Skal forske på kvinner i skogbruket

Høgskolen i Innlandet er med når man endelig skal finne ut om skogbruket i Norge er en arbeidsplass for alle, eller om kvinnene forlater sektoren når de er ferdig utdannet.  

Skogsmaskin jobber med å felle trær

Skogbruket tar tak og vil finne ut hvorfor kvinner ikke blir i næringen etter endt utdanning (Foto: Silje Ludvigsen)

Høgskolen har sammen med flere andre aktører i skognæringa fått midler til å gjennomføre den unike studien.

Med på laget er blant andre skogeiersamvirket Glommen Mjøsen Skog, organisasjonen Kvinner i skogbruket, Skogbrukets kursinstitutt og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

– Vi skal se på hvordan kvinner trives i skognæringen, sier prosjektleder og førsteamanuensis i skogbruk på Evenstad, Hanne K. Sjølie.

Mannsdominert sektor

Kvinneandelen av ansatte i norsk skognæring antas å være lav, men det er ingen som har konkrete tall på det.

For første gang skal det nå gis svar på hvor mange kvinner som arbeider i skogbruket i forhold til antallet som utdannes, om kvinnene i næringen i større grad enn menn arbeider i offentlig sektor og om kvinner og menn er like tilfredse på arbeidsplassen.

– Vi har en hypotese om at kvinner forlater næringen i mye større grad enn menn. Det er få kvinner som utdannes, og vi tror de ikke føler så stor sosial tilhørighet i skogbruket som menn, sier Sjølie.

Bilde av forsker i skogen
Hanne K. Sjølie på Evenstad er prosjektleder når HINN og skognæringa skal forske på kvinner i skogbruket

Det finnes altså ingen systematiske undersøkelser av kvinners trivsel i norsk skogbruk, men seksualisert sjikane og trakassering av kvinner er dokumentert i svensk skogsektor gjennom #slutavverkat-kampanjen og en vitenskapelig artikkel (Johansson m.fl. 2018).

– Det er ikke gjort en så grundig undersøkelse i Norge før og man aner egentlig ikke hva ståa er, så sånn sett er dette nybrottsarbeid i Norge, sier førsteamanuensisen.

Søker kvinner

Mange aktører i næringen påpeker at de ønsker å rekruttere flere kvinner, men at det er vanskelig.

En av de som merker det er Glommen Mjøsen Skog.  Det er de som har søkt om å få gjennomført dette prosjektet, og som er prosjektets eier. 

Et at Norges største skogeiersamvirker har i dag en kvinneandel på 14 prosent blant de ansatte. De har det siste året satt inn flere tiltak for å øke synligheten av mangfoldet i bedriften og iverksatt fadderordninger ved alle nyansettelser.

– Å få satt økt mangfold skikkelig på dagsorden vil bidra til å ruste bedriften bedre for framtidens krav til vår næring, som vil være annerledes enn det vi er vant til, mener administrerende direktør Gudmund Nordtun i skogeierforeningen.

– Jeg kan ikke se en eneste grunn til at å jobbe i skognæringen ikke er noe som kvinner kan klare like bra som menn. Vi håper prosjektet vil hjelpe oss med å forstå hva vi kan gjøre for å være en attraktiv bransje og arbeidsgiver, og lære mer om hvordan sørge for at kompetansen blir værende hos oss, sier Nordtun.

Bilde av mann i skogen ved skogsmaskin
Administrerende direktør i Glommen Mjøsen Skog, Gudmund Nordtun, ser behovet for å forske på bransjen (Foto: Silje Ludvigsen)

Vil lære av forsvaret

Prosjektet skal bruke NMBUs og Høgskolen i Innlandets registre over uteksaminerte bachelor-, master- og doktorgradskandidater i skogfag de siste 25 årene.

Fra denne populasjonen skal det trekkes et utvalg av fem hele årskull som skal få en spørreundersøkelse. De skal også gjøre noen dybdeintervjuer for å få fram mer informasjon.

Med på laget er Tonje Lauritzen fra HINN, som har forsket på kjønn og likestilling i Forsvaret og idrett. Skognæringen vil kunne lære av hvordan disse sektorene har jobbet for å få flere kvinner til å bli.

– I tillegg til dette skal vi pilotere to ordninger for kvinner, mentorordninger og nettverkssamlinger, for å se om det kan gjøre at kvinner kan trives bedre i næringen, forteller Sjølie.

Viktig for skognæringen

Andelen kvinner som uteksamineres fra skogstudiene i Norge er på cirka 20 prosent. I flere av våre naboland er den vesentlig høyere. Både i Sverige, Finland og Island er kvinneandelen på mellom 26 og 45 prosent, og tallet har vært stabilt over flere år.

– Hvorfor er det viktig å finne ut av dette her?

– Egentlig tenker jeg det er viktigere for skognæringen enn for kvinnene. Skognæringen har nemlig ikke råd til å miste mange gode hoder. Hvis det er sånn at kvinner ikke trives og vil være der, er det svært alvorlig for næringen, sier Hanne.

– Hva skal dette brukes til når dere er ferdig?

– Hvis vi får støtte for hypotesene våre, vil det vise at næringen har en vei å gå. Vi forventer at det vil være interessant for hele næringen at de får noe de kan bruke til å forbedre seg og til å sette inn tiltak. Uansett er jeg sikker på at det kommer mye nyttig kunnskap om skognæringen som arbeidsplass, avslutter Sjølie.

Prosjektet har fått 1,35 millioner kroner i tilskudd fra Innlandet fylkeskommune, Skogbrukets Utviklingsfond og Verdiskapingsfondet, og skal være ferdig 1. november i 2022.

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 19. aug. 2021 10:02