Spiseforstyrrelser i idretten - nytt fokus på viktig tema

En doktorgrad fra 2015 om forebygging av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Forfatteren er førsteamanuensis på HINN.

Portrettbilde av Marianne Martinsen inne i et treningsrom

HAR LØSNINGEN: Marianne Martinsens forskning viser oppsiktsvekkende resultatet når det gjelder forebygging av spiseforstyrrelser blant unge idrettsutøvere.

Foto: Tom Gustavsen

Marianne Martinsen var på seminar. Da hun kom opp på hotellrommet på kvelden, satte hun på TV-en. 

Der oppdaget hun at doktorgraden hennes ble diskutert i Debatten på NRK1. 

– Som forsker føler jeg meg først og fremst heldig for at noe så viktig, som jeg har jobbet med i så mange år kommer på dagsordenen, men jeg må si det var litt surrealistisk, forteller Martinsen som i dag jobber på institutt for matematikk, naturfag og kroppsøving i Hamar. 

På TV-en ble det satt søkelys på et program for å forebygge spiseforstyrrelser i idretten som hadde oppsiktsvekkende gode resultater.

Norges Idrettsforbund (NIF) ble stilt spørsmål om hvorfor de ikke hadde tatt i bruk forebyggingsprogrammet som Marianne hadde utarbeidet og testet i doktorgradsarbeidet sitt. 

Oppsiktsvekkende resultater

La oss gå tilbake til februar 2015. 

Marianne Martinsen har akkurat forsvart doktorgraden sin på Norges Idrettshøgskole. Hun får nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for arbeidet sitt og mottar flere forskningspriser som førsteforfatter på artiklene som er en del av doktorgradsarbeidet.

Grunnen er enkel. 

For første gang hadde noen kartlagt forekomsten av spiseforstyrrelser blant gutter og jenter ved alle toppidretts- og skigymnasene i Norge. 

Skjermdump av en sak om spiseforstyrrelser i idretten i Aftenposten
MYE OPPMERKSOMHET: Marianne Martinsens forskning ble omtalt i de fleste store norske medier i 2015. (Faksimile Aftenposten)

Den viste en langt høyere forekomst av spiseforstyrrelser blant toppidrettselevene, sammenlignet med elever ved vanlige videregående skoler.

Og ikke nok med det. 

For første gang var det utviklet og testet et program for å forebygge utvikling av spiseforstyrrelser blant disse elevene. Resultatene av programmet var oppsiktsvekkende. 

– Vi fulgte elevene fra de begynte i 1. klasse til de var ferdig i 3. klasse, og programmet viste seg svært effektivt. På skolene som mottok programmet var det INGEN nye tilfeller av spiseforstyrrelser ett år etter avsluttet intervensjon, sier Marianne.

Til sammenligning utviklet 13 prosent av jentene ved skolene som ikke mottok forebyggingsprogrammet en spiseforstyrrelse i samme periode. 

Siste måling ble gjort ett år etter avsluttet forebyggingsprogram da elevene gikk i 3. klasse. Dermed ga programmet indikasjoner på at tiltakene også kan ha en langtidseffekt.

Fullt mulig å bruke i dag 

Spiseforstyrrelser i idretten har fått stor oppmerksomhet den siste tiden. 

Det har vært debatter i radio og TV, VG har sammen med andre store mediehus satt fokus på dette i en rekke artikler og flere kjente idrettsutøvere har fortalt om hvordan de selv har fått merke hvor vanskelig toppidrettslivet kan være.

Martinsen selv har blitt kontaktet for uttalelser om både forekomst, og hvorfor noen utvikler en spiseforstyrrelse.

Etter Debatten på NRK1 har flere også ønsket hennes uttalelser om hvordan spiseforstyrrelser kan forebygges i idretten og hvorfor forebyggingsprogrammet, som viste seg så effektivt overfor toppidrettselevene, ikke er bygget videre på av NIF. 

NIF mener det de gjør når det gjelder forebygging av spiseforstyrrelser blant de yngste idrettsutøverne i dag, gjennom prosjektet Sunn idrett, fungerer bra. 

Marianne Martinsen med flere stiller spørsmål ved i hvilken grad arbeidet som gjøres forebygger spiseforstyrrelser, og etterlyser dokumentasjon på at tiltakene som gjøres faktisk fungerer.

Skjermdumpbilde av en artikkel om Maren Lundby i NRK
VANSKELIG: Verdens beste kvinnelige skihopper sto fram og fortalte at hun slet med å innfri vektkravene for å kunne prestere på høyeste nivå. (Faksimile NRK)

Det som trengs er at flere samarbeider

Forebyggingsprogrammet er designet til å kunne implementeres i en normal skolehverdag ut ifra de læringsmålene som allerede elevene skal igjennom, og uten å kreve store ekstra ressurser og eksperter utenfra. 

– Jeg er selv også utdannet lærer, og var derfor spesielt opptatt av dette. Tanken er at lærere på disse skolene skal klare dette selv. I en overgangsfase under implementeringen vil de trenge noe hjelp. Her kunne Olympiatoppen og NIF bidratt med sin kompetanse, og vi har jo også mange idrettsutøvere som jeg er sikker på kunne ønsket å bidra i dette arbeidet.

– Er det slik at forebyggingsprogrammet ditt medfører mye ekstra innsats fra skolene og de som jobber der?

– Da dette ble testet ut var det jo i utgangspunktet bare meg, noen ganger sammen med min hovedveileder og en kollega til. Når vi klarte å gjennomføre dette med så få personer, så er jeg sikker på at man får det til i dag også.

Myndighetene har også bidratt med viktige midler til denne forskningen. Marianne mener at de også bør være med på laget for å følge opp sine egne investeringer og bidra til at forebyggende tiltak blir satt i system. 

Har håp om å få til noe

Forebyggingsprogrammet fra doktorgradsarbeidet til Marianne Martinsen ble designet for alle toppidretts- og skigymnasene i Norge, deres elever og trenere/lærer. 

I dag er det flere tusen elever som går på disse skolene og flere hundre trenere. De aller fleste trenerne er i tillegg tilknyttet lag utenfor skolene.

Derfor vil man kunne få en dobbelteffekt av tiltakene de eventuelt deltar i hvis man jobber videre med dette programmet. 

Og det er ingenting annet Marianne Martinsen ønsker seg enn at det skjer. For - målet er felles for alle som jobber med disse utfordringene - forebygge spiseforstyrrelser i idretten.

– Senest denne uka ble jeg kontaktet av en journalist, etter at en tidligere toppidrettselev og landslagsutøver i fotball hadde skrevet et debattinnlegg. Jeg tror dessverre det er alt for mange lignende historier blant våre yngre utøvere, sier Marianne.    

– Har du tro på at forebyggingsprogrammet ditt kommer til å bli innført på bred front på toppidretts- og skigymnasene våre?

– Jeg skulle veldig ønske det! Jeg må også understreke at hvis det finnes et annet program med bedre dokumentert effekt skal ikke jeg være den som sier at man MÅ bruke vårt program. Men – per dags dato kjenner jeg ikke til noe slikt. Jeg håper derfor at det vil bygges videre på det vi alt vet ga effekt gjennom vår treårige forskning, avslutter Marianne Martinsen.

 

Emneord: spiseforstyrrelser, idrett, forebygging Av Ole Martin Ringlund
Publisert 19. nov. 2021 10:51 - Sist endret 19. nov. 2021 14:04