Selv med nedgang i folketallet kan livet på bygda være godt

Folketallet stuper i mange norske bygder. Det å lykkes i slike kommuner er noe helt annet enn å bli flere, mener Ulla Higdem.

Portrett av forsker Ulla Higdem

Ulla Higdem er del av en gruppe forskere som skal se nærmere på utvikling i kommuner der folketallet har sunket over tid (Foto: Høgskolen i Innlandet)

140 kommuner i Norge er forventet å få færre innbyggere, ifølge en regional befolkningsframskriving Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i fjor høst.

– Det vil lønne seg for kommuner med nedgang i folketallet å tenke realistisk på hva som er gode samfunn selv om folketallet synker. Bruk heller ressurser på å gjøre det bra for de som allerede bor der, enn på å lokke folk dit, sier professoren som vil tenke nytt i distriktspolitikken, Ulla Higdem.

Higdem har forsket mye på norsk lokal og regional samfunnsplanlegging og politikk. Nå er hun del av en gruppe forskere som har fått et forprosjekt der de skal sette et fornyet søkelys på politikkutvikling og se om det kan være lurt med nye modeller for planlegging der folketallet har sunket over tid.

– Jeg tror denne forskninga vil være nyttig for kommune-Norge, er den klare meldingen fra professoren.

Vil bidra og hjelpe

Ulla Higdem bor i Lillehammer ved inngangen til Gudbrandsdalen og midt i en region i landet som er blant de som sliter aller mest med folkenedgang – nemlig Innlandet.

Halvparten av norske kommuner har hatt synkende folketallsutvikling over lengre tid, men de kommunene som vil oppleve størst nedgang fremover, er typisk innlandskommuner, kommuner langs svenskegrensa og kommuner nord i Trøndelag og i Nord-Norge, ifølge SSB.

Oversiktsbilde av et skoglandskap med tåke og rød himmel
Mange norske bygder har vedvarende nedgang i folketallet. Og den vil fortsette (Illustrasjonsbilde Colourbox)

I Innlandet har 30 av 46 kommuner hatt vedvarende nedgang i folketallet i 20– 25 år.

– Er det viktig for slike kommuner å planlegge at folketallet kommer til å gå nedover?

– Ja, den forestillingen vi pleier å ha, er at det kun er i samfunn i vekst hvor det er bra, men det kan være bra der folketallet går ned også. Og da må vi tenke hvordan slike samfunn kan være gode. Økning i folketallet er ikke noe mål på om kommunen lykkes i plan- og utviklingsarbeid, forteller Higdem.

Valgkampen foran høstens Stortingsvalg er godt i gang og mange mener distriktspolitikk vil stå sentralt i månedene som kommer. Higdem er fullt klar over at den debatten de mener norske kommuner nå må ta, er vanskelig.

– Vi skjønner veldig godt at dette er krevende, men samtidig mener vi det er nødvendig å tenke nytt. Vi vil ikke sitte på vår høye hest i denne saken, men være med å bidra og hjelpe til.

Bærekraftige bygder

Vi hører titt og ofte om kommuner som tar i bruk utradisjonelle midler, stor kreativitet og mye ressurser på å lokke folk tilbake til bygda de kommer fra. Kommuner har reist inn til storbyen med lovnad om gratis tomter, sletting av boliglån og kontorplass med utsikt til fjellet som lokkemiddel.

– Nåværende politikk- og planleggingspraksiser har i for liten grad turt, evnet eller villet forholde seg til sannsynlige utviklingsbaner, sier Higdem.

Hun og kollegaene hennes har tidligere gått igjennom kommuneplandokumenter som viser at langvarig folketallsnedgang i liten grad er lagt til grunn som en forutsetning for planlegging og politikkutforming.

– Normalen er gjerne først å diskutere alle negative konsekvenser med en svekket fast bosetting, for deretter å utvikle mål og strategier for å snu folketallsnedgang til oppgang, sier Ulla Higdem.

Professoren mener det overordnede siktemålet for realistisk planlegging bør være å utvikle bærekraftige samfunn til tross for stor sannsynlighet for fortsatt nedgang i den faste bosettingen.

– I prosjektet vårt danner synkende eller lavt folketall utgangspunktet for kommunens planlegging, forteller Higdem.

Håp, tross nedgang

Ifølge forskerne er det logisk at mange kommuner prioriterer å bruke mye tid og ressurser på å få folk tilbake til bygda. Holdningen er at det bare er i samfunn i vekst det er trivelig å virke og bo.

– Det er politisk rasjonelt å markere politisk og planfaglig optimisme gjennom å proklamere at nedgang skal stanses og helst snus til oppgang. Forsknings-, utviklings- og innovasjonsaktiviteter har gitt mest oppmerksomhet til strategier for vekst, internasjonalt og nasjonalt, sier Higdem.

– Er det å «gi opp» å få stanset folketallsnedgangen en kapitulasjon?

– Selvsagt ikke, snarere er det tvert imot. Fra innovasjonsforskningen vet vi at en nødvendig forutsetning for nytenkning i krisesituasjoner er en ærlig situasjonserkjennelse. Et feil utgangspunkt vil kunne medføre strategier og tiltak som ikke treffer, og mye offentlig og privat energi og ressurser kan gå til spille i feilslåtte satsinger, sier Higdem.

Og - hvis norske kommuner snur seg litt rundt og lager seg strategier for å beholde og videreutvikle gode samfunn, tross dystre befolkningstall, kan det også virke attraktivt på folk som kanskje ønsker seg tilbake.

– Kommunene som har nedgang, kan jo også være attraktive for folk som ønsker mer av det rurale livet. Det vil det alltid være selv om du ikke kan snu folketallsutviklingen, sier professoren.

  • Om prosjektet: Forprosjektet har fått støtte av Regionalt Forskningsfond Innlandet og har navnet "Realistisk planlegging - samfunnsplanlegging i områder med vedvarende folketallsnedgang". Der arbeider de sammen med Innlands-kommunene Engerdal og Vestre Slidre, samt  Innlandet fylkeskommune. Gruppa består av førsteamanuensis Aksel Hagen (prosjektleder), professor Ulla Higdem, Trude Hella Eide (leder  Kompetansesenter for Offentlig Innovasjon, KOI), forsker Nora Warhuus Samuelsen ( ØF- instituttet), professor Kjell Overvaag ( UiA).

 

Av Ole Martin Ringlund
Publisert 19. aug. 2021 10:12