proposal application
Vi har laget et dokument med forslag til ulike formuleringer som kan brukes i søknader for å beskrive planlagte åpne forskningspraksiser:
Åpen forskningspraksis: eksempler
Forskningsrådet og Horisont Europa nevner eksempler på hvordan du kan praktisere åpen forskning: å gjøre forskningsdata FAIR, tidlig deling gjennom forhåndsregistrering og preprints, åpen tilgang til programvare, arbeidsflyter, verktøy osv.
Tidlig deling
To eksempler på tidlig deling i forskning er å preregistrere forskning og/eller å dele preprint av forskningsresultater.
Preregistrering, eller forhåndsregistrering, betyr at man på forhånd skriver ned hvilke hypoteser som skal testes, hvordan data skal samles inn og hvordan analysene skal utføres, og så registrerer man dette på et nettsted for dette, for eksempel Open Science Frame Work
En preprint, eller innsendt manuskript, er den versjonen av en artikkel som først sendes inn til et tidsskrift for publisering, og som ennå ikke er fagfellevurdert. Tidlig deling av preprinter kan foregå via selvarkivering i digitale arkiv eller via publisering i åpne tidsskrifter eller publiseringsplattformer.
Argumenter for tidlig deling av preprinter og preregistreringer er å sørge for rask spredning av planlagt forskning og forskningsresultater på en mer transparent, inkluderende og derav forskningsetisk strengere måte. Tidlig deling kan også sikre både retten til nye oppdagelser og en god prioritering av forskningsinnsatsen.
Tidlig deling av preprint i et digitalt arkiv
Ved denne typen tidlig deling er det forfatteren som arkiverer sin preprint i et åpent, digitalt arkiv. Dette erstatter ikke publisering i et tidsskrift. De fleste forlag og tidsskrift tillater at en preprint er delt før man sender inn et manuskript til et tidsskrift, men ikke alle.
Innen fag som fysikk, matematikk og informasjonsteknologi har det lenge vært tradisjon for å tilgjengeliggjøre preprint-er. På denne måten kan man dele forskningsresultatene sine tidlig, og få tilbakemeldinger fra andre før man sendes manuskriptet til et tidsskrift eller forlag.
Det finnes mange ulike preprint-arkiver. Noen er fagspesifikke og andre er tverrfaglige. Noen kjente preprint-arkiv er arXiv (matte og fysikk ++), bioRxic (biologi), medRxiv (medisin), PhilArchive (filosofi), RePEc (samfunnsøkonomi), SSRN (tverrfaglig), SocArXiv (samfunnsvitenskap)
Tidlig deling av preprint via publiseringsplattform eller tidsskrift
Enkelte tidsskrifter og publiseringsplattformer praktiserer fagfellevurdering etter publisering (Post Publication Peer Review). Dette innebærer at den innsendte versjonen av artikkelen (preprint) blir publisert og tilgjengeliggjort med en tydelig merking av at artikkelen foreløpig ikke er fagfellevurdert. Fagfelleskapet inviteres til å bidra inn i vurderingsprosessen. Når fagfellvurderingen og eventuell revisjon av artikkelen er avsluttet og fagfellene har akseptert/godkjent artikkelen vil artikkelen status bli endret til fagfellevurdert og akseptert.
Ved denne typen tidlig deling er det vanlig med åpen fagfellevurdering. Det finnes ulike modeller for åpen fagfellevurdering. Det er vanlig at navnet på fagfellene offentliggjøres underveis eller etter at artikkelen er godkjent. Noen tidsskrift publiserer også en fagfellevurderingsrapport sammen med artikkelen, og i noen tilfeller også korrespondansen mellom forfatter og fagfeller og/eller fagfellene seg imellom.
Publiseringsplattformen F1000Research og tidsskriftet eLife er kjente publiseringskanaler for denne typen tidlig deling.
Alle som mottar finansiering fra EUs rammeprogram Horizon kan publisere gratis i publiseringsplattformen Open Research Europe, som er bygget på samme tidsskriftsplattform som F1000. EU sikrer på den måten at alle som mottar midler fra via Horizon kan praktisere tidlig deling, med åpen fagfellevurdering og gratis åpen tilgang.
Preregistrering
Preregistrering, eller forhåndsregistrering, betyr at man registrerer hypoteser, metoder og/eller analyser av en vitenskapelig studie før den utføres. Dette kan man for eksempel gjør i Open Science Framework.
Preregistrering kan bidra til å forhindre manipulering av forskningsresultater og det øker forskningens transparens. Preregistrering motarbeider praksiser som p-hacking og HARKing.
- P-hacking: Slik fisker forskerne etter resultater (Forskning.no)
- HARKing: Hypothesis After the Results are Known
Registrerte rapporter
Registrerte rapporter (fra engelsk «registered reports») er en måte å publisere forskningsresultater på hvor tidsskriftene har en innledende vurdering før studien har startet. Forskerne sender inn en beskrivelse av studiedesign, hypotese, metode, analyseplan og lignende. Om planen for studien vurderes som tilstrekkelig god vil tidsskriftet garantere at resultatene av studien vil bli publisert, forutsatt at forskerne har fulgt planen.
Åpen fagfellevurdering
Åpen fagfellevurdering er et samlebegrep som kan bety flere ulike ting og en kombinasjon av disse. Det kan innebære at navnene på de som har fagfellevurdert manuskripter blir offentliggjort. Og det kan bety at fagfellevurderingsrapporter blir offentliggjort. Det kan også bety at korrespondanse mellom forfattere, fagfellevurdere og redaksjon/redaktør blir offentliggjort.
Det er flere tidsskrifter som praktiserer dette. Hos noen tidsskrifter kan fagfellene selv velge om navnene deres og fagfellevurderingsrapportene skal offentliggjøres.
Publiseringsplattformen F1000 og Open Research Europe er to eksempler på slike tidsskrift.
Kilder
O’Sullivan, L., Ma, L. and Doran, P. (2021) ‘An Overview of Post-Publication Peer Review’. Scholarly Assessment Reports, 3(1). https://doi.org/10.29024/sar.26.
Schmidt B, Ross-Hellauer T, van Edig X and Moylan EC. (2018). Ten considerations for open peer review. F1000Research, 7:969 https://doi.org/10.12688/f1000research.15334.1
Sætrevik, B. (2017, 4.juli). Replikasjonskrisen. Psykologi. https://psykologtidsskriftet.no/fagessay/2017/07/replikasjonskrisen